Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Øyvind Korsberg til sosialministeren, vil bli svara på av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkomande.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Det vises til oppslag i avisa Tromsø 15. mars 2000, der det fremkommer at det er stor forskjellsbehandling innen trygdeloven mellom ektefeller og samboere. Som det fremgår av oppslaget, fikk en kvinne på yrkesrettet attføring 7 000 kroner brutto i måneden som samboer. Etter inngått ekteskap ble beløpet halvert.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre likebehandling for loven på dette området?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Etter folketrygdloven kapittel 11, ytelser under yrkesrettet attføring, kan det ytes attføringspenger. Dette er en ytelse som i likhet med dagpenger under arbeidsløshet og sykepenger tilstås for å kompensere bortfallet av arbeidsinntekt under attføringen. I tillegg kan det ytes attføringsstønader. Stønadene kan gis under selve gjennomføringen av attføringstiltaket for å kompensere for merutgifter som tiltaket kan medføre for den enkelte. Innenfor ordningen med attføringsstønad kan det også gis en egen dekning av utgifter til medlemmets eller familiens underhold etter folketrygdloven § 11-7 første ledd bokstav d, også kalt husholdsstønad.

På generelt grunnlag kan jeg opplyse at spørsmålet om samboerskap eller ekteskap kan ha betydning for beregningen av denne behovsprøvde delen av attføringsstønaden, stønad til husholdsutgifter. Etter forskrift om attføringsstønad § 2-8, tredje ledd vil en families samlede månedlige boutgifter og andre levekostnader og samlede nettoinntekter være avgjørende for stønadens størrelse. En følge av en slik ordning vil dermed være at endring i familieforhold kan få betydning for hvor mye som utbetales i stønad.

Jeg kan opplyse om at den forrige regjeringen i Ot. prp. nr. 48 for 1998-99 foreslo at denne husholdsstønaden skulle erstattes med et barnetilsynstillegg. Dette forslaget ligger således til behandling i Stortinget, og blir det vedtatt, vil det bety endringer i forhold til det beskrevne problem.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Sjelden har det vært gitt et svar der man har vist til så mange lover og paragrafer. Jeg tror kanskje det er nettopp det som er problemet i denne saken at man har et ganske stort behov for å rydde opp i dette regelverket.

Det jo slik at man har flere og flere samboere etter hvert, og man bør få et lovverk som er enklere å forstå og også enklere å praktisere. For det er klart at for folk flest virker det urimelig at dersom man gifter seg, skal man straffes økonomisk fra det offentlige med å få halvert trygdeutbetalingen.

Jeg vil gjerne stille statsråden et konkret spørsmål: Hvorfor skiller man her mellom gifte og samboere, og hvorfor har man denne trygderegelen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må be om forståelse for at jeg ikke har lyst til å gå inn i den konkrete saken, for den er fortsatt under behandling.

Et av problemene her er at folketrygdloven beskriver en del samboeres status på linje med ektefeller, og det er i de tilfeller samboende har felles barn. Men i de tilfellene de samboende ikke har felles barn, vil vedkommende faktisk i enkelte tilfeller kunne få stønad som enslig mor. Det er derfor denne forskjellen kan oppstå. Men det problemet vil løse seg med det forslag til lovendring som nå ligger til behandling i Stortinget.

For øvrig er jeg enig med spørsmålsstilleren i at det på dette området som på mange andre områder er behov for opprydding og forenkling i regelverket.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden sa vel at denne konkrete saken fortsatt er under behandling. Det er jo litt betenkelig at det tar såpass tid å få ryddet opp i en slik sak.

Som det fremgikk i den konkrete saken i avisen, hadde arbeidskontoret problemer med å innhente opplysninger fordi regelverket ikke er godt nok. Det står bl.a.:

«Vi hadde ikke nok informasjon om (vedkommendes) økonomiske situasjon da hun giftet seg. Derfor ble hennes stønad automatisk redusert.»

Da ser vel statsråden behov for å rydde opp i dette regelverket på en enkel måte. Hva vil statsråden gjøre konkret for at arbeidskontoret skal få et regelverk som gjør at de får den nødvendige og relevante informasjon på et tidligere tidspunkt?

Statsråd Jørgen Kosmo: Når en person søker om stønad, må vedkommende skaffe fram nødvendig dokumentasjon som begrunner søknaden. I dette tilfellet var det ikke dokumentasjon knyttet til ektefellens inntekt. Når den dokumentasjonen kommer, vil selvsagt søknaden bli endelig behandlet. Men jeg understreker at etter folketrygdlovens regler er det altså forskjell på samboerpar med felles barn og samboerpar uten felles barn og ektefeller. Derfor vil resultatet av slike behandlinger bli forskjellig.