Aud Gaundal (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til sosialministeren:
«I den senere tid er det kommet frem
at antall bostedsløse i Oslo har økt i løpet
av det siste året. Dessverre viser det seg at det er svært
unge mennesker som representerer den største økningen.
Problemene er sammensatte, fordi disse menneskene som oftest både
har rusproblemer, mangler arbeid og sist, men ikke minst mangler
en plass å bo.
Hvilke helhetlige tiltak kan Regjeringen tenke
seg å sette i verk, eventuelt i samarbeid med Oslo kommune, for å gjøre
noe med denne utviklingen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Som representanten Gaundal seier, er det samansette
grunnar til at folk blir bustadlause. Dette gjer at det krevst både
ulike hjelpetiltak og ei heilskapleg tilnærming
til problema.
Etter at eg hadde invitert byråd Erling
Lae i Oslo kommune, hadde vi i går møte om fleire
emne, m.a. situasjonen for bustadlause i hovudstaden. Han orienterte
då om dei planane kommunen har for å møta
problema for dei bustadlause. Mellom anna vil byrådet i
Oslo fremja «sosialt boligprogram» for bystyret
i nær framtid.
Eg vil understreka at Regjeringa sin politikk
rettar søkjelyset like sterkt mot bustadlause
i alle kommunar.
Ein bustadpolitikk der bustadpolitiske verkemiddel blir
sette i samanheng med sosialpolitiske verkemiddel, er generelt sett
viktig om levekåra for dei svakaste i samfunnet skal kunne
betrast. Eg minner om at Regjeringa våren 1998 la fram
ei stortingsmelding om bustadetablering for unge og vanskelegstilte,
St. meld. nr. 49 for 1997-98. Her er det peikt
på at kommunane må laga lokale handlingsplanar
som grunnlag for ein heilskapleg politikk for dei som har problem
på bustadmarknaden, ikkje minst dei bustadlause. I meldinga
blir det òg varsla at kommunane må nytta Husbanken
sin kunnskap og stimuleringstilskot når det gjeld å utvikla
desse planane. Husbanken kan på grunnlag av desse planane
meir effektivt gje tilskot og rimelege lån slik at ein
kan få fleire butilbod for vanskelegstilte. Stortingsmeldinga
blir handsama av Stortinget i februar 1999.
Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg gått
gjennom situasjonen for vanskelegstilte på bustadmarknaden
i Oslo med kommunen for å kartleggja problema.
Det synest framleis å vera behov for å styrkja
hjelpeapparatet i ein del kommunar, slik at dei kan handtera problemet
med bustadlause på ein god måte generelt og i høve
til den einskilde. Vi har dette året sett i verk ein handlingsplan
for sosialtenesta si 1.-lineteneste, der eit hovudmål er å heva
kvaliteten og kompetansen i sosialtenesta sitt arbeid
med klientar med samansette behov. Dette gjeld ikkje minst personar
som misbrukar rusmiddel og har psykiske lidingar.
Eg vil òg visa til at vi nyleg har
lagt fram ei stortingsmelding om rehabilitering, som har fått
overskrifta «Ansvar og meistring Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk»,
St. meld. nr. 21 for 1998-99. Her legg
Regjeringa m.a. stor vekt på at det skal lagast heilskaplege
individuelle planar for personar som treng det. Utarbeiding av slike
individuelle planar vil generelt sett òg kunna vera eit
viktig tiltak for å førebyggja at den einskilde
blir bustadlaus.
Personar utan bustad vil ofte vera blant dei
aller dårlegast stilte i Noreg. Det er difor særleg
viktig å setja søkjelyset på situasjonen
deira. Regjeringa vil ta opp nettopp levekåra for dei bustadlause
i meldinga om utjamning i levekår som etter planen skal
leggjast fram for Stortinget i vårsesjonen. Vi tar der
sikte på ein brei gjennomgang av aktuelle tiltak som kan
medverka til å førebyggja og minska bustadløyseproblemet.
Vi vil m.a. sjå på tiltak som kan betra buevna.
Asmund Kristoffersen hadde
her overtatt presidentplassen.
Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Fra Frelsesarmeen påpekes det at det
har etablert seg mer eller mindre en fast gruppe sirkulasjonsbrukere
på ca. 100 personer som går inn og ut av botilbud
og behandlingsapparatet. Et spørsmål er derfor
om det er mulig å etablere mer smidige behandlingsordninger,
særlig for de gamle rusmisbrukerne, slik at en i større
grad kan konsentrere arbeidet om de unge.
Det er også behov for lavterskeltilbud
med bakgrunn i at en del har gjort det umulig for seg å få botilbud
over tid og derfor ikke har adgang til aktuelle botilbud i Oslo, og
at de etter hvert har etablert seg på svartelister.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Er dette en gruppe som Oslo kommune anser seg ferdig med? Bør
det ikke være muligheter for å få et
annet tilbud? Det kan ikke være slik at svartelisting skal
gjelde for all framtid for disse menneskene. Hvilke lavterskeltilbud
mener statsråden det er mulig å lage, vinteren
kan bli kald og lang for en del av de bostedsløse.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Representanten Gaundal tar opp eit viktig,
men òg vanskeleg spørsmål. Her finst
ikkje enkle løysingar, men det er svært viktig å drøfta
ulike tiltak.
Eg er glad for at situasjonen for dei bustadlause
er på dagsordenen i mange kommunar, òg i Oslo
kommune. Byråd Erling Lae opplyste til meg i går
at dei har eit tett samarbeid med Frelsesarmeen. Og det er all grunn
til å rosa det engasjementet som Frelsesarmeen har på dette området
og òg den avlastinga og det verdifulle supplementet som
dei er til det det offentlege kan tilby.
Oslo kommune må kanskje svara for
seg sjølv, men så langt eg kjenner til, så ser
dei seg ikkje ferdige med spørsmålet. Dei har
ein akuttberedskap, og dei har ledige rom pr. dato. Og eg kjem til å fylgja
dette nøye framover.