Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal få lov å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Det har i flere sammenhenger fremkommet
sterk kritikk av sider ved bruken av varetektsfengsling i Norge.
I hovedsak har dette vært knyttet til varetektstidens lengde og
bruk av isolasjon.
Vil statsråden bidra til at varetektspraksisen
på nevnte områder endres, og eventuelt hvordan?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Varetekt kan være nødvendig
under etterforskningen for å forhindre bevisforspillelse,
unndragelse av straffeforfølgelse eller for å forhindre
gjentagelse av straffbare handlinger. Både hensynet til
borgernes rettsvern og rettshåndhevelsen begrunner varetekt.
Varetektsfengslingen er en belastning for den det gjelder, og skal
være så kort som mulig. Når en person
sitter i varetekt, skal etterforskningen av saken mot vedkommende
gis høy prioritet.
Straffeprosessloven § 186
annet ledd hjemler ileggelse av forbud mot eller kontroll med brevveksling
og besøk. Retten skal nøye vurdere om det er grunnlag
for ileggelse av restriksjoner, og det er en forutsetning at den varetektsfengslede
ikke skal ilegges mer omfattende restriksjoner enn det som er nødvendig
ut fra hensynet til den videre etterforskning i saken.
Justisdepartementet legger stor vekt på situasjonen
til de varetektsinnsatte og har en løpende vurdering med hensyn
til tiltak for å avhjelpe og redusere negative virkninger
for de siktede. Det har vært særlig fokusert på bruk
av restriksjoner under varetekter, særlig under de lange
varetektene. I tillegg til de bestemmelser som allerede finnes i
lovverket for å hindre skadelige virkninger av frihetsberøvelsen,
har Justisdepartementet gitt retningslinjer for behandling av varetektsinnsatte,
i rundskriv av 29. desember 1997. Retningslinjene fokuserer spesielt
på mulige tiltak for å avhjelpe skadelige følger av
isolasjon og mangel på menneskelig kontakt for de varetektsinnsatte
som er underlagt restriksjoner.
Justisdepartementet har også oppnevnt
to arbeidsgrupper som skal foreslå tiltak for å redusere
saksbehandlingstiden i straffesaker. Arbeidet vil omfatte hele straffesakskjeden
og vil også få innvirkning på den tiden
siktede må sitte i varetekt. Kort saksbehandlingstid er
ett av målene som er fastsatt for straffesaksbehandlingen.
Nye statistikker som gir bedre informasjon
om varetektstiden og bruk av restriksjoner, er for tiden under utarbeidelse
i Justisdepartementet. Statistikkene skal gi bedre muligheter for å vurdere å følge
opp ulike sider ved bruken av varetekt.
Men la meg nevne to tiltak som kan virke inn.
Det ene som er under arbeid, er å se på tidsfrister
for saksbehandlingen hos politiet. Det andre er å se på de
lovbestemmelser vi har som sier at man skal samle opp alle straffbare forhold
før man blir satt inn til ordinær soning. Vi ser nettopp
på om man kan bli pådømt for det som
foreligger, og så heller få en ny dom senere mens
man sitter inne. Dette kan være noen av de forholdene som
kan bidra til at varetekt brukes mindre og mer effektivt.
La meg til slutt i dette svaret si at ut fra
de opplysninger som gjelder hittil i år, har gjennomsnittstiden
i varetekt gått ned for alle, men det er noen flere som
sitter i varetekt nå.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg tror ikke det er så stor uenighet
mellom meg og justisministeren i vurderingen om bruken av varetekt.
Det er nødvendig i en del tilfeller der loven setter vilkår,
der det er fare for bevisforspillelse, at vedkommende vil stikke
av, eller det er fare for ny kriminalitet. Det kan godt hende at
en i forhold til f.eks. gjengangere bør kunne bruke varetekt
mer enn i dag, fordi det er åpenbart at en del begår
ny kriminalitet i påvente av at saken kommer opp for domstolene.
