Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Ifølge Norges ledende jaktmagasin «Jeger, Hund og Våpen», er småvilt- og villreinjakt, men ikke elgjakt, fritatt for merverdiavgift på statsgrunn og i bygdealmenninger. Omsetning av jaktrettigheter er et viktig og økende inntektsgrunnlag i Distrikts-Norge.

Vil statsråden sørge for å fjerne denne meningsløse forskjellsbehandlingen når det gjelder moms mellom elgjakt og annen, sammenlignbar jakt?»

Statsråd Gudmund Restad: Etter merverdiavgiftsloven skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og visse tjenester. Hva som anses som en vare, er definert i lovens § 2. Retten til jakt og fiske anses som en vare etter denne bestemmelsen. Som et utgangspunkt er derfor salg eller utleie av jakt- og fiskerett for kortere eller lengre tid avgiftspliktig. I de tilfeller det ikke omsettes en slik rettighet, f.eks. ved utnyttelse av egen jaktrett, skal det ikke beregnes merverdiavgift.

Etter fjelloven har alle rett til jakt på småvilt og rett til fiske i statsalmenninger. Justisdepartementet uttalte i brev av 20. august 1982 til Finansdepartementet at dette er en

«virkelig rett som må anses stadfestet i fjelloven og som ikke erverves ved løsning av jakt- eller fiskekort og betaling av avgift».

«Den avgiften som skal svares antas i disse tilfelle ikke uten videre å kunne anses som vederlag for overføring av jakt- og fiskeretten.»

Derfor skal det ikke beregnes merverdiavgift ved utstedelse av jaktkort i disse tilfellene, fordi det ikke er en jaktrettighet som omsettes. Rettigheten foreligger allerede.

Finansdepartementet vedtok den 29. november 1984 at salg av jaktkort for villreinjakt i statsallmenninger skulle fritas fra merverdiavgift. Man var den gang i tvil om det forelå en rett til jakt på villrein etter fjelloven, slik at det ikke skulle beregnes merverdiavgift ved utstedelse av jaktkort. For å likebehandle retten til jakt på villrein med retten til jakt på småvilt og retten til fiske i statsallmenninger, valgte departementet derfor å gi et fritak.

Ved salg av småviltjaktkort og fiskekort fra bygdeallmenninger til bruksberettigede anses det heller ikke å foreligge omsetning av en rettighet, og derved ikke avgiftspliktig omsetning. De bruksberettigede utnytter egen rett, men betaler for en kollektiv administrasjon mv. i allmenningens regi.

Fordi det var hensiktsmessig å ha samme avgiftsregler for stats- og bygdeallmenninger, ble bygdeallmenningenes salg av jaktkort på villrein fritatt for merverdiavgift ved departementets vedtak 8. april 1994.

Etter det gjeldende regelverk skal det således ikke betales merverdiavgift ved salg av kort til småviltjakt, villreinjakt eller fiske i statsallmenninger og på statens grunn. Det skal heller ikke betales avgift ved salg av kort til bruksberettigede når det gjelder småviltjakt, villreinjakt og fiske i bygdeallmenninger. Ved all annen omsetning av rett til jakt og fiske, hvor retten ikke følger av loven, skal merverdiavgift normalt beregnes.

Merverdiavgiftssystemet bygger på prinsippet om at likeartede varer bør behandles likt i forhold til merverdiavgiften. Som min lille redegjørelse illustrerer, kan andre deler av merverdiavgiftssystemet, f.eks. kravet til omsetning, føre til at det i praksis blir forskjellige resultat.

Gjeldene regelverk og forvaltningspraksis på dette området er begrunnet i særlige forhold ved avgiftssystemet. Problemstillingen er mer omfattende enn det spørsmålet som er stilt. Jeg er imidlertid enig i at dagens rettstilstand bør vurderes nærmere. Det vil jeg sørge for å iverksette snarest.

Finansdepartementet har til behandling en konkret sak som berører dette rettsspørsmålet, og vil vurdere behovet for endringer i forbindelse med behandlingen av denne.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret. Men jeg kan ikke unngå å komme med et hjertesukk i forhold til hvordan midlertidig lov om 1 pst. omsetningsavgift har fått lov til å utvikle seg til det konglomerat vi nå står overfor, og at det sitter flittige og dyktige folk i våre departementer som har som oppgave å tolke og utlede fra disse kompliserte reglene.

Nå sier statsråden at problemstillingen er mer omfattende enn det spørsmålet som er stilt. Det understreker bare det jeg sa, at det åpenbart er mange komplekse sider ved dette, ting som for legmenn virker enkle.

Statsråden sier også at departementet har til behandling en konkret sak som omhandler dette rettsspørsmålet. Da vil det være interessant, hvis det er mulig på det nåværende tidspunkt, å få høre litt om hvilken konkret sak det er som har det i seg at den er mer omfattende enn det spørsmålet som er stilt, og om statsråden kan si noe om når vi kan vente et standpunkt i forhold til det konkrete spørsmålet jeg har stilt.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg finner det ikke riktig å berøre en konkret sak som behandles i departementet, men jeg kan si noe mer om hvorfor denne saken er mer omfattende enn det som ligger i representanten Hernæs spørsmål, for det gjaldt å likebehandle salg av jaktkort for elgjakt med salg av småviltjaktkort. Det er fort gjort å peke på at det er andre storviltarter, f.eks. hjort, som ikke sammenliknes og tas opp i Hernæs spørsmål, og f.eks. rådyr burde ligge i en slags mellomsone mellom storvilt og småvilt, så det er åpenbart at det er flere dyrearter som bør komme inn i vurderingen her. Videre er det gjort forsøk på likebehandling mellom statsallmenninger og bygdeallmenninger, og da vil man fort kunne spørre: Hvorfor ikke også f.eks. grunneierlagseiendommer? Og til slutt, hvis de også skulle omfattes, hvorfor da ikke enkelteiendommer?

Dette er relativt komplisert, men som jeg har sagt, jeg ser at dette er uryddig, og at det som er gjort hittil, ikke er veldig prinsipielt. Derfor vil jeg nå iverksette en utredning og en vurdering av dette spørsmålet, med tanke på å få trukket opp mer forståelige retningslinjer.