Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Gunn Karin Gjul til miljøvernministeren,
vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Fritaket for elavgift på elkjeler
ble opphevet fra 1. januar 1999. Et slikt fritak vil gjøre
det lønnsommere å fyre med olje framfor elektrisitet
i sentralvarmekjeler. Basert på tidligere års
erfaringer vil rundt 2 TWh gå over fra elektrisitet til
olje. Dette innebærer en økning av CO2-utslippene
med 600 000 tonn, som tilsvarer 1,6 pst. økning i forhold
til 1997-nivå.
Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at CO2- utslippene øker som en følge
av denne omleggingen?»
Statsråd Gudmund Restad: Premissene for fritaket for avgift på elektrisk
kraft levert til brukere med elektrokjeler har endret seg siden
det ble innført i 1971.
Ved at svovelinnholdet i fyringsoljen er kraftig
redusert, gir den oljen som brukes i elektrokjeler, ikke lenger så store
svovelutslipp som da fritaket ble innført. Miljømessig
har fritaket i dag vel så stor interesse i forhold til det
totale energiforbruket, bruk av alternative energikilder
og utslippene av CO2. Fritaket bidrog til å favorisere
bruken av elkraft framfor biobrensel i kjelene. En viktig grunn
til å fjerne fritaket var å stimulere til bruk
av alternative energikilder.
I tillegg kan fritaket i seg selv ha ført
til økt etterspørsel etter elektrisk kraft også i
perioden hvor kraftetterspørselen for øvrig var
høy. Fritaket kan ha bidratt til økt nettoimport
av kraft. Dersom opphevelse av fritaket skulle øke CO2-utslippene,
bør dette møtes med skjerpende klimavirkemidler
som er mer treffsikre enn et fritak for elavgift. En annen grunn
til å ta bort dette fritaket er at det var vanskelig å praktisere,
og at det virket urimelig overfor abonnenter som måtte
betale full avgift.
Representanten Gjul viser til tidligere års
erfaringer og legger til grunn at rundt 2 TWh av elektrisitetsforbruket
vil bli erstattet med olje. Dette anslaget kan synes høyt,
særlig sett i lys av at industrien fortsatt vil være
fritatt for elavgift. Industriens fritak betyr at under halvparten
av elektrisitetsforbruket i elektrokjelene nå blir omfattet
av elavgiften. I perioden 1993-1996 lå forbruket utenom
industrien på vel 3 TWh i gjennomsnitt.
I hvilken grad en går over fra bruk
av elektrisitet til fyringsolje i elektrokjeler avhenger av de tekniske
begrensningene ved kjelene og prisene på de respektive produktene.
Mange av kjelene, særlig de mindre, kan bare bruke lett
fyringsolje, som er vesentlig dyrere enn tung olje. De store kjelene
brukes hovedsakelig av industrien og har fremdeles avgiftsfritak.
Basert på oljeselskapenes listepriser kan det se ut til
at prisene på fyringsolje ikke avviker mye fra prisen på elektrisitet
for tiden. Ved kjøp av små mengder fyringsparafin
vil prisen være noe høyere enn for elektrisitet.
Ved kjøp av store kvanta kan det være motsatt.
Dette prisforholdet vil imidlertid kunne endre seg mye over tid
som følge av store svingninger i prisene på uprioritert
kraft.
Både prisen på olje og prisen
på elektrisitet er i dag historisk sett lav, og det er
usikkert hvordan de vil utvikle seg. Det er derfor ikke
opplagt at vi vil få en stor overgang fra bruk av elektrisitet
til olje.
Regjeringen la opp til innføring av
en grunnavgift på fyringsolje i forrige statsbudsjett.
