Asmund Kristoffersen (A):
Dagbladet
søndag 22. februar 1998 omtaler 11-åring med anoreksi som er for ung til å
få hjelp i sitt hjemfylke Akershus, mens hun kunne fått det om hun hadde
bodd i Oslo. Dette synes å være urimelige forskjeller, kanskje også et
spørsmål om liv og død.
Hva vil statsråden gjøre med disse
forholdene?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Fylkeskommunen har ansvar for å etablere et forsvarlig tilbud til ulike
pasientgrupper, herunder tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser.
Verken fylkesgrenser eller alder er til hinder for at pasienter kan få
behandling i et annet fylke, dersom hjemfylket ikke er i stand til å gi
adekvat behandling. Gjestepasientordningen skal sikre at pasienter kan få
behandling i annet fylke der det er ledig kapasitet. Tilbudene til barn,
unge og voksne med lettere og alvorlige spiseforstyrrelser varierer på
landsbasis. I den aktuelle saken er det knapphet på kapasitet innenfor
barne- og ungdomspsykiatrien i Akershus og mangel på ledige
behandlingsplasser i Oslo som er årsak til den vanskelige situasjonen som
oppstod.
Ifølge opplysninger fra Akershus
fylkeskommune gikk pasienten til behandling ved Folloklinikken, barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og måtte i januar innlegges i
barneavdelingen ved Sentralsykehuset i Akershus, som gav nødvendig somatisk
behandling med etterfølgende oppfølging og somatiske kontroller. Det ble
søkt om plass for pasienten ved egnet institusjon, uten at dette lyktes.
Etter utskrivning har pasienten fortsatt fått behandling ved Folloklinikken,
men måtte på ny bli innlagt ved barneavdelingen ved Sentralsykehuset i
Akershus for somatisk behandling. Hun følges også opp av Folloklinikken på
Sentralsykehuset.
Det dreier seg her om et barn som i en
tid har lidd av en meget alvorlig sykdom, som vi vet kan ha tragisk utgang.
Det er et helsevesens soleklare plikt å stille raskt og besluttsomt opp,
selv om behandlingsresultatene med dagens metoder dessverre ikke er så gode
som vi skulle ønske. Ifølge fylkeslegen i Akershus gir barneavdelingen ved
Sentralsykehuset i Akershus et forsvarlig somatisk tilbud til pasienten og
hennes familie. Barne- og ungdomspsykiatrien i fylket er en begrensende
faktor. Fylkeslegen har iverksatt undersøkelse om forholdene omkring barne-
og ungdomspsykiatrien i Akershus med særlig henblikk på om det foreligger
brudd på øyeblikkelig hjelp-plikten eller andre forsvarlighetskrav.
Stortinget har økt bevilgningene til
psykiatrien, og videre utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien er
prioritert. Statens helsetilsyn skal i løpet av våren 1998 lage forslag til
plan for å øke behandlingskapasitet og kompetanse rettet mot mennesker med
spiseforstyrrelser, som skal godkjennes av departementet. Helsetilsynet er
tildelt 3 mill. kr til utarbeidelse og oppfølging av godkjent plan. Som en
del av planen vil det bli foreslått tiltak for å heve kompetansen til
personell som arbeider med eller kommer til å arbeide med pasienter med
spiseforstyrrelser. I forslagene til kompetansehevende tiltak vil
avdelinger og poliklinikker for pediatri, indremedisin, voksen- og
barnepsykiatri bli omtalt. Planen vil omtale
fylkeskommunenes/institusjonenes ansvar for å etablere forsvarlig tilbud til
mennesker med spiseforstyrrelser. Det tas videre sikte på å starte opp
program for heving av kompetansen innenfor feltet spiseforstyrrelser til
personell i kommunenes helse- og sosialtjeneste høsten 1998. Kompetansen
innenfor kommunehelsetjenesten og skolen er også avgjørende for å kunne
fange opp mennesker som står i fare for å utvikle eller har utviklet
spiseforstyrrelser. Regjeringen har spesielt understreket dette i
statsbudsjettet for 1998.
Asmund Kristoffersen (A):
I
St.meld.nr.25 (1996-1997)
om åpenhet og helhet, som omhandler psykiatriske lidelser, ble det
godtgjort at det ikke fantes gode undersøkelser for omfanget av
spiseforstyrrelser, men at det i anslag som er gitt, opereres med tall på
rundt 25.000-30.000 unge mellom 15 og 25 år som har spiseforstyrrelser.
Jeg syns det var veldig gledelige
tiltak helseministeren varslet i den nærmeste tiden fremover - det
understreker jeg som veldig positivt. Jeg har i tilleggsspørsmålet lyst til
å spørre om det i de planene som Regjeringen har, er rettet spesielle tiltak
mot det vi nå har hørt om - unge med spiseforstyrrelser i idrettsmiljøet, og
da selvfølgelig også i skolen. Er det slik at en i den tiltakspakken som
måtte komme, har særlig oppmerksomhet rettet mot disse gruppene, altså skole
og idrett?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Som jeg
sa i mitt første svar, er nettopp kompetansen og oppmerksomheten i skolen
viktig både for å fange opp slike problemer som kan være under utvikling, og
for å vite hvordan en skal håndtere problemer som er oppstått. Jeg syns det
må være selvsagt at en i dette planarbeidet arbeider målrettet inn mot
ungdomsmiljøer hvor dette er et særlig problem. Med de opplysninger og
synspunkter som er kommet til uttrykk i massemedia den siste tiden når det
gjelder disse utfordringene innenfor idrettsmiljøet, vil jeg finne det
naturlig at våre fagfolk har oppmerksomheten rettet også mot det feltet.