Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gunn Karin Gjul til miljøvernministeren, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Fritaket for elavgift på elkjeler ble opphevet fra 1. januar 1999. Et slikt fritak vil gjøre det lønnsommere å fyre med olje framfor elektrisitet i sentralvarmekjeler. Basert på tidligere års erfaringer vil rundt 2 TWh gå over fra elektrisitet til olje. Dette innebærer en økning av CO2-utslippene med 600 000 tonn, som tilsvarer 1,6 pst. økning i forhold til 1997-nivå.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at CO2- utslippene øker som en følge av denne omleggingen?»

Statsråd Gudmund Restad: Premissene for fritaket for avgift på elektrisk kraft levert til brukere med elektrokjeler har endret seg siden det ble innført i 1971.

Ved at svovelinnholdet i fyringsoljen er kraftig redusert, gir den oljen som brukes i elektrokjeler, ikke lenger så store svovelutslipp som da fritaket ble innført. Miljømessig har fritaket i dag vel så stor interesse i forhold til det totale energiforbruket, bruk av alternative energikilder og utslippene av CO2. Fritaket bidrog til å favorisere bruken av elkraft framfor biobrensel i kjelene. En viktig grunn til å fjerne fritaket var å stimulere til bruk av alternative energikilder.

I tillegg kan fritaket i seg selv ha ført til økt etterspørsel etter elektrisk kraft også i perioden hvor kraftetterspørselen for øvrig var høy. Fritaket kan ha bidratt til økt nettoimport av kraft. Dersom opphevelse av fritaket skulle øke CO2-utslippene, bør dette møtes med skjerpende klimavirkemidler som er mer treffsikre enn et fritak for elavgift. En annen grunn til å ta bort dette fritaket er at det var vanskelig å praktisere, og at det virket urimelig overfor abonnenter som måtte betale full avgift.

Representanten Gjul viser til tidligere års erfaringer og legger til grunn at rundt 2 TWh av elektrisitetsforbruket vil bli erstattet med olje. Dette anslaget kan synes høyt, særlig sett i lys av at industrien fortsatt vil være fritatt for elavgift. Industriens fritak betyr at under halvparten av elektrisitetsforbruket i elektrokjelene nå blir omfattet av elavgiften. I perioden 1993-1996 lå forbruket utenom industrien på vel 3 TWh i gjennomsnitt.

I hvilken grad en går over fra bruk av elektrisitet til fyringsolje i elektrokjeler avhenger av de tekniske begrensningene ved kjelene og prisene på de respektive produktene. Mange av kjelene, særlig de mindre, kan bare bruke lett fyringsolje, som er vesentlig dyrere enn tung olje. De store kjelene brukes hovedsakelig av industrien og har fremdeles avgiftsfritak. Basert på oljeselskapenes listepriser kan det se ut til at prisene på fyringsolje ikke avviker mye fra prisen på elektrisitet for tiden. Ved kjøp av små mengder fyringsparafin vil prisen være noe høyere enn for elektrisitet. Ved kjøp av store kvanta kan det være motsatt. Dette prisforholdet vil imidlertid kunne endre seg mye over tid som følge av store svingninger i prisene på uprioritert kraft.

Både prisen på olje og prisen på elektrisitet er i dag historisk sett lav, og det er usikkert hvordan de vil utvikle seg. Det er derfor ikke opplagt at vi vil få en stor overgang fra bruk av elektrisitet til olje.

Regjeringen la opp til innføring av en grunnavgift på fyringsolje i forrige statsbudsjett. Grunnavgiften ble foreslått innført bl.a. for å motvirke en vesentlig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje, men forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. Regjeringen vil vurdere utviklingen av bruken av fyringsolje gjennom 1999 og vurdere om det er behov for å innføre en grunnavgift på fyringsolje.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker finansministeren for svaret. Jeg er enig i hans analyse, at det å fjerne fritaket for elavgift på elkjeler nok kan bidra til at vi får ned elforbruket. Et sånt fritak for elavgift kan i seg sjøl være positivt hvis det bidrar til at man går over til mer miljøvennlige energiformer. Men så lenge dette tiltaket ikke er satt i sammenheng med overgang til etablering av varmepumper og bioenergi, får det sånne virkninger som jeg har skissert i spørsmålet mitt. Hvor store virkninger det vil få, er litt usikkert. Men det er ingen tvil om at når konkurranseforholdet mellom olje og elektrisitet blir til fordel for olje, får man en økt overgang til olje.

I forbindelse med oppfølgingen av Kyoto-avtalen ønsker flertallet å trappe ned oljefyringen samtidig som vi ønsker at det blir faset inn en overgang til bioenergi og varmepumper. Vi vet at oljefyringen i dag dekker 10-15 pst. av det stasjonære energiforbruket (presidenten klubber). Kan jeg få stille et spørsmål til ministeren?

Presidenten: Nei, presidenten mener at dette skal man greie innenfor den oppsatte taletiden. Dette til ettertanke.

Statsråd Gudmund Restad: Det blir ikke så lett å gjette hva representanten Gjul hadde tenkt å spørre om.

Presidenten: Hun får en sjanse til.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg setter pris på at Gunn Karin Gjul har et miljøengasjement. Det har jeg merket meg i lang tid. Men jeg er ikke så sikker på om en begrensning av CO2-utslippene, som jo er et hovedpoeng her, skal skje ved at man stimulerer til mest mulig bruk av el. Vi vet jo at det i perioder er underskudd på el i Norge, og at man må importere mye av elkraften, og vi vet at en del av den produksjonen slett ikke er særlig miljøvennlig. Så det spørs hva som er mest miljøvennlig, å bruke olje eller å bruke importert el.

Jeg mener også at hvis man vil få ned CO2-utslippene mest mulig – og det vil man –er det mer hensiktsmessig å bruke de klimapolitiske virkemidlene, først og fremst CO2-avgiften, for å oppnå dette, og også, som Gunn Karin Gjul var inne på, stimulere til utnyttelse av andre alternative energikilder.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg skal prøve å bruke tida mi godt, sånn at jeg får stilt et oppfølgingsspørsmål til statsråden: Vil statsråden og Regjeringa komme tilbake med en nedtrappingsplan når det gjelder bruk av oljefyring, i tråd med Stortingets intensjon, for å bidra til å redusere utslippene av klimagassen CO2? Og vil man komme tilbake med det bl.a. i forbindelse med oppfølgingen av Energilovutvalgets innstilling?

Statsråd Gudmund Restad: For at det ikke skal feste seg en misforståelse om at dette er en kamp mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, vil jeg minne om at også Arbeiderpartiet stemte for å fjerne elavgiftsfritaket for elektrokjeler. Så kan man selvfølgelig i ettertid komme til at det kanskje har større virkninger enn man tenkte på i farten. Men jeg tror at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har felles interesse av å få redusert klimagassutslippene, CO2-utslippene.

Som jeg sa til slutt i mitt innlegg, vil vi følge utviklingen når det gjelder bruken av fyringsolje gjennom 1999 og eventuelt vurdere å komme tilbake med forslag om en grunnavgift som gjør prisen på olje høyere og forbruket kanskje mindre. Et slikt forslag ble fremmet av Regjeringen, men fikk ikke flertall i Stortinget. Det er kanskje større muligheter hvis vi skulle komme tilbake med dette forslaget senere.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 11.