Grunnavgiften ble foreslått innført bl.a. for å motvirke
en vesentlig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje,
men forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. Regjeringen vil vurdere utviklingen
av bruken av fyringsolje gjennom 1999 og vurdere om det er behov
for å innføre en grunnavgift på fyringsolje.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker finansministeren for svaret. Jeg
er enig i hans analyse, at det å fjerne fritaket for elavgift
på elkjeler nok kan bidra til at vi får ned elforbruket.
Et sånt fritak for elavgift kan i seg sjøl være positivt
hvis det bidrar til at man går over til mer miljøvennlige
energiformer. Men så lenge dette tiltaket ikke er satt
i sammenheng med overgang til etablering av varmepumper og bioenergi,
får det sånne virkninger som jeg har skissert
i spørsmålet mitt. Hvor store virkninger det vil
få, er litt usikkert. Men det er ingen tvil om at når konkurranseforholdet
mellom olje og elektrisitet blir til fordel for olje, får
man en økt overgang til olje.
I forbindelse med oppfølgingen av
Kyoto-avtalen ønsker flertallet å trappe ned oljefyringen
samtidig som vi ønsker at det blir faset inn en overgang
til bioenergi og varmepumper. Vi vet at oljefyringen i dag dekker
10-15 pst. av det stasjonære energiforbruket (presidenten klubber).
Kan jeg få stille et spørsmål til ministeren?
Presidenten: Nei, presidenten mener at dette
skal man greie innenfor den oppsatte taletiden. Dette til ettertanke.
Statsråd Gudmund Restad: Det blir ikke så lett å gjette
hva representanten Gjul hadde tenkt å spørre om.
Presidenten: Hun får en sjanse til.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg setter pris på at Gunn Karin Gjul
har et miljøengasjement. Det har jeg merket meg i lang
tid. Men jeg er ikke så sikker på om en begrensning
av CO2-utslippene, som jo er et hovedpoeng her, skal skje ved at
man stimulerer til mest mulig bruk av el. Vi vet jo at det i perioder
er underskudd på el i Norge, og at man må importere
mye av elkraften, og vi vet at en del av den produksjonen slett
ikke er særlig miljøvennlig. Så det
spørs hva som er mest miljøvennlig, å bruke
olje eller å bruke importert el.
Jeg mener også at hvis man vil få ned
CO2-utslippene mest mulig – og det vil man –er
det mer hensiktsmessig å bruke de klimapolitiske virkemidlene,
først og fremst CO2-avgiften, for å oppnå dette,
og også, som Gunn Karin Gjul var inne på,
stimulere til utnyttelse av andre alternative energikilder.
Gunn Karin Gjul (A): Jeg skal prøve å bruke tida
mi godt, sånn at jeg får stilt et oppfølgingsspørsmål
til statsråden: Vil statsråden og Regjeringa komme
tilbake med en nedtrappingsplan når det gjelder bruk av
oljefyring, i tråd med Stortingets intensjon, for å bidra
til å redusere utslippene av klimagassen CO2? Og vil man
komme tilbake med det bl.a. i forbindelse med oppfølgingen
av Energilovutvalgets innstilling?
Statsråd Gudmund Restad: For at det ikke skal feste seg en misforståelse
om at dette er en kamp mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene,
vil jeg minne om at også Arbeiderpartiet stemte for å fjerne
elavgiftsfritaket for elektrokjeler. Så kan man selvfølgelig
i ettertid komme til at det kanskje har større virkninger
enn man tenkte på i farten. Men jeg tror at Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene har felles interesse av å få redusert
klimagassutslippene, CO2-utslippene.
Som jeg sa til slutt i mitt innlegg, vil vi
følge utviklingen når det gjelder bruken av fyringsolje
gjennom 1999 og eventuelt vurdere å komme tilbake med forslag
om en grunnavgift som gjør prisen på olje høyere
og forbruket kanskje mindre. Et slikt forslag ble fremmet av Regjeringen,
men fikk ikke flertall i Stortinget. Det er kanskje større
muligheter hvis vi skulle komme tilbake med dette forslaget senere.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
11.