Terje Johansen (V): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Mange sykmeldte, ikke minst de med
ryggplager, opplever at de må stå i kø i
lang tid før spesialistundersøkelse og behandling.
I tillegg til den enkeltes egne plager med redusert helse, kan hende
med varige lidelser og arbeidsuførhet som sluttresultat,
får samfunnet betydelige kostnader til sykepenger på grunn
av venting på behandling.
Hva kan statsråden gjøre
for å bedre denne situasjonen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ingen tvil om at det er en stor belastning å være
sykemeldt mens man venter på behandling. I tillegg til
redusert helse og kostnader for den enkelte påføres
både arbeidsgiver og fellesskapet store utgifter hvert år
i form at utgifter til sykefravær. Det er derfor iverksatt
flere tiltak for å bedre både kompetanse og kapasitet
i behandlingstilbudet, slik at flere får hjelp raskere.
Trygdeetaten har siden 1997 fått midler
til å kjøpe utredning og behandling av sykemeldte
som har lidelser som kan behandles poliklinisk, dvs. fortrinnsvis
ved dagkirurgi. Denne ordningen er nå permanent og er i
ferd med å bli etablert i alle landets fylker som en del
av trygdeetatens oppfølging av sykemeldte. I 1999 er det
satt av i alt 30 mill. kr til kjøp av behandling til sykemeldte
samt styrking av etaten for å håndtere disse oppgavene.
Rygglidelser står for rundt 15 pst.
av utgiftene til sykepenger. De fleste pasienter med ryggplager
blir bra av seg selv, og det er relativt få som trenger
operative inngrep. Det er en stor utfordring for helsevesenet å gi
et hensiktsmessig behandlingstilbud til en stor og sammensatt pasientgruppe
som denne. Dessverre har dette tilbudet vært altfor dårlig
flere steder i landet. Nyere forskning tyder på at
tidlig utredning og behandling basert på tverrfaglighet
reduserer antallet langtidssykemeldte. Rask undersøkelse
og behandling innebærer med andre ord et betydelig innsparingspotensial
for sykepenger og andre trygdeytelser. Dette søker vi nå å gjøre
noe med.
En tverrfaglig utredningstakst ved de offentlige
poliklinikkene ble innført i 1997 og er godt mottatt i
fagmiljøene. Fra 1999 er det også innført
en egen tverrfaglig behandlingstakst for ryggpasienter. For å gjøre
det ekstra attraktivt å opprette et poliklinisk behandlingstilbud
til ryggpasienter utløses fra 1. januar i år dobbelt
refusjon hvis pasienten er sykemeldt eller mottar andre trygdeytelser
på grunn av sine ryggplager. Det gjelder rehabiliteringspenger,
uførepensjon eller attføringspenger. Det er lagt
inn 14 mill. kr til nye takster i 1999.
I tillegg er det viktig at den generelle kompetansen
på rygglidelser heves. Sosial- og helsedepartementet er
i ferd med å etablere et «Nasjonalt ryggnettverk».
Nettverket skal drive med forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling
innen området rygg og ryggsykdommer etter en desentralisert
nettverksmodell. Det er inngått avtale med Oslo kommune
om etablering av et sekretariat for dette nettverket på Ullevål
sykehus. Tilsvarende inngås det kontrakt med Universitetet
i Bergen om en forskningsenhet for klinisk kontrollerte forsøk innenfor
nettverket. I tilknytning til dette nettverket vil departementet
også opprette et råd med representanter både
fra fagmiljøer, ulike forvaltningsnivå og pasientorganisasjonene.
Det er mitt håp at disse tiltakene, som går på kapasitet
og på å heve kompetansen på dette feltet, samlet
sett vil gi et bedre tilbud til pasienter med rygglidelser
i Norge.
Terje Johansen (V): Jeg takker for svaret, og jeg kan for så vidt
bekrefte at det er en bedring på gang på dette området.
Etter at jeg begynte å interessere meg for rygg – holdt
jeg på å si – ut fra enkelte tilfeller
i mitt eget lokalmiljø, har jeg vært nødt
til å grave meg ned i saken. Det jeg framfor alt har forstått,
er at rygg er vanskelig. Men jeg har også forstått
at dette er et nasjonalt problem, og jeg kan oppliste talløse
eksempler etter hvert.
Men i tillegg til at statsråden nå peker
på at han har innført tverrfaglighet, som jeg
tror er et stort fremskritt, og at han har bevilget en del penger,
er jeg opptatt av den lille kvinne og manns møte med det
store systemet. Jeg vet om flere tilfeller av folk som har blitt
operert utenlands, som stiller seg totalt uforstående til
at de ikke kan få refundert sine penger. Jeg klarer ikke
på denne korte tiden å forklare hvorfor det er
blitt slik. Men jeg vil be statsråden svare på om
det ikke er mulig å innføre et slags amnesti,
eventuelt en unntakstilstand, til man har bygd opp en kapasitet
som er forsvarlig.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Terje Johansen reiser nå spørsmål
om utenlandsbehandling, som Stortinget diskuterte i fjor i tilknytning
til innføring av en klagenemnd for bidrag til behandling
i utlandet. Det er fastsatt forskrifter til folketrygdloven om kriterier for
bidrag til behandling i utlandet. Kriteriene går i hovedtrekk
på at det er et vilkår for slikt bidrag at behandling
ikke kan gis i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse.
Det er altså ikke manglende kapasitet ved sykehus som gir
grunnlag for bidrag. Det er også slik at man må søke
i forkant, og ikke slik at man kan komme i etterkant og presentere
en regning, for så å få den refundert,
uten at man har gått igjennom den prosedyren som forskriften
beskriver.
Jeg kan derfor ikke love noe generelt amnesti,
men jeg ser behov for å informere bedre om de regler som
gjelder.
Terje Johansen (V): Jeg er kjent med kravet for støtte
til behandling i utlandet. Det er at det skal foreligge henvisning
fra spesialavdeling ved regionsykehus eller sykehus med landsfunksjon
på angjeldende medisinske fagområde. Men det betyr
altså i praksis at det er de samme legene som allerede
har undersøkt pasienten og avslått å hjelpe,
som må henvise pasienten til utlandet. Det har skapt en
del situasjoner som jeg mener er ganske urettferdige. De ressurssterke
tar da dypt i egen lomme og reiser utenlands. Det er greit nok at
de da overtrer et regelverk som gjør at de ikke får
refusjon. Det har jeg en viss forståelse for. Men det er
altså en urettferdighet i dette, for det første,
og dessuten stiller jeg meg spørsmålet: Dette
koster det norske samfunn anslagsvis et sted mellom 2 og 3 milliarder
kr i året. Når vi har pengene, og vi faktisk kan
spare penger på å sende folk utenlands, syns jeg
at praksis er for restriktiv.
Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp for å få en
uavhengig behandling av disse sakene at Stortinget besluttet å opprette
en frittstående klagenemnd, slik at avgjørelser
i disse spørsmålene i siste omgang skal tas av
en slik instans. Jeg har forventning om at det skal bidra til en bedre
saksbehandling på dette området enn tidligere.
For øvrig kan jeg opplyse at departementet
har iverksatt en evaluering av ryggoperasjoner som er foretatt i Sverige
i de siste årene, 1993-97, som er utført av Senter for
helseadministrasjon. Vi regner med å få en rapport
fra denne evalueringen i løpet av denne måneden.
Jeg ser fram til at rapporten kan gi grunnlag for å vurdere
ytterligere forbedringer på dette feltet.