Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:
«Departementet har i rundskriv F-06-99
lagt opp til at prøveavgifta for § 20-kandidatar
skal endrast i tråd med budsjettvedtak i Stortinget. Etter
dette har Stortinget handsama St.meld. nr. 42 (1997-98) Kompetansereformen.
Der meiner eit stort fleirtal at prøveavgifta for § 20-kandidatar
skal fjernast.
Vil statsråden ta omsyn til dette
i samband med revidert nasjonalbudsjett til våren?»
Statsråd Jon Lilletun: § 20-kandidatar går
opp til fag-/sveineprøve etter lov om fagopplæring
i arbeidslivet. Dette er ei dokumentasjonsordning.
Fag/sveineprøvene inneheld
ein teoretisk og ein praktisk del. I ein del tilhøve vert
den teoretiske delen rekna avlagd gjennom tidlegare avlagd eksamen
i skule, i andre tilhøve må teorikunnskapen visast
ved prøve. Både den teoretiske og den praktiske
delen av fag-/sveineprøvene inneber kostnader
for fylkeskommunane.
Prøveavgift for kandidatar som melder
seg til fag-/sveineprøver etter lov om fagopplæring
i arbeidslivet § 20, vart innført i 1997.
Motivasjonen for dette var omsynet til prinsippet om lik handsaming
av § 20-kandidatar og privatistar etter lov om
vidaregåande opplæring. Avgifta skal dekkje noko
av fylkeskommunane sine utgifter i samband med prøvene.
Slik avgiftene er no, etter siste budsjettvedtak,
kostar det den einskilde § 20-kandidat 500 kr å gå opp
til praktisk fag-/sveineprøve fyrste gong. Dette
gjev kandidaten fag-/sveinebrev og dokumentert fagkompetanse.
Ein privatist må etter lov om vidaregåande opplæring
betale 250 kr pr. eksamen fyrste gong. Om privatisten skal ta alle fag
som må til for å nå studiekompetanse,
må han/ho ut med monaleg større summar
enn § 20-kandidaten.
Eg har notert meg merknadene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet,
Høgre og Sosialistisk Venstreparti i kyrkje-, utdannings-
og forskingskomiteen i samband med handsaminga av stortingsmeldinga
om kompetansereforma. Eg vil framheve at prøveavgifta for § 20-kandidatane
må sjåast i samband med prøveavgifta
for privatistar ut frå eit likehandsamingsperspektiv. Å
fjerne prøveavgifta for § 20-kandidatane
vil føre til at avgifta for privatistar etter lov om vidaregåande
opplæring også må vurderast. Prøveavgifta
for § 20-kandidatane må òg sjåast
i samband med fylkeskommunane sine utgifter til vidaregåande
opplæring. Ei fjerning av denne avgifta vil påverke
fylkeskommunane sin økonomi. Det vil innebere ei omfordeling
av utgifter frå brukarane av ordninga til fylkeskommunane
sine budsjett. Fylkeskommunane ville måtte kompenserast
for utgiftsauken.
Som nemnt har eg merka meg synspunkta og tek
dei med i utarbeidinga av statsbudsjettet for år 2000.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden for svaret.
Det er rett at Stortinget i samband med behandlinga
av budsjettet for 1999 slutta seg til prinsippet om lik behandling
av § 20-kandidatar og privatistar, at ein skulle sjå det
i samanheng. Da komiteen og Stortinget behandla kompetansereforma,
blei dette vurdert også i den samanhengen. Det blei da
ikkje noko fleirtal for å fjerne avgifta for privatistar,
men derimot ligg det føre ein ganske solid fleirtalsmerknad
om å fjerne avgifta for § 20-kandidatar.
Når det gjeld kostnadene og mangel
på inntekt for fylkeskommunane, er det klart at det er
ei sak som må vurderast, og også ei sak som ein
måtte vurdera før 1997. Mitt spørsmål
til statsråden blir : Ville det likevel ikkje vere fornuftig å vurdere
desse spørsmåla i samband med revidert budsjett
nå til våren?
Statsråd Jon Lilletun: Sjølvsagt skal det som Stortingets
fleirtal seier, vurderast, og det på ein skikkeleg måte.
Men no er det slik at det her ligg føre to typar saker som
er behandla i Stortinget. Den eine er eit budsjett som er vedteke,
med økonomiske føresetnader, og då snakkar vi
om vedtak. Etter det har Stortinget behandla
kompetansemeldinga, kor ein har ytra seg i merknads form, som sjølvsagt òg
skal takast omsyn til, men som likevel i vekt vil telje på ein
annan måte enn eit vedtak. Derfor er det mi klare oppfatning
at det i inneverande år er rett å styre ut frå det
som er Stortingets vedtak, men når ein førebur neste år,
bør ein grundig vurdere både det Stortinget har sagt
om § 20-ordningane og prinsippet om likebehandling
og kome med framlegg til konklusjonar i budsjettproposisjonen for
neste år.