Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
vår ærede helseminister:
«Statens helsetilsyn mener lov om
tannhelsetjenesten av 1983 skal endres slik at barn fra 0 til 18 år
ikke lenger skal ha førsterett til tannbehandling i Den
offentlige tannhelsetjenesten. Mange odontologer har reagert kraftig
på Helsetilsynets forslag, fordi de frykter at tannråte hos
barn kan øke dramatisk i årene fremover.
Hva er begrunnelsen for nedprioriteringen,
og vil den følges opp med en lovendring?»
Statsråd Tore Tønne: Lov om tannhelsetjenesten slår fast
at fylkeskommunene har plikt til å organisere forebyggende
tiltak for hele befolkningen. Det følger av lovens § 1-3
at til enkelte grupper i befolkningen skal det gis et regelmessig
og oppsøkende tilbud. De prioriterte gruppene er:
barn og ungdom fra fødsel
til og med det året de fyller 18 år
psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon
grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon
og hjemmesykepleie, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret
eventuelt andre grupper som fylkeskommunen fatter vedtak
om skal ha et slikt tilbud
Denne prioriteringen har vist seg å være
hensiktsmessig og har ført med seg en meget positiv utvikling
i tannhelsen for barn og ungdom i Norge. Av bestemmelsen i loven
går det også frem at
«Gruppene
er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis ressursene
ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioriteringen
følges».
Denne siste formuleringen ble tatt inn i loven
som en overgangsbestemmelse fordi ikke alle fylkeskommunene hadde
tilstrekkelig med ressurser eller kapasitet til å gi alle
de prioriterte gruppene et fullt utbygd tilbud allerede fra det
tidspunkt da loven trådte i kraft, som var 1. januar 1984.
Det daværende Helsedirektoratet oversendte
i 1992 utredningen «Tannhelsetjenesten i Norge: beskrivelse, vurdering
og perspektiver mot 2015». I sin oversendelse foreslo Helsedirektoratet
bl.a. at en anbefaling om å oppheve den interne prioriteringen
mellom gruppene i tannhelsetjenesteloven ble sendt på høring.
Så langt har ikke forslag til endringer vært på høring.
Jeg fortolker Helsedirektoratets anbefaling
fra 1992 dit hen at de ikke tilrår en nedprioritering av
barn og ungdom i den offentlige tannhelsetjenesten. Det de foreslår, er
en lik prioritering av alle gruppene nevnt i loven. Dette krever
selvfølgelig at den enkelte fylkeskommune vurderer ressursinnsatsen
internt i forhold til behovene i de enkelte gruppene.
Jeg nevner i denne sammenhengen at departementet har
utarbeidet et rundskriv som presiserer tannhelsetjenesteloven i
forhold til nettopp det representanten Hedstrøm tar opp
i sitt spørsmål. Rundskrivet skal sendes ut om
kort tid.
Når det gjelder tannhelseutviklingen,
viser data fra fylkeskommunene i 1999 at tannhelsen hos de fleste grupper
av barn og ungdom er i stadig bedring. Jeg anser prioriteringen
av visse grupper i befolkningen som et viktig helsepolitisk virkemiddel,
og barn og ungdom vil fortsatt være en prioritert gruppe
for Den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med
de andre prioriterte gruppene.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Han nevnte lik prioritet. Det må i praksis bety like lav
prioritet, for det som nå skjer, er at det offentlige tannhelsetilbudet
blir redusert rundt omkring i fylkeskommunene. Det gjelder både
for barn og de andre prioriterte gruppene. Det synes jeg ikke er
verdens rikeste samfunn verdig.
Det er ikke riktig at det skjer en sterk bedring
blant alle grupperinger av barn. Vi får nå inn årsmeldinger
fra en rekke fylkeskommuner som viser at antall kariesfrie barn
har gått ned, så det er en bekymringsfull utvikling. Tannlegeforeningen
uttalte senest i dag til TV 2-nyhetene at de ikke ønsker
noen omprioritering. De ønsker at gruppen 0–18 år
bør være den som har topp prioritet. Er ikke statsråden
enig i dette – de blir jo eldre og gamle – og
at grunnlaget må legges i ungdommen for at man skal prioritere
riktig?
Statsråd Tore Tønne: For det første: Med lik prioritering
mente jeg altså lik prioritering enten man nå måtte mene
at den er høy eller lav eller for høy eller for
lav. Det er altså innbyrdes i denne prioriterte gruppen
at det er en anbefaling om lik prioritering. Det jeg også mente å si
om det, er at det ikke innebærer en nedprioritering av barn
i aldersgruppen 0–18 år i forhold til tidligere.
For øvrig er jeg helt enig i at det
er i den gruppen at grunnlaget for tannhelsen legges, og at prioriteringen
der derfor er usedvanlig viktig.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.
Det som vi nå ser, og som er uakseptabelt
i en rekke fylkeskommuner, er at det i praksis skjer en nedprioritering
av mange av disse gruppene. Det gis bare akuttbehandling. For eksempel
i Sør-Trøndelag og i Telemark får man
kun behandling ved akutte tannsmerter. Det må jo rettes
opp. Selv om det er et fylkeskommunalt ansvar, har sentrale myndigheter
en tilsynsmyndighet og en plikt til å følge opp
at tannhelseloven blir fulgt opp også av de ansvarlige
i fylkene.
Nå er det jo tannlegemangel i dagens
Norge. Det er vel et forbigående fenomen. Det vil bedres
ved bygging av en ny tannlegehøyskole i Tromsø eller
ved større inntak ved de bestående tannlegehøyskolene.
Men vil man nå i en overgangsperiode vurdere kjøp
av tannhelsetjenester eller andre tiltak fra private tannleger slik
at disse uverdige forholdene kan rettes opp, enten det gjelder barn
eller andre prioriterte grupper?
Statsråd Tore Tønne: Jeg tar med meg de synspunkter representanten
Hedstrøm fremfører og vil bruke dem i det samarbeidet
vi har med fylkeskommunene i disse spørsmålene.
Når det gjelder kjøp av tjenester
utenfra, vil jeg begrense meg til å si det jeg har sagt
tidligere om dette: Dette er et offentlig ansvar, og det offentlige
ansvaret skal ikke svekkes på noen måte. Men om
det offentlige ansvar kan utøves bedre gjennom også å trekke
på private ressurser i denne sammenheng, så skal
vi gjøre det.