Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«Høy rente, valutauro, mindre
innenlands aktivitet, mer papirarbeid og lengre saksbehandlingstid
etter de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven skaper usikkerhet
og manglende inntjening i trelastbransjen. Usikkerheten om virkningen
av konjunkturavgiften virker i samme retning.
På hvilken måte vil statsråden
gjenopprette tilliten i bransjen, slik at en av våre viktigste
eksportnæringer kan føle at de arbeider under
forutsigbare rammebetingelser?»
Statsråd Gudmund Restad: I samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 1998 foreslår
Regjeringen at en konjunkturavgift på 5 pst. på investeringer
i nye bygg og anlegg regelfestes. Avgiften vil bli vurdert løpende
i lys av konjunktursituasjonen.
Kronen har de siste månedene vært
utsatt for et betydelig press i valutamarkedet. Dette må bl.a.
ses i sammenheng med den lave oljeprisen og de økonomiske
problemene i Asia, Latin-Amerika og Russland, som har svekket viktige
eksportmarkeder.
For å motvirke fallet i kronekursen
har Norges Bank økt det kortsiktige rentenivået.
Den norske tremåneders pengemarkedsrenten var 27. oktober
7,7 pst. Det var om lag 3 prosentenheter over ecu-renten.
Inntil midten av mai i år lå den norske pengemarkedsrenten
noe i underkant av ecu-renten. Siden midten av oktober har kronen styrket
seg med om lag 5 pst. mot ecu-indeksen.
Regjeringen har lagt fram forslag til et stramt
statsbudsjett for 1999, slik situasjonen krever. Et stramt budsjett
reduserer usikkerheten knyttet til utviklingen i norsk økonomi
og legger til rette for en normalisering av kronekursen og en lavere
rente. Jeg har tillit til at Stortinget vil vedta et budsjett som
er tilstrekkelig stramt, slik at rentene kan gå ned igjen.
Det vil være til fordel for både trelastbransjen
og andre deler av næringslivet.
Bjørn Hernæs (H): Vi har to store, nærmest evigvarende,
ressurser å øse av i Norge, nemlig fisken i havet og
trærne som vokser i skogen. Det viser seg alltid at når det
gjelder fisk og fiskerinæring, er interessen i Stortinget
meget stor, men når det gjelder skogbruksnæringen, er
det påfallende mindre interesse. Det ser vi f.eks. rent antallsmessig
i dagens spørretime også. Statsråden
gir et vagt svar på de ønskene som nå ligger
fra hele skogbruksnæringen, inklusive trelastbransjen,
om å få tilliten tilbake, slik at de kan vite
hvilke forhold de arbeider under på lengre sikt.
Konjunkturavgiften berører i hvert
fall indirekte også trelastbransjen. Det samme gjør
den lave nasjonale etterspørselen, som særlig
blir berørt av en frykt for at det kommer en ny konjunkturavgift.
Jeg vil be statsråden vurdere en gang til: Kan han ikke
nå sende ut et signal til en trengt bransje om at konjunkturavgiften
i hvert fall vil bli vurdert lagt til side?
Statsråd Gudmund Restad: Det ligger jo i navnet konjunkturavgift at
det er en avgift som skal virke når man har slike konjunkturer
som man har hatt til nå. Men som vi både har skrevet
i nasjonalbudsjettet og som jeg har signalisert, bl.a. da jeg la
fram statsbudsjettet for en tre ukers tid siden, vil denne avgiften
bli kontinuerlig vurdert ut fra konjunktursituasjonen. Alt tyder
på at man vil få lavere investeringer neste år,
men det er usikkerhet om hvor mye lavere de blir. Men som sagt,
avgiften vil bli vurdert.
Når det gjelder etterspørselen
innenlands, vil jeg peke på at Regjeringen foreslår
f.eks. å øke Husbankens rammer fra 8 milliarder
kr i år til 9 milliarder kr neste år. Det går
Regjeringen ut fra vil medføre at aktiviteten på boligbyggemarkedet
vil bli noe større enn den har vært med de rammene
som har vært gjeldende i 1998.
Bjørn Hernæs (H): Statsråden snakker nesten som om
han ikke er klar over at tiden fra en konjunkturavgift igangsettes
og til den får virkninger i så langsiktige næringer
som trelastbransjen og byggebransjen, i hvert fall er et år,
sannsynligvis lenger. Så hvis man skal vurdere situasjonen
løpende, slik at katastrofen eller nedgangen har funnet
sted før statsråden er villig til å vurdere
om man skal gjøre noe med konjunkturavgiften, ja da er
det for sent. Da er katastrofen allerede skjedd. Derfor vil jeg nok
en gang sterkt oppfordre Regjeringen til å gi et signal
om at den vil se bort fra konjunkturavgiften for å stimulere
innenlandsk etterspørsel.
Så bare kort til spørsmålet
om et stramt budsjett. Det er jo nok en gang en av de usikkerhetene
som skapes fordi Regjeringen ikke er villig til å signalisere
hvilken side den vil velge i den økonomiske politikken.
Jeg kan forsikre statsråden om at hvis Regjeringen nå har
bestemt seg for å samarbeide med Høyre, vil det
ikke bli noe problem med et stramt statsbudsjett.
Statsråd Gudmund Restad: I hvert fall så langt er det største
problemet i norsk økonomi at det er for stort press særlig
på arbeidsmarkedet. Som jeg sa i mitt forrige svar, antar
vi at innenfor deler av økonomien, f.eks når det
gjelder investeringer, vil nok presset avta, men det er usikkert
hvor mye.
Jeg vil også minne om at den konjunkturavgiften
som Regjeringen nå foreslår regelfestet, er en
oppfølging av stortingsflertallets vedtak i vår – hvor
også Høyre var en del av flertallet – om å pålegge
Regjeringen å innføre en slik avgift. Jeg kan
ikke si mer enn det jeg har sagt, og håper at det blir
forstått på riktig måte når
jeg sier at vi vil vurdere denne konjunkturavgiften fortløpende.
Hvis man får et så brått fall som de
største pessimistene kanskje forestiller seg når
det gjelder investeringer, vil selvfølgelig muligheten
for å få gjort noe med avgiften bli større.
Men foreløpig vil den bli innført i tråd
med stortingsflertallets pålegg til Regjeringen.