Synnøve Konglevoll (A): «Ifølge Dagbladet 8. november
1999 sier statssekretær Marit Totland: «En av grunnene
til at vi har fått flere kristne, private grunnskoler,
er nok at foreldrene har vanskelig for å godta det nye faget
kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL).»
Er dette en vurdering statsråden deler,
og hvilke konsekvenser vil eventuelt dette få?»
Statsråd Jon Lilletun: Opplæringslova gjev foreldre rett
til å velje å gje borna sine alternativ opplæring
til tilbodet i den offentlege grunnskulen. Retten er m.a. forankra
i eit folkerettsleg prinsipp om at dei skal kunne sikre borna opplæring
i si eiga tru eller sitt eige livssyn. Dette kan m.a. realiserast
gjennom oppretting av private skular. Samstundes gjev folkeretten
staten rett til å stille minstekrav til slik alternativ
opplæring.
Representanten Synnøve Konglevoll
siterer i spørsmålet sitt statssekretær
Marit Totland, som har uttala til Dagbladet at enkelte foreldre
vel å sende borna sine til private kristne skular på grunn
av misnøye med det nye KRL-faget, og at dette har ført
til fleire nye kristne grunnskular. Eg deler denne vurderinga. Eg
har registrert, slik statssekretær Totland gjev uttrykk
for, at ein del foreldre er så negative til det nye faget
at dei dreg slike konklusjonar. Vi kan likevel ikkje seie at dette
er hovudgrunngjevinga for nye søknader om rett til å starte nye
kristne skular.
For meg er det viktig å arbeide for
ein offentleg skule som alle elevar skal kunne kjenne seg heime
i og vere trygge i, og som foreldra ynskjer å sende borna
sine til. Etter mitt syn gjev skulen solid og verdiforankra oppseding
og opplæring, med forankring i kristne og humanistiske
verdiar og i nær kontakt og forståing med heimen. Nettopp
i respekt for foreldra og det dei står for, har eg lagt
stor vekt på dialog med heimen når det gjeld planlegging
og praktisering av KRL-faget, med liberale fritaksordningar og vide
rammer for lokal tilpassing.
Eg viser til at det er sett i gang evaluering
av KRL-faget. Resultata er venta hausten 2000. Fram til evalueringsrapportane
ligg føre vil eg halde fram gjeldande romslege praksis
i forhold til faget. Eg ynskjer sterkt at dei aller fleste foreldra
kan seie seg nøgde med det og delta i ein god dialog om
innhald og metode i opplæringa. Samstundes har eg respekt
for at einskilde foreldre kan kome til at dei ikkje vil gjere seg
nytte av det nye fagtilbodet, og at dei m.a. av den grunn ynskjer
private kristne skulealternativ for borna sine, i samsvar med det
foreldrerettsprinsippet som finst i internasjonale konvensjonar.
Synnøve Konglevoll (A): Dette var et svar som må tolkes. For
det første sier statsråden at han er enig i vurderinga
av at dette nye faget er en årsak til at mange flere ønsker
private skoler, men samtidig argumenterer han med at det er såpass
liberal praksis at det ikke skulle være noen grunn til
det. Jeg vil ta meg den frihet å påstå at
en av årsakene til at det nå er så stor
søkning om å få etablere private skoler,
er at Regjeringa står for en annen og langt mer privatiseringsvennlig
politikk enn det de foregående regjeringer har gjort.
La meg stille spørsmålet
litt annerledes: Kan statsråden bekrefte at Regjeringa ønsker
flere private skoler? Og er statsråden enig i at det i
denne uttalelsen som statssekretæren kom med, om at mange
kristne foreldre har vanskelig for å godta KRL-faget, ligger
en kritikk av KRL-faget, siden mange foreldre ifølge statssekretæren ikke ønsker
at barna skal få undervisning i dette faget?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er ikkje samd med representanten Konglevoll
i at det ligg ein kritikk av KRL-faget i denne utsegna. Det som
statssekretær Totland har gjort, er å omtale den
realiteten at det er ein del foreldre – ikkje mange, men
ein del – som har brukt KRL-faget som grunngjeving for
at dei ynskjer å etablere ein kristen skule. Så det
er ikkje noko standpunkt, det er ei registrering, og eg prøvde
i mitt første svar å gjere nokså god greie
for at eg ikkje er samd i den vurderinga. Eg meiner at det nye faget
ivaretek foreldra sine interesser på ein god måte
i forhold til respekt for deira livssyn. Men når nokre
få av dei til sjuande og sist vurderer dette annleis enn
statsråden gjer, så respekterer eg at dei etter
den lova som vi har, skal få høve til å etablere
eit privat tilbod.