Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«I statsbudsjettet 1999 fra Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet står det: «Departementet
vil foreta en gjennomgang av studentenes arbeidsmiljø.»
Hvor langt har departementet kommet i denne
gjennomgangen, og hvilke foreløpige konklusjoner har statsråden
trukket?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg er oppteken av arbeidstilhøva både
for tilsette og studentar ved utdanningsinstitusjonane. Vi har derfor
lagt ned arbeid for at forskrift om helse-, miljø- og tryggleiksarbeid
i verksemder, forkorta til HMS, skal verte innarbeidd ved alle våre
institusjonar. Vi har teke opp saka i tildelingsbreva, og vi arrangerte
i fjor haust kurs i helse, miljø og tryggleik for dei ansvarlege
ved institusjonane. Både denne forskrifta og arbeidsmiljølova
gjeld dei tilsette ved institusjonane, men forbetringar i deira
fysiske arbeidsmiljø vil òg gje indirekte forbetringar
i studentane sitt arbeidsmiljø.
I lov om universitet og høgskular
står det at institusjonane har det overordna ansvaret for
studentane sitt læringsmiljø. Denne paragrafen
set krav til institusjonane om å sjå til at det
fysiske og psykiske arbeidsmiljøet ikkje er til hinder
for eit godt læringsmiljø. Det er òg
andre lover som regulerer studentar sitt arbeidsmiljø,
m.a. plan- og bygningslova og brannvernlova.
Det er likevel ikkje tvil om at studentar har
dårlegare arbeidstilhøve enn dei tilsette ved
institusjonane. Av dei mellombelse resultata frå levekårsgranskinga
blant studentar som Statistisk sentralbyrå – SSB – gjennomførte
i 1998, går det fram at studentar i liten grad er plaga
av støy, men at det er om lag 40 pst. som er misnøgde
med luftkvaliteten. Vel 25 pst. av studentane er misnøgde med
plasstilhøva. Granskinga viste òg at om lag 60 pst. av
studentane har tilgang på lesesalsplass, men at tala er noko
høgare for profesjonsutdanningar og for studentar på høgare
grad. Desse tala gjev oss ein peikepinn om korleis tilhøva
er, men det vil kome fleire tal og drøftingar i den avsluttande
rapporten frå Statistisk sentralbyrå i mai i år.
Det kan vere aktuelt å få tal frå SSB
som er splitta opp på institusjon, då det truleg
er forskjellar mellom institusjonane. I tillegg til det materialet
institusjonane har som ein del av grunnlaget for sitt kvalitetsutviklingsarbeid,
vil slik informasjon vere til nytte. Kvalitetstuvikling og studentvelferd
er òg tema i dei etatsstyringsmøta departementet
skal ha med alle institusjonane før sommaren.
Departementet har såleis starta arbeidet
med å sjå på arbeidsmiljøet
for studentar, men det er førebels for tidleg å trekkje
endelege konklusjonar. Så snart den avsluttande rapporten
frå Statistisk sentralbyrå ligg føre,
vil departementet vurdere om det er behov for å innhente
ytterlegare informasjon, og korleis denne informasjonen skal fylgjast
vidare opp av departementet.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke for svaret.
Jeg hadde vel ikke egentlig forventet noen
konklusjoner ennå. Men når jeg spør om
dette, er det fordi det er interessant å få rede
på om dette er en gjennomgang for gjennomgangens skyld,
eller om statsråden har noen tiltak i bakhodet.
Det går fram av svaret at dersom det
viser seg at arbeidsmiljøet er dårlig, har man
her tenkt å følge dette opp og undersøke
det ytterligere. Statsråden sa også i svaret at
man allerede har kjennskap til at studenter har dårligere
arbeidsmiljø enn ansatte. Det er derfor naturlig å forvente
at en slik gjennomgang vil avsløre at det er en jobb å gjøre
på området. Vi har f.eks. nylig sett at Universitetet
i Oslo ikke har fulgt opp brannforskriftene.
Jeg vil spørre én gang til
om statsråden har tenkt å følge opp utvalget
med tiltak dersom det viser seg at arbeidsmiljøet ikke
er tilfredsstillende.
Statsråd Jon Lilletun: Det er ikkje slik som eg oppfatta at representanten
Konglevoll konkluderte med, at dette er ein gjennomgang for gjennomgangens
skyld, for den har allereie ført til endringar i styringssamtaler
og i andre kommunikasjonar vi har med institusjonane. Vi treng den
endelege rapporten før eg kan seie kva vi skal gjere vidare.
Men at det er nødvendig med tiltak, er det ikkje tvil om.
Det er for tidleg å seie om utgangen vil vere eit framlegg
til ei eiga lov, eller om ein vil prioritere andre tiltak.
Eg er samd med representanten Konglevoll i
at det opplagt vil vere behov for tiltak, men vi må prioritere innanfor
dei rammene vi kan klare å finne til viktige tiltak innanfor
høgare utdanning.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil takke for svaret.
Jeg hadde tenkt å spørre
om dette med å følge opp med en lov, så det
er positivt at statsråden åpner for å vurdere
det. Verken elever eller studenter har noen lovbeskyttet rett til
et godt arbeidsmiljø. Riktignok er studenter som f.eks.
har laboratorieundervisning, beskyttet gjennom den ordinære
arbeidsmiljøloven, men de har likevel ingen rett til å klage
til f.eks. en tilsynsinstans. En arbeidsmiljølov for studenter,
f.eks. en studentmiljølov, vil kunne bedre studentenes
rettsvern.
Jeg har ikke noe spørsmål,
men jeg ser fram til å få statsrådens
vurdering av dette.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er overtydd om at med det engasjementet
som representanten Konglevoll har når det gjeld desse spørsmåla,
vil nok statsråden måtte klargjere kva han tenkjer å gjere
vidare. Det er bra at dette vert fylgt opp frå Stortinget
si side.
Noko av det fyrste eg fekk gjort, var å setje
i gang denne undersøkinga, og det synest eg er bra. Ein
del av det som òg er forbetra i styringsdialogen, er viktig.
Men så skal vi gå vidare, og der kjem dei største
utfordringane. Dei får vi høve til å kome
tilbake til.