Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Tidligere justisminister Aud-Inger
Aure fikk i januar 1998 spørsmål om opprettelse
av et nøytralt tvisteløsningsorgan i forbindelse
med personskadeerstatninger. Til tross for positiv tilbakemelding
fra daværende justisminister, er organet ennå ikke
etablert.
Vil statsråden nå sørge
for at vi får et slikt organ?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I prinsipputredningen om personskadeerstatning
fra 1994, NOU 1994: 20, ble det anbefalt at det burde overveies å opprette
et organ som etter anmodning fra en av eller begge partene skulle ha
kompetanse til å avgi rådgivende uttalelser om
medisinske spørsmål. Bak denne anbefalingen ligger
at uenighet om medisinske spørsmål, bl.a. om årsakssammenheng
og medisinsk invaliditet, er et problem i ganske mange personskadesaker.
Når det tar mye tid å avklare medisinske spørsmål,
blir også forsikringsoppgjøret dratt ut i tid.
Slik jeg ser dette, er det viktig å få på plass
et organ som kan bidra til å få avklart medisinske
spørsmål ved forsikringsoppgjør best
mulig, først og fremst i trafikkskadesaker.
Arbeidet med dette spørsmålet
er satt i gang i Justisdepartementet. Jeg vil understreke at spørsmålet
gjelder et organ som skal gi rådgivende uttalelser, ikke
være et tvisteløsningsorgan. Vi arbeider med å få utarbeidet
et grunnlagsmateriale som kan gi et utgangspunkt for konkrete drøftinger
om ulike detaljspørsmål med representanter for brukergrupper,
det medisinske fagmiljø og andre.
Under høringen om den nevnte prinsipputredningen fikk
anbefalingen om å opprette et slikt organ for det meste
en positiv mottakelse. Når det gjelder detaljene, er det
likevel til dels ganske ulike oppfatninger om hvordan ordningen
bør være. Spørsmål som må avklares
nærmere, gjelder bl.a. organets virkefelt, sammensetning,
saksbehandlingsmåte og finansiering.
Skal en slik ordning fungere som tilsiktet
i prinsipputredningen, er det viktig at den utformes slik at den
fra starten av møter tillit fra alle berørte hold.
Uten bred tillit vil ikke ordningen kunne fungere godt. Det er derfor
viktig at det blir brukt den tid som er nødvendig for om
mulig å få etablert en velfungerende ordning.
Jeg går inn for å få dette til.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret, men jeg synes det har
skjedd veldig lite siden januar 1998, da jeg fikk omtrent et tilsvarende
svar.
Det som uroer meg litt, er at statsråden
nå faktisk synes å nedtone den betydning et tvisteløsningsorgan
skal ha. Temaet rettssikkerhet for forsikringskunder har vært oppe
ved flere anledninger i Stortinget. Da vi i fjor – jeg tror
det var den 6. mars – hadde en interpellasjon om hele temaet
totalt sett, unnlot vi å stille forslag om dette organet
fordi vi hadde fått så positive tilbakemeldinger.
Kan statsråden nå redegjøre
nærmere for framdriften i dette arbeidet? Det synes jeg
ikke han var inne på. Allerede for fem år siden
ble den nevnte NOU lagt fram. Tidligere justisminister Gerd-Liv
Valla var godt i gang med dette arbeidet. Lang tid er gått,
og det synes som om denne regjeringen ikke har tatt denne delen
av det som går på rettssikkerhet for forsikringskunder,
på alvor.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner ikke arbeidet med saken under
tidligere regjeringer. Jeg kan bare bekrefte at det er satt i gang
arbeid, og at det jobbes med spørsmålet. Representanten
vil selvfølgelig ikke være ukjent med at departementet
har mange saker og tidvis utsettes vi for kryssende oppfordringer
også fra Stortinget. Likevel er jeg klar over saken, og
jeg følger den også.
Faktum i saken er at vi vil ha en ordning som
er bedre enn den ordningen vi har med en rådgivende tvistenemnd for
vurdering av nakkeskader. Der eksisterer det en ordning etter avtale
mellom Norges Forsikringsforbund og Den norske lægeforening.
Den brukes ikke så mye som ønskelig. Vi ønsker
nettopp at organet skal ha tillit, slik at det kan fungere etter
den hensikten som er formulert i spørsmålet.
Jeg kan ikke nå i detalj si til representanten
når saken kommer, men jeg vil følge den videre,
slik at jeg er sikker på at den ikke forsinkes på noen
unødig måte i arbeidet. Så jeg kan bekrefte
at arbeidet er i gang, og at det har den karakter som jeg sa. Vi ønsker å få avklart
de praktiske spørsmålene, slik at vi får
til en ordning. Det er ikke snakk om at vi ikke skal få til
en ordning. Vi ønsker å få det til, og
jeg kommer også til å følge opp saken
videre.