Tomas Norvoll (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.
«Stortinget har vedtatt at det foretas
en grundig gjennomgang av situasjonen på IT-området
for å tilpasse utdanningskapasiteten til fremtidige behov.
Hva har statsråden gjort for å følge
dette opp?»
Statsråd Jon Lilletun: Det er ei stor utfordring å møte
behova for IT-kompetanse i samfunns- og arbeidsliv og ha ein kapasitet
innanfor utdanning som er tilpassa framtidige behov. IT og annan
teknologisk kompetanse er ein avgjerande faktor for nyskaping og økonomisk vekst.
Satsing på IT i utdanninga må gjelde alle nivå og fagområde.
Innanfor vidaregåande opplæring
er det vedteke å etablere eit nytt lærefag, IKT-driftsfag,
som etter planen skal setjast i gang frå og med august
1999. På oppdrag frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
har Statistisk sentralbyrå gjennomført undersøkingar
om IT i grunn- og vidaregåande opplæring i 1997,
og IT i lærarutdanninga i 1998.
Når det gjeld høgre utdanning,
ligg det føre ulike dokument og uttgreiingar med vurderingar
av behov for utdanningskapasitet innanfor IT. Slike vurderingar
er m.a. gjort av Arbeidsdirektoratet, Det norske universitetsråd, Norsk
institutt for studiar av forsking og utdanning – NIFU – og
i ei rekkje dokument frå Nærings- og handelsdepartementet.
Kartleggingar av utdanningsbehov i desse dokumenta har vore del
av grunnlaget for IT-satsinga innanfor høgre utdanning.
Utdanningskapasitet innanfor IT vert òg vurdert i stortingsmeldinga
om prinsipp for dimensjoneringa av høgre utdanning som
skal leggjast fram i vår.
Det har dei seinaste åra vorte tildelt
nye studieplassar til IT-studium. Den største satsinga
var i 1998 då det vart fordelt 835 studieplassar. Ved fordeling
av dei nye studieplassane vart det teke omsyn til ei best mogleg
regional fordeling. Det auka opptaket er ført vidare i
1999. Dette skal skje ved omdisponering ved institusjonane og ved
tildeling av 515 nye studieplassar. I tillegg til denne satsinga
har òg ein del høgskular omdisponert kapasitet til
ulike IT-studium frå studium der det har vore ledige studieplassar.
Den Polytekniske Høgskulen har også hatt ein kraftig
vekst innanfor IT-utdanning, og har såleis medverka til å møte
behova.
Jenter har i langt mindre grad enn gutar søkt
seg til dei lange IT-studia. Ved NTNU vart det derfor i 1997, på linje
for datateknikk, oppretta ein eigen kvote for jenter, og 36 jenter
vart tekne opp på denne. Prosjektet er vidareført
i 1998 og 1999. Departementet har òg gjennom dei siste
fire åra løyvd 1 mill. kr årleg
til ulike jente- og IT-prosjekt innanfor forsking og utvikling,
m.a. for å stimulere til auka rekruttering.
Etterspurnaden etter IT-kompetanse har vore
svingande, avhengig av konjunkturane. For ikkje så mange år sidan
var etterspurnaden relativt svak, mens behovet dei siste åra
har vore større enn tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.
Nye signal frå arbeidslivet og studiar om den økonomiske
utviklinga viser at det er usikkert korleis etterspurnaden vil verte
framover.
Det tek fleire år før opptrappinga
innanfor høgre IT-utdanning gjev seg utslag i tilsvarande
auke i tal på kandidatar. Det ligg altså no til
rette for at det om få år vil verte utdanna langt
fleire personar med høgre IT-utdanning enn i dag.
Det har i seinare tid vore mykje fokusering
på utdanning av IT-spesialistar. Det er òg behov
for auka aktivitet innanfor eit breiare felt og mot ei større
målgruppe. Det er mogleg å integrere IT i ei rekkje
fag og utdanningar. Vidare utviklar stadig fleire institusjonar
sjølvstendige IT-studium for ulike målgrupper,
som økonomar, lærarar og personell i helse- og
sosialsektoren. Det ligg til rette for ei vidare styrking på dette
feltet.
