Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«Ifølge Norges ledende jaktmagasin «Jeger,
Hund og Våpen», er småvilt- og villreinjakt,
men ikke elgjakt, fritatt for merverdiavgift på statsgrunn
og i bygdealmenninger. Omsetning av jaktrettigheter er et viktig
og økende inntektsgrunnlag i Distrikts-Norge.
Vil statsråden sørge for å fjerne
denne meningsløse forskjellsbehandlingen når det
gjelder moms mellom elgjakt og annen, sammenlignbar jakt?»
Statsråd Gudmund Restad: Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes
merverdiavgift ved omsetning av varer og visse tjenester. Hva som
anses som en vare, er definert i lovens § 2. Retten
til jakt og fiske anses som en vare etter denne bestemmelsen. Som
et utgangspunkt er derfor salg eller utleie av jakt- og fiskerett
for kortere eller lengre tid avgiftspliktig. I de tilfeller det
ikke omsettes en slik rettighet, f.eks. ved utnyttelse av egen jaktrett, skal
det ikke beregnes merverdiavgift.
Etter fjelloven har alle rett til jakt på småvilt
og rett til fiske i statsalmenninger. Justisdepartementet uttalte
i brev av 20. august 1982 til Finansdepartementet at dette er en
«virkelig
rett som må anses stadfestet i fjelloven og som ikke erverves
ved løsning av jakt- eller fiskekort og betaling av avgift».
«Den avgiften som skal svares antas
i disse tilfelle ikke uten videre å kunne anses som vederlag
for overføring av jakt- og fiskeretten.»
Derfor skal det ikke beregnes merverdiavgift
ved utstedelse av jaktkort i disse tilfellene, fordi det ikke er
en jaktrettighet som omsettes. Rettigheten foreligger allerede.
Finansdepartementet vedtok den 29. november
1984 at salg av jaktkort for villreinjakt i statsallmenninger skulle
fritas fra merverdiavgift. Man var den gang i tvil om det forelå en
rett til jakt på villrein etter fjelloven, slik at det
ikke skulle beregnes merverdiavgift ved utstedelse av jaktkort.
For å likebehandle retten til jakt på villrein med
retten til jakt på småvilt og retten til fiske
i statsallmenninger, valgte departementet derfor å gi et
fritak.
Ved salg av småviltjaktkort og fiskekort
fra bygdeallmenninger til bruksberettigede anses det heller ikke å foreligge
omsetning av en rettighet, og derved ikke avgiftspliktig omsetning.
De bruksberettigede utnytter egen rett, men betaler for en kollektiv
administrasjon mv. i allmenningens regi.
Fordi det var hensiktsmessig å ha
samme avgiftsregler for stats- og bygdeallmenninger, ble bygdeallmenningenes
salg av jaktkort på villrein fritatt for merverdiavgift ved
departementets vedtak 8. april 1994.
Etter det gjeldende regelverk skal det således
ikke betales merverdiavgift ved salg av kort til småviltjakt,
villreinjakt eller fiske i statsallmenninger og på statens grunn.
Det skal heller ikke betales avgift ved salg av kort til bruksberettigede
når det gjelder småviltjakt, villreinjakt og fiske
i bygdeallmenninger. Ved all annen omsetning av rett til jakt og
fiske, hvor retten ikke følger av loven, skal merverdiavgift
normalt beregnes.
Merverdiavgiftssystemet bygger på prinsippet
om at likeartede varer bør behandles likt i forhold til
merverdiavgiften. Som min lille redegjørelse illustrerer,
kan andre deler av merverdiavgiftssystemet, f.eks. kravet til omsetning,
føre til at det i praksis blir forskjellige resultat.
Gjeldene regelverk og forvaltningspraksis på dette området
er begrunnet i særlige forhold ved avgiftssystemet. Problemstillingen
er mer omfattende enn det spørsmålet som er stilt.
Jeg er imidlertid enig i at dagens rettstilstand bør
vurderes nærmere. Det vil jeg sørge for å iverksette
snarest.
Finansdepartementet har til behandling en konkret
sak som berører dette rettsspørsmålet,
og vil vurdere behovet for endringer i forbindelse med behandlingen
av denne.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret. Men jeg kan
ikke unngå å komme med et hjertesukk i forhold
til hvordan midlertidig lov om 1 pst. omsetningsavgift har fått
lov til å utvikle seg til det konglomerat vi nå står
overfor, og at det sitter flittige og dyktige folk i våre
departementer som har som oppgave å tolke og utlede
fra disse kompliserte reglene.
Nå sier statsråden at problemstillingen
er mer omfattende enn det spørsmålet som er stilt.
Det understreker bare det jeg sa, at det åpenbart er mange
komplekse sider ved dette, ting som for legmenn virker enkle.
Statsråden sier også at departementet
har til behandling en konkret sak som omhandler dette rettsspørsmålet. Da
vil det være interessant, hvis det er mulig på det
nåværende tidspunkt, å få høre
litt om hvilken konkret sak det er som har det i seg at den er mer
omfattende enn det spørsmålet som er stilt, og
om statsråden kan si noe om når vi kan vente et
standpunkt i forhold til det konkrete spørsmålet
jeg har stilt.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg finner det ikke riktig å berøre
en konkret sak som behandles i departementet, men jeg kan si noe
mer om hvorfor denne saken er mer omfattende enn det som ligger
i representanten Hernæs spørsmål, for
det gjaldt å likebehandle salg av jaktkort for elgjakt
med salg av småviltjaktkort. Det er fort gjort å peke
på at det er andre storviltarter, f.eks. hjort, som ikke
sammenliknes og tas opp i Hernæs spørsmål, og
f.eks. rådyr burde ligge i en slags mellomsone mellom storvilt
og småvilt, så det er åpenbart at det
er flere dyrearter som bør komme inn i vurderingen her.
Videre er det gjort forsøk på likebehandling mellom
statsallmenninger og bygdeallmenninger, og da vil man fort kunne
spørre: Hvorfor ikke også f.eks. grunneierlagseiendommer?
Og til slutt, hvis de også skulle omfattes, hvorfor da
ikke enkelteiendommer?
Dette er relativt komplisert, men som jeg har
sagt, jeg ser at dette er uryddig, og at det som er gjort hittil,
ikke er veldig prinsipielt. Derfor vil jeg nå iverksette
en utredning og en vurdering av dette spørsmålet,
med tanke på å få trukket opp mer forståelige
retningslinjer.