Ursula Evje (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun:
«Rundskriv F 96-98 har medført
at blant annet Sveio kommune i Hordaland har kommet i skade for å legge opplæringsloven
til grunn ved behandlingen av nedleggelse av grendeskoler – dette
selv om opplæringsloven ikke kan anses å ha trådt
i kraft for dette forhold, noe også fylkesmannen bekrefter
etter lovlighetskontroll.
Vil statsråden ta initiativ til å klargjøre
nærmere hvilke deler av opplæringsloven som har
trådt i kraft?»
Statsråd Jon Lilletun: Ved kgl. resolusjon av 27. november 1998 vart
det bestemt at opplæringslova trer i kraft 1. august 1999,
med m.a. eitt viktig unntak: Lova vart sett i kraft straks for enkeltvedtak
og forskrifter som fastset rettar og plikter for elevane frå og
med skuleåret 1999-2000.
Fylkeskommunane og kommunane vart informerte om
avgjerda i eige rundskriv datert 30. november 1998. Rundskrivet
gjev etter mi meining klar informasjon om korleis kommunane skal
gå fram når dei tek stilling til elevane sine
rettar og plikter. I tillegg informerer departementet kommunane
gjennom Statens Utdanningskontor.
Vedtak om skulenedlegging i Sveio kommune 7.
desember 1998 har vore til lovlegkontroll ved Statens Utdanningskontor
i Hordaland. Utdanningskontoret fann at vedtaket var lovleg. At
det hadde vore uklart kva reglar som skulle gjelde for
saksbehandlinga i kommunen, hadde etter utdanningskontoret si vurdering
ikkje noko å seie for utfallet av saka.
Det kan skje enkelte formelle feil i ein overgangsperiode
mellom ny og gammal lov. Spørsmåla som oppstår
i ei overgangstid mellom dei to lovverka, er mangearta, og kan vanskeleg
løysast gjennom fleire skriv frå departementet.
Eg vil leggje vekt på og medverke til rettleiing til kommunane
om lova i tida som kjem. Eg har i denne samanhengen meir tru på konkret
rettleiing frå utdanningskontora til dei kommunane som
har spørsmål om overgangsordningane. Dette er
eit arbeid som vil gå for fullt fram til sommaren.
Ursula Evje (Frp): Jeg vil takke statsråden for et grundig
svar.
I tillegg vil jeg stille spørsmål
om dette som gjelder «bærende prinsipp».
Det er et bærende prinsipp at saker skal vedtas når
de er tilstrekkelig belyst. Prinsippet som sådan kan ikke
være mindre viktig ved nedleggelse av skoler i distriktene.
Vil statsråden ta initiativ for om mulig å klargjøre
dette viktige prinsipp også i saker som vedrører
skolen?
En god start ville etter min mening være
at det, når det gjelder noe så alvorlig for barn
som skolenedleggelse, utarbeides en konsekvensutredning som tar
utgangspunkt i både økonomi, tilhørighet
til nærmiljøet, kunnskapsformidling og bevaring
av levedyktige tettsteder på kort og lang sikt.
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur at den nye opplæringslova
i større grad enn den førre sikrar at foreldra
får høve til å uttale seg. No er det
ført inn i lova som eit pålegg, det var det ikkje
tidlegare.
Det er ikkje tvil om at mange foreldre i slike
saker har følt at dei har hatt problem med å vite
kva dei kan få hjelp til, kva saksbehandling dei kan krevje,
og kva innverknad dei kan ha.
Eg har saman med kommunalministeren hatt eit
møte med Landslaget for udelte og fådelte skular.
Etter møtet inviterte eg leiaren og andre frå dette
landslaget til å kome på eit møte med
utdanningsdirektørane, der utdanningsdirektørane
vart gjorde merksame på korleis mange foreldre følte
dette. Det var for å prøve å gje ein
større grad av forståing for service til foreldre
i slike saker frå utdanningskontora si side. Derfor meiner
eg vi har sett i verk ein del tiltak som skal styrkje foreldra sin
situasjon i samband med slik saksbehandling.
Ursula Evje (Frp): Jeg er glad for at statsråden har tatt
skritt for å sikre foreldremedvirkning. Men det var faktisk
ikke det dette spørsmålet gjaldt. Det gjaldt kommunens
plikt til å foreta konsekvensutredninger i en saksbehandlingsperiode.
Og statsråden er vel ikke av den oppfatning at arealsaker
trenger konsekvensutredninger, mens barns trygghet og oppvekst er
mindre viktig.
Statsråd Jon Lilletun: Eg skal i og for seg gje representanten Evje
rett i at svaret var litt på sida av det ho spurde om,
men eg trur det er viktig informasjon i forhold til intensjonen
og det som representanten Evje er oppteken av, nemleg retten til
foreldra i denne samanhengen.
Det er ut frå kommunelova tvilsamt
om ein kan seie at kommunane skal drive med den typen konsekvensutgreiing
som representanten Evje no etterlyser. Likevel vil eg ikkje på ståande
fot seie verken ja eller nei. Det eg vil seie, er at eg skal ta
med meg problemstillinga tilbake. Så vil eg gje representanten
Evje eit skriftleg svar ut frå den problemstillinga ho
tok opp, då eg ikkje over bordet er trygg nok når
det gjeld den lova.