Utviklinga på IT-området
må fylgjast særskilt, m.a. ved å fange
opp signal frå – og gjennom samarbeid med – arbeids-
og næringsliv og andre. Målet er sjølvsagt
at vi på ein best mogleg måte kan gjere utdanningsinstitusjonane
i stand til å møte behov for IT-kompetanse gjennom eit
breitt og variert tilbod.
Tomas Norvoll (A): Jeg vil takke statsråden for svaret,
som var en ganske grei gjennomgang av hva som har skjedd de siste
par årene for å styrke IT-utdanningen. Det er
noe som alle partier har stått mer eller mindre samlet om
her i salen, og det er veldig bra at det ikke har vært
en voldsom politisk polemikk rundt dette.
Men jeg savner litt tanker og visjoner framover.
Kan man tolke statsråden dit at det er i kombinasjonsutdanningen
han ser for seg at veksten skal komme? Det var vel omtrent det eneste
jeg greide å snappe opp av nye ting man så framover.
Når vil den grundige gjennomgangen som Stortinget har bedt
om, bli foretatt, og når vil det komme noe konkret ut av
det? Vil Stortinget få dette til behandling, eller vil
det være noe man gjør i en handlingsplan eller
noe slikt i departementet? Jeg savner noe som er litt mer framtidsrettet:
Hva skal skje framover, og på hvilken måte skal
vi sikre at vi får en utdanningskapasitet som står
i stil med den etterspørselen som er ute i samfunnet?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur det er heilt riktig som representanten
Norvoll sa, at det har vore stor tverrpolitisk semje om den satsinga
som har skjedd dei siste par åra.
Det som skal skje vidare, vil ikkje minst kome
i dimensjoneringsmeldinga, som Stortinget får til behandling
i løpet av våren. Vidare vil det òg verte
satsa på ei fornying av handlingsplanen for IT i grunnskulen.
Den vil det verte orientert om i forhold til statsbudsjettet. I
dei dokumenta som kjem i tida framover, vil ein derfor få ein ganske
god gjennomgang. Eg meiner faktisk at ein i denne saka har handla
kontinuerleg ut frå dei behova som ligg føre,
samtidig som ein har drive analysar og langsiktig planlegging. Her
har ein klart å finne balansen. Eg håper dei dokumenta
som kjem, vil stadfeste det.
Tomas Norvoll (A): Satsingen på IT har en dobbel funksjon.
Det ene er at en får utdannet personer med den kompetansen,
men IT er også et verktøy som kan bringe en annen
type utdanning til folk ute i distriktene, til folk som ellers ikke
kan flytte inn til byene for å gå på skole. Derfor
er det viktig at vi blir enige om at det skal være en sterk
satsing på dette området, og her føler
jeg at vi er langt på vei .
Men det er én ting jeg ønsker å spørre
statsråden om nå på tampen. I evalueringsmeldingen
for Reform 94 blir det antydet at det nye grunnkurset som Stortinget
har vedtatt, som nettopp er et svar på de kravene som samfunnet
har for å få utdannet flere folk innenfor denne
sektoren, kanskje ikke kan være oppe og stå før
høsten 2001. Jeg synes nok det er noe i seneste laget.
Nå skal jo den saken behandles i Stortinget, så vi
vil komme tilbake til det da, men jeg vil likevel gjerne ha statsrådens
kommentar til det.
Statsråd Jon Lilletun: Fyrst vil eg minne om den satsinga som kjem
allereie frå hausten av, slik eg orienterte om i mitt fyrste
svar, og som er kjent i Stortinget frå tidlegare.
Når det gjeld dei to nye grunnkursa,
er grunnen til det framlegget som ligg her, at ein har teke omsyn
til ein annan del av det som er Reform 94-evalueringa. Anten ein
er positiv eller negativ til reforma – og for det meste er
det jo mykje positivt – er det ein ting som ein er nokså samstemt
om, og det er at tempoet var for høgt. Derfor vil vi denne
gongen vere sikre på når det gjeld arbeidet med
desse grunnkursa, at alle som bør trekkjast inn, vert trekte
inn, slik at vi ikkje ein gong til får den same kritikken,
at hadde ein brukt nok høyringar, hadde ein brukt nok dialog,
hadde ein fått tenkt tilstrekkeleg igjennom, då ville
ein del av dei problema ein fekk, vore unngått.