Jan Johnsen (H): «I Dagens Næringsliv 23.
november 1999 får vi vite at Luftfartsverket sonderer mulighetene
til å bygge inntil 7 nye hotell i tilknytning til de største
flyplassene i Norge. Eiendomssjef Lars Mork Gundersen i Luftfartsverket
sier at de vurderer alt fra å feste bort grunn til å investere
direkte i prosjektene.
Kan statsråden bekrefte at det er
uaktuelt for Luftfartsverket å investere direkte i disse
prosjektene?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Luftfartsverket er ansvarlig for utbygging
og drift av i alt 45 lufthavner. Virksomheten er selvfinansierende,
der de lønnsomme delene av systemet bidrar til å finansiere
utbygging og drift ved de lufthavner som går med bedriftsøkonomisk underskudd.
De økonomiske planene som er utarbeidet for virksomheten,
viser at Luftfartsverket trolig vil få stramme økonomiske
rammevilkår i årene som kommer.
Inntekter fra kommersiell virksomhet ved lufthavnene vil
derfor være viktig for at Luftfartsverket skal kunne opprettholde
sin selvfinansieringsevne og derigjennom sitt investeringsnivå.
Luftfartsverket utreder for tiden en rekke
kommersielle områder for å se på mulighetene
for å øke de kommersielle inntektene. Utbygging
av hoteller er ett område. Oslo Lufthavn AS har gjennomført
en hotellutbygging på Gardermoen, med Radisson SAS som
driver av hotellet. Luftfartsverket vurderer med bakgrunn i denne
erfaringen tilsvarende prosjekter ved andre større flyplasser.
Jeg vil understreke at det er en viktig og
nødvendig oppgave for Luftfartsverket å sikre
tilstrekkelige inntekter til å ivareta forpliktelsene som
ligger i det luftfartssystemet hele landet er avhengig av. De investeringer
eller kapitalinnskudd som eventuelt må til for å realisere
nye kommersielle prosjekter, vil ikke gå på bekostning
av investeringstiltak i lufthavnsystemet, men skal bidra positivt
ved å sikre systemet en bedre totaløkonomi. Jeg
vil således peke på at Luftfartsverkets primære
oppgave er å bygge ut infrastrukturen i luftfarten. De
tilleggsoppgaver som jeg har nevnt eksempel på, er kun
interessante så langt de gir et positivt økonomisk
bidrag til Luftfartsverkets kjernevirksomhet, og risikoen ved prosjektene
er lav.
Jan Johnsen (H): Nå må jeg med en gang si
at jeg har ingenting imot at det kommer nye hoteller ved flyplasser
i Norge, men jeg har absolutt veldig mye imot at staten blander
seg opp i utbyggingen av dette. Jeg kan ta Stavanger lufthavn som
et eksempel. Det er en gullgruve for Luftfartsverket, og vi i Stavanger-området
har jobbet i mange år med å få denne
videre utbygd slik at det skal bli enda mer lukrativt for Luftfartsverket å ha
den flyplassen. Dette skjer ikke. Dette er primæroppgaven
til Luftfartsverket. Kan jeg få forsikringer fra ministeren
om at dette nå blir tatt på alvor, og at denne
lufthavnen – som allerede i dag, etter å ha vært
operativ i så kort tid etter at den ble bygd ut, er altfor
liten – får de midlene som er nødvendige
for å drive effektivt også i fremtiden?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Dette var nok en litt annen vinkling og et
litt annet spørsmål, men jeg kan godt prøve å svare
på det.
Når det gjelder Stavanger lufthavn
konkret, ligger det inne i Luftfartsverkets planer for neste år,
og innenfor de budsjettrammer som er foreslått tidligere.
Jeg må også innrømme at Regjeringen har
foreslått for Stortinget å se på organisering
av Luftfartsverket i selskapssammenheng, for på den måten å gjøre
Luftfartsverket i stand til å oppta lån i det
ordinære marked og finansiere bedriftsøkonomisk lønnsomme
deler av sin drift bl.a. på investeringssiden.
Stavanger lufthavn er jo en av de lufthavnene
som vil være i stand til å finansiere en god del
av de låneopptak som er nødvendige for videre
utbygging. Akkurat dette spørsmålet vil Regjeringen,
som vi har varslet i proposisjonen, følge opp overfor Stortinget
og komme tilbake til i en senere runde neste år.
Presidenten: Presidenten vil minna om at tilleggsspørsmål
skal vera oppfølgingsspørsmål og ikkje
nye spørsmål.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.
Dette følte jeg var et oppfølgingsspørsmål,
president, for det jeg kommer inn på nå igjen,
nemlig den primæroppgaven som Luftfartsverket har, var
jo ministeren selv inne på; det var det de skulle bry seg
med først.
Jeg blir litt sjokkert når jeg hører
at de sysler med tanken om å bygge sju nye hotell før
de har tenkt å få orden på de flyplassene
som de har ansvaret for å drive – og da tenker
jeg ut fra publikumshensyn. Derfor stiller jeg et avslutningsspørsmål
til ministeren: Føler ikke ministeren at det her først
og fremst må være om å gjøre
for Luftfartsverket å ta den primæroppgaven som
ministeren selv var inne på i sitt første innlegg?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, som jeg sa i mitt første innlegg,
er det viktig og riktig, og det viktigste og riktigste, at Luftfartsverket
er opptatt av sine primæroppgaver. Og jeg sa:
«Luftfartsverkets
primære oppgave er å bygge ut infrastrukturen
i luftfarten. De tilleggsoppgaver som jeg har nevnt eksempel på,
er kun interessante så langt de gir et positivt økonomisk
bidrag til Luftfartsverkets kjernevirksomhet, og risikoen ved prosjektene
er lav.»
Men da må jeg i tillegg tilføye
at i og med at Luftfartsverket skal være selvfinansierende,
har de en oppgave i å sørge for at de får
kommersielle inntekter, i tillegg til den ordinære avgiften
som betales i flysammenheng, for å kunne løse
sine oppgaver. Hvis de ikke skulle greie oppgaven å være
selvfinansierende ved kommersielle inntekter, finnes det etter mitt
syn to måter: Den ene er at avgiftene i luftfarten øker,
den andre er at staten betaler mer for de ulønnsomme tjenestene,
og ingen av de to er vi sikkert interessert i, verken spørreren
eller statsråden.