Jan Johnsen (H): «I Dagens Næringsliv 23. november 1999 får vi vite at Luftfartsverket sonderer mulighetene til å bygge inntil 7 nye hotell i tilknytning til de største flyplassene i Norge. Eiendomssjef Lars Mork Gundersen i Luftfartsverket sier at de vurderer alt fra å feste bort grunn til å investere direkte i prosjektene.

Kan statsråden bekrefte at det er uaktuelt for Luftfartsverket å investere direkte i disse prosjektene?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Luftfartsverket er ansvarlig for utbygging og drift av i alt 45 lufthavner. Virksomheten er selvfinansierende, der de lønnsomme delene av systemet bidrar til å finansiere utbygging og drift ved de lufthavner som går med bedriftsøkonomisk underskudd. De økonomiske planene som er utarbeidet for virksomheten, viser at Luftfartsverket trolig vil få stramme økonomiske rammevilkår i årene som kommer.

Inntekter fra kommersiell virksomhet ved lufthavnene vil derfor være viktig for at Luftfartsverket skal kunne opprettholde sin selvfinansieringsevne og derigjennom sitt investeringsnivå.

Luftfartsverket utreder for tiden en rekke kommersielle områder for å se på mulighetene for å øke de kommersielle inntektene. Utbygging av hoteller er ett område. Oslo Lufthavn AS har gjennomført en hotellutbygging på Gardermoen, med Radisson SAS som driver av hotellet. Luftfartsverket vurderer med bakgrunn i denne erfaringen tilsvarende prosjekter ved andre større flyplasser.

Jeg vil understreke at det er en viktig og nødvendig oppgave for Luftfartsverket å sikre tilstrekkelige inntekter til å ivareta forpliktelsene som ligger i det luftfartssystemet hele landet er avhengig av. De investeringer eller kapitalinnskudd som eventuelt må til for å realisere nye kommersielle prosjekter, vil ikke gå på bekostning av investeringstiltak i lufthavnsystemet, men skal bidra positivt ved å sikre systemet en bedre totaløkonomi. Jeg vil således peke på at Luftfartsverkets primære oppgave er å bygge ut infrastrukturen i luftfarten. De tilleggsoppgaver som jeg har nevnt eksempel på, er kun interessante så langt de gir et positivt økonomisk bidrag til Luftfartsverkets kjernevirksomhet, og risikoen ved prosjektene er lav.

Jan Johnsen (H): Nå må jeg med en gang si at jeg har ingenting imot at det kommer nye hoteller ved flyplasser i Norge, men jeg har absolutt veldig mye imot at staten blander seg opp i utbyggingen av dette. Jeg kan ta Stavanger lufthavn som et eksempel. Det er en gullgruve for Luftfartsverket, og vi i Stavanger-området har jobbet i mange år med å få denne videre utbygd slik at det skal bli enda mer lukrativt for Luftfartsverket å ha den flyplassen. Dette skjer ikke. Dette er primæroppgaven til Luftfartsverket. Kan jeg få forsikringer fra ministeren om at dette nå blir tatt på alvor, og at denne lufthavnen – som allerede i dag, etter å ha vært operativ i så kort tid etter at den ble bygd ut, er altfor liten – får de midlene som er nødvendige for å drive effektivt også i fremtiden?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Dette var nok en litt annen vinkling og et litt annet spørsmål, men jeg kan godt prøve å svare på det.

Når det gjelder Stavanger lufthavn konkret, ligger det inne i Luftfartsverkets planer for neste år, og innenfor de budsjettrammer som er foreslått tidligere. Jeg må også innrømme at Regjeringen har foreslått for Stortinget å se på organisering av Luftfartsverket i selskapssammenheng, for på den måten å gjøre Luftfartsverket i stand til å oppta lån i det ordinære marked og finansiere bedriftsøkonomisk lønnsomme deler av sin drift bl.a. på investeringssiden.

Stavanger lufthavn er jo en av de lufthavnene som vil være i stand til å finansiere en god del av de låneopptak som er nødvendige for videre utbygging. Akkurat dette spørsmålet vil Regjeringen, som vi har varslet i proposisjonen, følge opp overfor Stortinget og komme tilbake til i en senere runde neste år.

Presidenten: Presidenten vil minna om at tilleggsspørsmål skal vera oppfølgingsspørsmål og ikkje nye spørsmål.

Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.

Dette følte jeg var et oppfølgingsspørsmål, president, for det jeg kommer inn på nå igjen, nemlig den primæroppgaven som Luftfartsverket har, var jo ministeren selv inne på; det var det de skulle bry seg med først.

Jeg blir litt sjokkert når jeg hører at de sysler med tanken om å bygge sju nye hotell før de har tenkt å få orden på de flyplassene som de har ansvaret for å drive – og da tenker jeg ut fra publikumshensyn. Derfor stiller jeg et avslutningsspørsmål til ministeren: Føler ikke ministeren at det her først og fremst må være om å gjøre for Luftfartsverket å ta den primæroppgaven som ministeren selv var inne på i sitt første innlegg?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jo, som jeg sa i mitt første innlegg, er det viktig og riktig, og det viktigste og riktigste, at Luftfartsverket er opptatt av sine primæroppgaver. Og jeg sa:

«Luftfartsverkets primære oppgave er å bygge ut infrastrukturen i luftfarten. De tilleggsoppgaver som jeg har nevnt eksempel på, er kun interessante så langt de gir et positivt økonomisk bidrag til Luftfartsverkets kjernevirksomhet, og risikoen ved prosjektene er lav.»

Men da må jeg i tillegg tilføye at i og med at Luftfartsverket skal være selvfinansierende, har de en oppgave i å sørge for at de får kommersielle inntekter, i tillegg til den ordinære avgiften som betales i flysammenheng, for å kunne løse sine oppgaver. Hvis de ikke skulle greie oppgaven å være selvfinansierende ved kommersielle inntekter, finnes det etter mitt syn to måter: Den ene er at avgiftene i luftfarten øker, den andre er at staten betaler mer for de ulønnsomme tjenestene, og ingen av de to er vi sikkert interessert i, verken spørreren eller statsråden.