Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Helsepersonell er en knapphetsfaktor
i norsk helsevesen, noe som også gjelder apotekbransjen
med mangel på farmasøyter. Mesna apotek på Lillehammer ønsker å gjennomføre
ei forsøksordning der farmasøytene fortsatt som
nå skal kontrollere resepten fra legen, men der resten
av ekspedisjonen kan foretas av apotekteknikerne.
Vil statsråden medvirke til at det
kan igangsettes slike forsøksordninger, og når
vil ovennevnte apotek få svar på sin søknad?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er riktig at farmasøyter er en
knapphetsfaktor i apotekvesenet. Regjeringens fremste tiltak for å bøte
på farmasøytmangelen har vært en kraftig økning
av opptakskapasiteten til de farmasøytiske lærestedene.
I 1998 ble kapasiteten økt med 15, fra 75 til 90, for universitetsutdannede
farmasøyter og med 28, fra 32 til 60, for høyskoleutdannede
farmasøyter. Denne betydelig økte kapasiteten
på henholdsvis 20 pst. og nærmere 90 pst.
er opprettholdt i 1999.
Jeg har imidlertid også vært
oppmerksom på det forhold som representanten Kristoffersen
tar opp, nemlig de mulighetene som ligger i en bedre utnyttelse
av den farmasøytiske kompetansen vi faktisk har i det enkelte
apotek. Hvilke oppgaver kun farmasøyter kan utføre
i forbindelse med ekspedering av reseptbelagte legemidler, er med
hjemmel i apotekloven § 20 bestemt i forskrift.
Den 27. april 1998 fastsatte jeg en ny forskrift om rekvirering og
utlevering av legemidler fra apotek. Denne forskriften regulerer
bl.a. arbeidsdelingen mellom den farmasøytiske og ikke-farmasøytiske
arbeidskraften i apotek ved ekspedering av reseptmedisin. Den nye
forskriften legger bedre til rette for mer rasjonelle rutiner i
apotek. Som tidligere skal enhver resept og rekvisisjon vurderes
og godkjennes av farmasøyt, og i forlengelsen av dette
påføres farmasøytens egenhendige kvittering.
Når det gjelder utlevering av legemidler på resept,
innebar den nye forskriften en reform, fordi farmasøytens
kvittering på hver pakning nå kan sløyfes
hvis hensynet til sikker ekspedisjon kan dokumenteres ivaretatt
på annen måte. I så fall vil det være
en apotektekniker som kvitterer ved utleveringen. I apotek som går
over til denne rutinen, vil dette innebære en merkbar lettelse
i farmasøytenes arbeidsbyrde.
Når det gjelder det konkrete prosjektet
ved Mesna apotek, hører det med til fremstillingen at det
er Farmasiforbundet – altså apotekteknikernes
fagforening – som har initiert prosjektet sammen med De
Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte. Prosjektet
til Farmasiforbundet og Mesna apotek tar sikte på å overføre
flere arbeidsoppgaver fra farmasøyt til apotektekniker.
Det apoteket ønsker i den forbindelse, er dispensasjon
fra kravet om at farmasøyt skal vurdere resepten hver gang
den ekspederes. Spørsmålet oppstår altså ved
ekspedisjon av flergangsresepter. Prosjektet tar sikte på at
farmasøyten bare skal vurdere resepten første
gang den ekspederes, slik at det ved senere ekspederinger holder
at en apotektekniker vurderer den.
En slik overføring av arbeidsoppgaver
fra farmasøyt til tekniker går lenger enn det
gjeldende forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler tillater.
Denne forskriften har heller ingen hjemmel til å dispensere
fra forskriftens krav. Slik sett søker Mesna apotek om
en dispensasjon som det ikke er rettslig adgang til å gi.
Både Norges Farmaceutiske Forening
og Norges Apotekerforening går mot prosjektet. Ifølge
disse organisasjonene er det behov for å vurdere resepten
hver gang den ekspederes, med henblikk på historikk, samtidig
forskrivning, informasjon om mulige bivirkninger og eventuelt uheldige
legemiddelkombinasjoner. Slik vurdering forutsetter farmasøytisk
kompetanse, og departementet er etter å ha konsultert Statens
helsetilsyn enig i dette.
