Aud Folkestad (V): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til statsråd Anne Enger Lahnstein:

«Den øvre grensa for stønad til bygging av lokale og regionale kulturhus har ikkje vore justert. Dette kan illustrerast med at det maksimale tilskotet for regionale kulturbygg er på 5 mill. kroner, men det kan ikkje overstige 33 pst. av byggjekostnadene. Det er truleg lenge sidan kulturministeren fekk søknader om godkjenning av kulturhus til 15 mill. kroner.

Vil statsråden vurdere å auke det maksimale tilskotet til bygging av regionale kulturhus?»

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturdepartementet er kjent med og har tatt fatt i problemet med at øvre tilskuddsrammer for lokale og regionale kulturbygg ikke har vært prisjustert på lang tid.

For lokale kulturbygg er øvre tilskuddsramme i størstedelen av landet inntil 1 mill. kr. I Nordland og deler av Nord-Trøndelag, dvs. Namdalen, er tilskuddsrammen inntil 1,6 mill. kr, og i Troms og Finnmark inntil 2 mill. kr. For regionale kulturbygg er tilskuddsrammen inntil 5 mill. kr lik for hele landet. For regionale bygg har øvre ramme stått fast siden ordningen ble innført i 1989. Øvre tilskuddsramme for lokale kulturbygg har ikke vært regulert siden 1984.

Tilskuddssatsene for både lokale og regionale bygg er inntil en tredjedel av godkjente byggekostnader i størstedelen av landet, og inntil 50 pst. i de nordligste fylkene.

For søknader som gjelder mindre lokale kulturbygg eller ombygging av eksisterende hus, oppnås ofte maksimalsatsene på henholdsvis en tredjedel eller halvparten av godkjente kostnader. For større lokale kulturbygg og for regionale bygg ligger den statlige andelen ofte vesentlig lavere enn maksimalsatsene.

Bevilgningen på kap. 320 post 60, Lokale og regionale kulturbygg, i 1999 var på 36, 312 mill. kr. Samlet godkjent søknadssum fra fylkeskommunene er på 177,5 mill. kr. Det blir i 1999 fordelt 26,1 mill. kr til lokale kulturbygg og ca. 10,2 mill. kr til regionale bygg.

Når det gjelder en økning av de statlige tilskuddsrammene, må også presset som er på ordningen, tas med i vurderingen. Økte rammer til de enkelte hus uten at posten økes tilsvarende, vil nødvendigvis medføre at færre søknader kan imøtekommes, og at ventetiden økes ytterligere, noe som anses som lite ønskelig.

I denne situasjonen har Kulturdepartementet valgt å differensiere rammene innenfor de lokale kulturbyggene. Fra og med år 2000 heves øvre ramme fra 1 mill. kr til 1,6 mill. kr for lokale kulturbygg som har et stort omland, og som skal fungere for en kommune eller del av en større kommune. Det forutsettes at søknaden oppfyller en del vilkår: Planene skal forhåndsgodkjennes i departementet. Det må dokumenteres arkitektonisk kvalitet, at kulturbygget rommer et bredt spekter av aktiviteter, og at det vil nå mange brukere. Fylkeskommunen skal tas med på råd når det gjelder hvilke hus som kommer i denne kategorien. For de nordlige fylker, som allerede har en øvre ramme på 1,6 eller 2 mill. kr, medfører dette ingen endring.

Det gjøres på nåværende tidspunkt ingen endringer i rammene for de regionale kulturbyggene.

Aud Folkestad (V): Eg takkar kulturministeren for svaret og er svært glad for at ho vil heve rammene for lokale kulturbygg. Det er positivt at sentrumsregjeringa har vist vilje og evne til å auke løyvingane til kulturbygg etter den sterke nedskjeringa som arbeidarpartiregjeringar har sytt for.

Det regionale kulturhuset har òg, med sin spesielle karakter, ein svært viktig funksjon. Undersøkingar viser at kultur er eit av dei viktigaste kriteria ved val av bustad. Difor blir kultursatsing eit viktig distriktspolitisk verkemiddel. Statsråden finn ikkje å kunne auke ramma no. Eg vonar likevel at ho på sikt vil vurdere å gjere det. Ein kommune som vil byggje eit regionalt kulturhus, må oftast bere heile kostnaden åleine, men tek eit viktig lyft for ein heil region.

Eg vil gjerne vite korleis statsråden vurderer kulturhus som eit distriktspolitisk verkemiddel, og kva planar departementet har for regional kultursatsing på litt lengre sikt.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Hvis jeg skulle ta utfordringen og si hva jeg mener om kultur- og distriktspolitikk, ville det nok komme til å ta litt mer enn ett minutt. La meg bare understreke den store betydningen kulturtilbudet har, også med tanke på valg av bosted. Det forsøker jeg å få fram ved alle anledninger, slik at kultur kan være sektorovergripende og gjennomsyre hele vår tenkning når det gjelder hva slags samfunn vi egentlig vil ha.

Det er rett at vi har forsøkt å løfte posten for lokale kulturbygg noe, men vi har ikke kommet særlig langt. Den endringen som jeg nå har pekt på, er avhengig av totalbevilgningen, men det er et skritt i riktig retning.

Ellers vil jeg i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett gjerne peke på den satsingen som ligger på de kommunale møteplassene, og som jeg håper at Stortinget slutter opp om ved at man sier ja til en bevilgning til dette, og at vi også i forbindelse med tusenårsskiftet forsøker å få til et system hvor vi kan gi noe støtte til fylkenes tusenårssteder, selv om heller ikke det blir så omfattende som man kanskje hadde grunn til å håpe.