Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«NRK Radio kan melde at mange foreldre
nå tar barn ut av skolefritidsordninger etter kraftige
prishopp i mange kommuner. Økte priser skyldes delvis redusert statstilskudd
og delvis en anstrengt kommuneøkonomi.
Var dette en forventet utvikling som følge
av redusert statstilskudd, eller vil statsråden ta initiativ
til tiltak for å sikre at flere barn kan nyttiggjøre
seg tilbudet om skolefritidsordning?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil fyrst gjere merksam på at
det berre er stikkprøver NRK Radio har teke. Skulesjefens
kontor i Oslo har dessutan opplyst til departementet at reduksjonen
i skulefritidsordninga i Oslo er på 605 plassar, og ikkje
1 300 plassar, som NRK kunne melde – altså langt
under halvparten. Rapportar frå kommunane med tal på barn
i skulefritidsordninga pr. 1. mars 1999 vert sende utdanningskontora
innan 31. mars i år. Desse rapportane vil gje informasjon
om talet på plassar i skulefritidsordninga våren
1999, og om reduksjonen er større enn vanleg.
Kvart år sidan hausten 1995 har det
vore nedgang i barnetalet i skulefritidsordninga frå haust
til vår. På landsbasis har denne årlege
nedgangen vore om lag 4 pst., men dette talet varierer
frå år til år og mellom fylka. Det er
med andre ord vanleg at det er ein viss reduksjon i talet på plassar
i skulefritidsordninga frå haustrapporteringa
til vårrapporteringa.
Under føresetnad av at kommunane sitt
totale kostnadsnivå, og deira del av kostnadene, ikkje
vert endra, vil reduksjonen i dei statlege satsane medføre
ein auke i foreldrebetalinga på om lag 92 kr pr.
månad for opphaldstid på 6 – 14 timar
pr. veke, og om lag 131 kr pr. månad for opphaldstid
på 15 timar eller meir pr. veke. Kommunane står
elles fritt til å finansiere skulefritidsordninga utover det
dei er pålagde gjennom forskrifta.
Ny § 42 i grunnskulelova
om skulefritidsordninga med forskrifter vart sett i kraft 1. januar
1999. Denne er meint å medverke til å gje skulefritidstilbodet
trygg forankring i kommunane og sikre kvaliteten på tilbodet.
Eg understrekar òg at departementet vil fylgje situasjonen
i skulefritidsordninga nøye i tida som kjem, men gjer merksam
på at alle budsjett er handsama og gjeld eitt år om
gongen.
Rolf Reikvam (SV): En oppsummering av dette svaret er at statsråden
vil følge utviklingen nøye – det var
på mange måter konklusjonen.
Jeg syns nok at situasjonen er mer dramatisk
enn som så. Det faktiske forhold er jo at regjeringspartiene sammen
med Høyre og Fremskrittspartiet kuttet ca. 130 mill. kr
på skolefritidsordningen fra 1998 til 1999. Vi antydet
allerede den gangen at dette ville føre til en dramatisk
prisøkning. Det prøvde Regjeringen, iallfall en del
av Regjeringen, å bagatellisere, og jeg føler
at statsråden gjør noe av det samme nå,
ved å si at prisøkningen vil være på 92 kr/131 kr,
avhengig av at det bare er statstilskuddet som blir borte.
Situasjonen er – helt åpenbart,
selv om vi mangler en fullstendig statistikk – at det har
vært en dramatisk prisøkning. Flertallet i Stortinget
gav i det øyeblikket de kuttet 30 pst. på de øremerkede
tilskudd et signal til kommunene om at de også måtte
kutte – det er ikke så rart om de tok signalet
på den måten. Så mitt tilleggsspørsmål
er: Vil statsråden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vurdere
den situasjonen som er oppstått og eventuelt komme tilbake
med forslag til tilleggsbevilgninger?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur eg vil prøve å supplere den
forståinga representanten Reikvam hadde av mitt svar: Det
er heilt rett at eg vil fylgje situasjonen. Det andre eg vil seie,
er at tala, som er stikkprøver, viser seg å vere
ganske dårleg kvalitetssikra – eg nemnde Oslo
som det eine eksemplet.
Reikvam prøvde å seie at
statsråden ikkje har teke med heile biletet når
det gjeld prisauken. Til det vil eg svare: Det som kjem av 130 mill. kr,
er dei tala eg nemnde. Men eg erkjenner, som representanten Reikvam,
at fylka og kommunane har ein tøff økonomi, og
det kan òg gje ein del andre utslag.
Som eg sa: Budsjettet er vedteke for det året
vi er inne i. Samstundes har vi spesielt bede om å få tal
som viser utviklinga, tal som vi vil ha på vårt
bord 31. mars. Det er klart at alle rapportar vil måtte
vurderast ut frå om det er behov i forhold til revidert
nasjonalbudsjett, men i utgangspunktet er det ikkje grunnlag for
tilleggsløyvingar.