Per-Kristian Foss (H): «Gjennom intervjuer i TV 2-programmet «Rikets
Tilstand» dokumenterer havnesjefen i Oslo at han aktivt
bekjemper vedtak i Oslo bystyre når det gjelder fremtidig
by- og havneutvikling.
Mener statsråden at dette er i tråd
med eksisterende lovgivning og Regjeringens syn på det
lokale selvstyret, og mener statsråden det er klokt at
nevnte havnesjef er alene om å representere Oslo i det
påtenkte havnelovutvalget?»
Statsråd Otto Gregussen: Representanten Foss har stilt meg to spørsmål.
La meg først svare på Regjeringens syn på det
lokale selvstyre i forhold til havnevirksomhet.
Havnene er fra 1985 overført til kommunene.
Dette medfører at det i første rekke er et kommunalt
ansvar å forestå havnevirksomhet. Denne virksomheten
er underlagt bestemmelsene i havne- og farvannsloven av 1984. Så lenge
virksomheten drives innenfor lovens ramme, angår den kommunale
havnedriften ikke departementet.
I forhold til den videre utvikling av Oslo
havn er dette nærmere omtalt i St.meld nr. 46 for 1999-2000
Nasjonal transportplan 2002-2011. I og med at denne havnen er en nasjonal
havn, har dens videre utvikling betydning utover de kommunale behov.
Jeg har etablert en dialog med Oslo kommune og Oslo havnestyre om
den videre prosess og forholder meg til disse partene i den videre
utvikling av Oslo havn. I denne dialogen ser jeg muligheter for å finne
fram til løsninger som tilfredsstiller både kommunens
behov for arealer til byutvikling og næringslivets behov
for rasjonelle transportløsninger.
Spørsmål nr. 2 om havnelovutvalget
bygger på en misforståelse. Oslo kommune er ikke
invitert til å sitte i dette utvalget. De organisasjoner
som er invitert til å sitte i dette utvalget, er Kommunenes
Sentralforbund, Norsk Havneforbund, Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Norges
Fiskarlag, Oljeindustriens Landsforening og Norges Rederiforbund.
Utvalget vil bli oppnevnt i nær framtid.
Per-Kristian Foss (H): Jeg registerer at fiskeriministeren oppfatter
forholdet til Oslo kommune som en dialog. Det forutsetter en gjensidig
oppfatning av det som en dialog. Mitt inntrykk er at Oslo kommune
ikke oppfatter at de er i en dialog med fiskeriministeren.
Det er ingen misforståelse når
jeg stiller spørsmålet om Oslo kommune kan inviteres
til å sitte i havneutvalget. Det er statsråden
selv som bestemmer hvem som skal inviteres, og mitt spørsmål
er jo slik å forstå: om Oslo kommune vil bli invitert
til å sitte i havneutvalget, tatt i betraktning at det
er ulike interesser mellom landsomfattende organisasjoners syn på havn
og oslofjordregionens syn på havn. Det fremkommer
meget, meget tydelig. Jeg kan bare henlede statsrådens
oppmerksomhet på de problemer Regjeringen selv har med å komme
til enighet om utnyttelse av Bjørvika-arealene, som bl.a. skyldes
uenighet om hvem som faktisk disponerer og eier havnearealene, Oslo
kommune eller Oslo havn, og hvem som har rett til å disponere
dem videre.
Derfor vil jeg spørre fiskeriministeren
om hvordan han vil forholde seg til den nye forespørsel
han har fått fra byrådslederen i Oslo om å revurdere
spørsmålet, om Oslo kommune likevel kan få bli
representert i utvalget, på tross av den sammensetning
som statsråden nå har planlagt å gi,
jf. brev datert 31. oktober.
Statsråd Otto Gregussen: Det er min bestemte oppfatning at Fiskeridepartementet
er i dialog med Oslo kommune. Jeg har avholdt møter mellom
Fiskeridepartementet og Oslo havn, mellom Fiskeridepartementet og Oslo
kommune og mellom Fiskeridepartementet og Oslo havn og Oslo kommune
sammen. Dette danner grunnlaget for den videre dialog, hvor jeg
har sagt at jeg ikke aksepterer at problemstillingen er byutvikling
eller havn. Det må være mulig å løse
havnebehovet uten at mulighetene for byutvikling kommer i fare.
Vi har god tradisjon for at vi velger representative
organisasjoner til å sitte i den type utvalg som her er
foreslått. Jeg synes fortsatt ikke at det er naturlig at
Oslo havn, selv om den er spesiell, blir invitert til å sitte
i dette utvalget. Jeg mener det er naturlig at havnene representeres
gjennom Havneforbundet.
Per-Kristian Foss (H): Byutvikling og havneutvikling kan være
på kollisjonskurs. Det er det pr. i dag. Det kan løses.
Her representerer havneforbundet, ved havnesjefen i Oslo, den ene
part. Jeg registrerer at statsrådens formelle tilnærming
til spørsmålet fører til at bare det
ene syn i konflikten mellom havneutvikling og byutvikling blir representert.
Jeg forstår det slik at dialogen med Oslo kommune ikke
omfatter Oslo kommunes adgang til å bli representert i
utvalget. Da er det lite dialog igjen.
Da får jeg prøve meg med
en siste vri her. Med henvisning til svar på tidligere
spørsmål i dag, om å forholde seg til
havnestyret, vil jeg antyde at det kanskje kunne være en
mulighet at Oslo havnestyre ved dets leder blir representert, hvis
det er slik at synet på lokaldemokratiet utelukker at en
kommune som er særlig berørt, kan bli representert,
særlig tatt i betraktning at den også har status som
nasjonalhavn.
Statsråd Otto Gregussen: Det er åtte havner som har status
som nasjonalhavn. Oslo er en av disse. Vi har funnet det riktig å la
havnene være representert og la Kommunenes Sentralforbund
være representert i utvalget. Da mener jeg at det skal
være en god og rimelig balanse i dette forholdet. Jeg mener
også at det skal være mulig å gjennomføre
en utvikling i Oslo hvor havnebehovet løses i Oslo kommune
eller i omkringliggende kommuner på en slik måte
at man får til byutvikling. Men det vil ikke være
mulig å fjerne havner før alternative løsninger
er etablert, og det forstår jeg at partene er innforstått
med.