Men varetekt skal ikke være en forskuttering
av soning, og vi skal følge internasjonale standarder og
krav. Kritikken har særlig gått på bruken
av isolasjon, og særlig på lengden. Vi er vurdert
som en versting i klassen, og det har kommet internasjonal kritikk.
Nylig har Europarådets torturovervåkingskomité vært
i Norge, og spørsmålet mitt er: Vil statsråden
følge de anbefalinger om internasjonale standarder/krav?
Og hvordan kunne en eventuelt tenke seg det i forhold til bruken
av isolasjon og når det gjelder lengden på varetekten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det framgår av svaret at vi også har
sammenfallende syn på bruken av isolasjon og lengden på varetekten.
Når det gjelder lengden, betyr saksbehandlingstiden i straffesakskjeden
ganske mye, slik at det å få effektivitet inn
i denne har noe å si for dette. Dette har høy
prioritet i departementet.
Når det gjelder isolasjonen, snakker
vi om brev- og besøksforbud, og Riksadvokaten har jo også i
1998 innskjerpet at man skal være veldig nøye
med bruken av dette.
Vi gjennomgår nå alle de
internasjonale anbefalingene vi har fått, for å være
sikker på at vi best mulig lever opp til det trykket vi
har på oss, og som det internasjonale samfunn skal kunne
ha på oss. Vi har nylig også hatt besøk
av torturkommisjonen, som vi vil få en rapport fra i løpet
av ca. et halvt år. I den sammenheng ser vi nettopp på de
spørsmålene som representanten Bjørnstad
nå tar opp. Men jeg kan ikke nå gå inn
på nærmere detaljer om det, bortsett fra å nevne
at søkelyset – i tillegg til det jeg har sagt
om varetektstidens lengde – nettopp rettes mot isolasjonen,
effekten av den og hvordan vi i praksis bruker denne.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker justisministeren for svaret.
Sist Europarådets torturovervåkingskomité var
i Norge og avgav en rapport, fulgte en opp på en del områder
i forhold til det med bruk av politiarrest og i forhold til å følge
opp den varetektsinnsatte. Jeg synes det er riktig, som jeg sa, å legge
til grunn at vi skal følge internasjonale standarder og
krav, og det er ingenting i kriminalitetsutvikling eller
-nivå som tilsier at vi skulle ha noe større behov
for å bruke lengre varetekter enn andre, eller å bruke
brev- og besøksforbud som i praksis dreier seg mer om forbud
enn om kontroll.
Nå nevnte justisministeren at vi vil
få den nye rapporten fra torturovervåkingskomiteen
i løpet av et halvt års tid. Kan justisministeren
tenke seg å legge fram for Stortinget en sak knyttet til
oppfølging av internasjonale standarder og krav, og situasjonen
når det gjelder bruken av varetekt når det blir
aktuelt i forhold til den internasjonale rapporten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil finne en egnet måte å legge
fram disse spørsmålene på, fordi jeg
tror man er tjent med en debatt i Stortinget om dette. På den ene
siden har vi nettopp de rettmessige betraktningene som representanten
Bjørnstad nå kom med, og på den annen
side har vi et solid stortingsflertall som sier at vi skal bekjempe
kriminalitet og unngå gjengangere. Da er det om å gjøre å finne
det rette skjæringspunktet, som er effektivt i kriminalitetsbekjempelsen,
men som ikke er utilsiktet inhumant, for å si det på den
måten. Det får vi ikke til uten at vi er åpne
og ærlige overfor de dilemmaene vi står overfor.
At vi kan diskutere det i vårt parlament, skal jeg lete
etter en egnet anledning til, fordi jeg, som representanten Bjørnstad,
er opptatt av å finne dette balansepunktet mellom det å stoppe
kriminelle og samtidig ikke opptre på en måte
som vi ikke kan stå inne for.