Prosjektet ved Mesna apotek må på denne
bakgrunn holde seg innenfor de rammer som følger av den
gjeldende forskriften om rekvirering og utlevering av legemidler fra
apotek.
Asmund Kristoffersen (A): Stadig økende oppgaver i helsevesenet
gjør at jeg mener at vi kontinuerlig må ha søkelyset
rettet mot om vi utnytter vårt helsepersonell mest mulig
fornuftig både i forhold til kunnskaper og ressursbruk
i virksomhetene. Det gjelder også personell i apotekene.
I dag er iallfall farmasøytene en knapphetsfaktor, og disse
utfører i dag arbeid som kunne ha vært gjort av
andre, med annen kompetanse. Jeg mener at vi, som i Danmark, burde
kunne ha gitt apotekteknikerne muligheten til å foreta
den tekniske kontroll/ekspedisjon, mens farmasøytene
da kunne vie seg til faglig tyngre oppgaver. Forskrifter er jo menneskeskapt,
og vil det ikke være klokt allikevel å se på forskriftene
og sette i gang en forsøksordning, slik jeg indikerer i
det spørsmålet jeg har reist til helseministeren?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jo, forskrifter er menneskeskapt, og de er
ikke noe mål i seg selv. Nå er det slik at Stortinget
har til behandling Ot.prp. nr. 29 om ny apoteklov, og i forlengelsen
av den stortingsbehandlingen må vi gjennomgå alle
forskriftene til apotekloven på nytt. Det vil da være
nødvendig å sette i gang en gjennomgripende revisjon
av forskriftsverket til loven. I denne prosessen vil det være
helt naturlig at også forskriftene om utleverings- og reseptrutiner
i apotek gjennomgås. Men inntil det er gjort, vil jeg se
det som hensiktsmessig at prosjektet ved Mesna apotek holder seg
innenfor gjeldende regler, også fordi jeg har fått
veldig klare faglige råd i den retning. Jeg vil imidlertid
nevne at det foregår en rekke andre tiltak for å stimulere
til en bedre og mer rasjonell utnyttelse av apotekpersonalet innenfor
de krav som må stilles til kvalitet og sikkerhet.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg er skuffet over at vi ikke kan komme videre
på dette spørsmålet. Kvaliteten på apotektjenestene
kan vi ikke rokke ved. Å gi apotekteknikerne større ansvar
har jo ikke, ut fra det som har vist seg i Danmark, ført
til flere feil i ekspederingen, så vidt jeg er kjent med
ut fra det materialet jeg har sett. Dette skulle tyde på at
vi ikke ville være på noen tvilsom faglig vei
om en utvidet grunnlaget. Jeg har lyst til å be helseministeren
vurdere følgende: I legemiddelpolitikken, som vi stort
sett er enige om, har en lagt økende vekt på bl.a.
bruken av parallellimporterte preparater, og en skulle tro at det
stiller større krav til farmasøytisk kunnskap.
Dermed blir indirekte spørsmålet: Er det ikke
slik at frigjøring av farmasøyter vil være
gunstig for å kunne støtte opp under den politikken
som vi faktisk er noenlunde enige om?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan forsikre representanten Kristoffersen
om at jeg er på kontinuerlig jakt etter tiltak som innenfor
forsvarlige og sikre rammer kan bidra til en mer optimal arbeidsdeling
mellom ulike grupper helsepersonell. Det skal jeg gjerne også vurdere på dette
området. Jeg har allerede fastsatt en forskrift som i noen
grad åpner for at apotekteknikere kan gjøre større
deler av farmasøytenes oppgaver, men jeg synes, også av
respekt for behandlingen av en helt ny apoteklov i Stortinget, at
det ville være riktig å avvente den lovbehandlingen
før jeg gjør ytterligere endringer i forskriftsverket.
Forsøket ved Mesna apotek kan sikkert finne sin form innenfor
dagens regelverk.
I tillegg til det opplyser Norges Apotekerforening
at det er flere apotek som er i gang med å planlegge og gjennomføre
forsøk med nye, forbedrede reseptrutiner med akkurat det
samme siktemål, så jeg tror vi er enige i sak.