Stortinget - Møte onsdag den 2. juni 1999 kl. 10

Dato: 02.06.1999

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Tidligere justisminister Aud-Inger Aure fikk i januar 1998 spørsmål om opprettelse av et nøytralt tvisteløsningsorgan i forbindelse med personskadeerstatninger. Til tross for positiv tilbakemelding fra daværende justisminister, er organet ennå ikke etablert.

Vil statsråden nå sørge for at vi får et slikt organ?»

Statsråd Odd Einar Dørum: I prinsipputredningen om personskadeerstatning fra 1994, NOU 1994: 20, ble det anbefalt at det burde overveies å opprette et organ som etter anmodning fra en av eller begge partene skulle ha kompetanse til å avgi rådgivende uttalelser om medisinske spørsmål. Bak denne anbefalingen ligger at uenighet om medisinske spørsmål, bl.a. om årsakssammenheng og medisinsk invaliditet, er et problem i ganske mange personskadesaker. Når det tar mye tid å avklare medisinske spørsmål, blir også forsikringsoppgjøret dratt ut i tid.

Slik jeg ser dette, er det viktig å få på plass et organ som kan bidra til å få avklart medisinske spørsmål ved forsikringsoppgjør best mulig, først og fremst i trafikkskadesaker.

Arbeidet med dette spørsmålet er satt i gang i Justisdepartementet. Jeg vil understreke at spørsmålet gjelder et organ som skal gi rådgivende uttalelser, ikke være et tvisteløsningsorgan. Vi arbeider med å få utarbeidet et grunnlagsmateriale som kan gi et utgangspunkt for konkrete drøftinger om ulike detaljspørsmål med representanter for brukergrupper, det medisinske fagmiljø og andre.

Under høringen om den nevnte prinsipputredningen fikk anbefalingen om å opprette et slikt organ for det meste en positiv mottakelse. Når det gjelder detaljene, er det likevel til dels ganske ulike oppfatninger om hvordan ordningen bør være. Spørsmål som må avklares nærmere, gjelder bl.a. organets virkefelt, sammensetning, saksbehandlingsmåte og finansiering.

Skal en slik ordning fungere som tilsiktet i prinsipputredningen, er det viktig at den utformes slik at den fra starten av møter tillit fra alle berørte hold. Uten bred tillit vil ikke ordningen kunne fungere godt. Det er derfor viktig at det blir brukt den tid som er nødvendig for om mulig å få etablert en velfungerende ordning. Jeg går inn for å få dette til.

Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret, men jeg synes det har skjedd veldig lite siden januar 1998, da jeg fikk omtrent et tilsvarende svar.

Det som uroer meg litt, er at statsråden nå faktisk synes å nedtone den betydning et tvisteløsningsorgan skal ha. Temaet rettssikkerhet for forsikringskunder har vært oppe ved flere anledninger i Stortinget. Da vi i fjor – jeg tror det var den 6. mars – hadde en interpellasjon om hele temaet totalt sett, unnlot vi å stille forslag om dette organet fordi vi hadde fått så positive tilbakemeldinger.

Kan statsråden nå redegjøre nærmere for framdriften i dette arbeidet? Det synes jeg ikke han var inne på. Allerede for fem år siden ble den nevnte NOU lagt fram. Tidligere justisminister Gerd-Liv Valla var godt i gang med dette arbeidet. Lang tid er gått, og det synes som om denne regjeringen ikke har tatt denne delen av det som går på rettssikkerhet for forsikringskunder, på alvor.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner ikke arbeidet med saken under tidligere regjeringer. Jeg kan bare bekrefte at det er satt i gang arbeid, og at det jobbes med spørsmålet. Representanten vil selvfølgelig ikke være ukjent med at departementet har mange saker og tidvis utsettes vi for kryssende oppfordringer også fra Stortinget. Likevel er jeg klar over saken, og jeg følger den også.

Faktum i saken er at vi vil ha en ordning som er bedre enn den ordningen vi har med en rådgivende tvistenemnd for vurdering av nakkeskader. Der eksisterer det en ordning etter avtale mellom Norges Forsikringsforbund og Den norske lægeforening. Den brukes ikke så mye som ønskelig. Vi ønsker nettopp at organet skal ha tillit, slik at det kan fungere etter den hensikten som er formulert i spørsmålet.

Jeg kan ikke nå i detalj si til representanten når saken kommer, men jeg vil følge den videre, slik at jeg er sikker på at den ikke forsinkes på noen unødig måte i arbeidet. Så jeg kan bekrefte at arbeidet er i gang, og at det har den karakter som jeg sa. Vi ønsker å få avklart de praktiske spørsmålene, slik at vi får til en ordning. Det er ikke snakk om at vi ikke skal få til en ordning. Vi ønsker å få det til, og jeg kommer også til å følge opp saken videre.