Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«En rekke busselskaper har søkt
om konsesjoner for ekspressbusser uten statsstøtte.
Synes statsråden at dagens regler
for konsesjon, samt 2 års tidsbruk på konsesjonsbehandlingen,
er i tråd med målsettingen om økt satsing
på kollektivtrafikken?»
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Etter gjeldende samferdselslov skal løyve
for rutetransport med motorvogn eller fartøy behovsprøves.
Det innebærer at løyvemyndigheten ved behandling
av slike søknader plikter å foreta en skjønnsmessig
avveiing mellom fordeler med det omsøkte tilbudet og ulemper
for det eksisterende tilbudet. Det er den enkelte fylkeskommune
som avgjør søknaden hvis rutestrekningen i sin
helhet ligger innenfor fylket. For fylkesoverskridende ruter avgjøres
søknaden av departementet. De fleste av de såkalte
ekspressbusser gjelder strekninger over fylkesgrenser. Mange av disse
rutene har i varierende grad parallellitet med tog. I konsesjonspolitikken
har derfor forholdet til jernbanen stått sentralt. Konsesjonspolitikken
har i de senere årene blitt noe oppmyket. Særlig
gjelder dette for bussruter som har sitt hovedmarked utenom jernbanestrekningen.
I St.meld. nr. 46 for 1999-2000,
Nasjonal transportplan 2002-2011, har Regjeringen på basis
av foretatte evalueringer varslet ytterligere oppmyking av konsesjonspolitikken
i områder med et visst trafikkgrunnlag hvor det er ønskelig å styrke
kollektivtransporten. Det er samtidig varslet at togtilbudet må tilpasses
markedsutviklingen. Det kan ikke forventes at staten gjennom økte rammer
for offentlig kjøp skal sikre et uendret jernbanetilbud
der brukerne f.eks. velger buss. Det er i transportplanen likevel
lagt opp til at konsesjonsspørsmål fortsatt skal
baseres på en konkret vurdering. Når det gjelder selve
konsesjonspolitikken, er det følgelig opp til Stortinget å gi
signaler gjennom behandlingen av transportplanen.
Når det gjelder selve saksbehandlingen
av slike konsesjonssaker, vil det med de krav til klarlegging av
konsekvenser som er nevnt, nødvendigvis ta noe tid, alt
avhengig av hvor omfattende søknad det er tale om. For fylkesoverskridende
ruter er saksforberedelsen og ansvaret for nødvendig høring
tillagt den fylkeskommune som er mest berørt, eventuelt
der søker har forretningssted.
Generelt er jeg enig i at en saksbehandlingstid
på to år er for lang tid hvis det ikke foreligger
spesielle omstendigheter.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at
statsråden vil ha en ytterligere oppmyking. Selv om han
sikkert ikke kommer meg helt i møte på det, er
det i hvert fall et skritt fremover. Han innrømmer også at
to år er en altfor lang saksbehandlingstid. Det er jeg
også glad for, og jeg håper at det blir en endring
i den praksisen som har vært tidligere.
Statsråden har sagt at han vil øke
innsatsen når det gjelder kollektivtrafikken, og det gjenspeiler
seg også i Nasjonal transportplan. Men den kollektivsatsingen
er rettet enormt mye inn mot NSB, og stort sett mot NSB alene. Det
er også den sektoren som får penger, mens bussektoren
ikke får. Statsråden har sagt at det er en bedring.
Likevel synes jeg at det er en litt for passiv holdning overfor
bussektoren, og at det er en veldig prioritering og begunstigelse
av NSB. Det er også på det grunnlaget han sier
nei til busser når de kommer i konkurranse med NSB. Jeg
synes det er litt for tamt og lurer på om man ikke egentlig
må ha en oppbygging begge steder for å satse totalt
på kollektivtrafikken.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er kanskje ikke direkte overraskende at
stortingsrepresentant Nistad og jeg har et noe ulikt syn på NSBs
framtid. Jeg ser klart at NSB og tog absolutt har en framtid i kollektivtrafikken, ikke
minst rundt de større byene, og det er da særskilt
i miljømessige sammenhenger.
Vi satser også på andre områder
når det gjelder kollektivtrafikken, ikke minst setter vi
inn sterke tiltak for å forbedre kollektivtransporten på gummihjul
hva angår å legge til rette for ulike trafikknutepunkter,
og gjennom det vi gjør på vegsatsing.
Når det for øvrig gjelder
konkurranse med NSB, er nettopp den oppbyggingen som jeg bebuder,
og som er til behandling i dette hus, et eksempel på at
vi også ser den muligheten framover.