Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«De fleste bedrifter av noen størrelse
har en frankeringsmaskin. Det hender også at det blir frankert
feil. Men for å få refundert denne feilfrankeringen
må beløpet være på minst 110
kroner. Det er ikke mulig å samle opp flere feilfrankeringer
for å komme over dette beløpet. Den ordningen
som Posten Norge BA her har laget for sitt eget monopolsystem, tar
altså tusenvis av kroner urettmessig fra bedriftene.
Kan statsråden se på dette,
slik at ordningen blir mer bedriftsvennlig?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Bruk av frankeringsmaskin er en kredittordning
Posten tilbyr sine kunder for at det skal være enklere å frankere
store mengder post. I forbindelse med inngåelse av avtale
får brukeren utlevert et hefte med Postens retningslinjer
for bruk av frankeringsmaskin. Under punktet om generelle bestemmelser står
det følgende:
«Det
er viktig at de som bruker frankeringsmaskinen har fått
god opplæring i å betjene den, og at de kjenner Postens
forskrifter. Feilbetjening kan føre til unødige utgifter
til reparasjoner, overfrankering o.l.»
I samme hefte er det også et eget
punkt som omhandler reglene i forbindelse med refusjon av feilfrankerte sendinger.
Ordningen med refusjon av feilfrankering er
ifølge Posten svært tidkrevende for selskapet,
og til tider har det vært svært mye av dette.
For å få redusert antall feilfrankeringer ble
det i 1987 innført en avgift. Avgiften er i 1999 satt til
110 kr, og beløpet dekker kun deler av de administrasjonskostnadene
Posten har i forbindelse med refusjon av feilfrankerte sendinger.
Det kan samles opp flere frankeringstrykk, men ikke over mer enn
tre dager. Hensikten med tidsbegrensningen er å unngå mulig
svindel. Denne regelen har ikke vært endret siden ordningen ble
tatt i bruk.
Jeg har ingen merknader til Postens praksis
på dette området.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret. Jeg var selvfølgelig
ikke fornøyd med det, men jeg kan prøve meg igjen.
Jeg vil foreslå for samferdselsministeren å se
på muligheten av å kunne samle opp disse feilfrankeringene
og eventuelt levere dem inn hvert kvartal eller hvert halvår. Dermed
vil administrasjonstiden for å takle disse problemene
gå ned, og bedriftene ville få refundert det som
de rettmessig har krav på. Jeg ser på dette nesten
som en konfiskering av penger, som bedriften ikke har sjanse til å komme
unna, og det er ganske pussig at det er en monopolbedrift
som praktiserer en slik ordning. Hadde det vært muligheter
for å ha private her, hadde denne ordningen vært
helt annerledes, og vært sett på som bedriftsvennlig.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan ikke forestille meg at private som
hadde gitt en kredittordning, ville ha gjort det gratis. Det tror
jeg ikke går. Da måtte vi stått overfor
ikke-profittbaserte stiftelser uten overskudd som siktemål.
Men når man først har en kredittordning, er det selvfølgelig
et spørsmål hvordan den skal fungere best mulig.
Jeg har gjort rede for hvordan Posten tenker om det. De synspunkter
representanten har tatt opp, skal jeg likevel ta med meg, for det
er alltid grunn til kritisk å spørre om en ordning.
Selv om jeg med den kunnskap jeg har i dag, ikke har noen foranledning
til å foreslå ordningen endret, lagrer jeg alltid
slike spørsmål, for det kan jo tenkes at det kommer
en dag da jeg føler at det er nyttig å stille
dem videre.
Jan Johnsen (H): Jeg oppfatter dette svaret som positivt, og
takker selvfølgelig for det.
Grunnen til at jeg stresser dette litt, er
bl.a. at det partiet som samferdselsministeren kommer fra, har gått
veldig høyt ut når det gjelder små og
mellomstore bedrifter. Mye av det som angår små og
mellomstore bedrifter, gjelder lønnsomheten, om en skal
ha det i fortsettelsen. Byråkratiske ordninger var også en
del av de tingene som ikke minst Venstre var høyt på banen
med. Jeg går derfor ut fra at samferdselsministeren virkelig
går inn og ser på dette, for det er et irritasjonsmoment
for både små og store bedrifter i dette landet.
Hvis ministeren kunne love meg å gå inn og ikke
bare vente til han får følelsen for det, ville
det vært veldig positivt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har selvfølgelig dyp respekt
og forståelse for små og mellomstore bedrifter.
Jeg har selv i en tidligere del av mitt liv jobbet i en liten, frivillig
organisasjon, hvor jeg feilfrankerte. Det måtte jeg betale
for. Jeg kan vedgå at det hadde en atferdsterapeutisk virkning
på meg: Jeg gjentok det ikke, jeg ble svært nøyaktig.
Jeg tror at det å være nøyaktig
i småting også er viktig, men jeg forstår
at det ikke er det representanten anfekter. Representanten anfekter
at man på tross av en slik nøyaktighet kanskje
kunne komme til å feile. Da sier jeg at med den kunnskap
jeg har pr. i dag, har jeg ingen foranledning til å endre
praksis. Men jeg har registrert spørsmålet, og – som
jeg sa i mitt forrige svar – jeg tar det med meg videre.