Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«I en rapport fra Trygg mat-alliansen
blir det dokumentert, med utgangspunkt i fiskerinæringen,
at det ikke finnes gode grunner for myndighetenes forbud mot bruk av
trevirke i næringsmiddelindustrien. Hverken Næringsmiddeltilsynet,
Helsetilsynet eller Sosial- og helsedepartementet kan fortelle hva
forbudet bygger på. Som kjent var bruk av tre en viktig
anbefaling i skogmeldingen.
Hva vil statsråden gjøre
for å få tradisjonsrike og miljøvennlige
treredskaper tilbake i praktisk bruk?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Fra tid til annen dukker det opp en diskusjon
om hvorvidt bruk av trevirke kanskje er hygienisk bedre enn plastmaterialet.
Bakgrunnen for dette er undersøkelser hvor man har påvist
at bakterier overlever kortere tid på treverk enn på plast. Resultatene
tilskrives at enkelte treverk kan inneholde stoffer som er bakteriedrepende.
Dette har blitt brukt av enkelte for å argumentere mot
kravet om at trematerialer vanligvis ikke tillates i næringsmiddelvirksomheter.
Dette kravet fremgår av flere direktiver i EØS-avtalen,
og er gjennomført i bl.a. slakteriforskriften av 18. februar
1994 og fjørfekjøttforskriften av 21. mars 1995.
Tilsvarende regler finnes også for fisk. Treverk har ikke
de egenskapene som man ønsker av overflater i næringsmiddelvirksomheter.
Det kreves at de skal være glatte og lett vaskbare. Treverk
blir fort flisete, sprekkete og hakkete, spesielt i områder
hvor det brukes mye vann. Kravet til overflatens beskaffenhet i
virksomheter som produserer mat, er ikke særegne for EØS-området.
Anbefaling om at overflatene skal være glatte og lett vaskbare,
er også gitt av Codex Alimentarius, som er FN-organisasjonen
som lager internasjonale standarder for matproduksjon. Gjeldende
bestemmelser er dog ikke et absolutt hinder for at trevirke kan
brukes i næringsmiddelindustrien.
Når det gjelder siste del av spørsmålet,
om hva som kan gjøres, vil jeg vise til at Regjeringen
1. juli i år startet et femårig verdiskapingsprogram
for bruk og foredling av trevirke. Ett av programmets mål
er å bidra til økt lønnsom verdiskaping
og utvikling av nye produkter basert på tre. Arbeidsgruppen
som utredet programmets form og innhold, pekte i sin rapport på at
det i havbruksnæringen i tiden fremover vil bli foretatt
store investeringer i både landfaste og sjøbaserte
anlegg, og at det bør ligge vel til rette for at tre kan
bli et sentralt materiale i de investeringer som skal gjøres,
og at trebaserte produkter kan fremstå som ett av de viktigste
følgeproduktene til Norges nye hovednæring.
I regi av Nordic Wood, som er navnet på et
forskningsprogram finansiert gjennom Nordisk Industrifond, er
det igangsatt et fellesnordisk forskningsprogram som har til hensikt å dokumentere
treets anvendelighet i næringsmiddelsammenheng, og da spesielt
med fokus på fiskerinæringen. Deltakere i prosjektet
fra norsk side er bedrifter, Fiskeriforskning i Troms og Norsk Treteknisk Institutt
i Oslo. Foreløpige resultater fra praktiske forsøk viser
at trevirke har lovende egenskaper til bruk i næringsmiddelindustrien.
Bruk av trevirke i næringsmiddelvirksomheter må selvfølgelig
være i tråd med EØS-avtalens bestemmelser.
Bruk av trevirke i næringsmiddelindustrien,
så vel i bygningsmasse som i innrednings- og emballasjesammenheng,
vil i tiden fremover være et viktig arbeidsområde
for Verdiskapingsprogrammet, da bl.a. med utgangspunkt i de resultater
som fremkommer i det nevnte Nordic Wood-prosjektet.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke for svaret. Første delen
er jo mildest talt overraskende. Her sies det jo at treverk ikke
har de egenskaper man ønsker, og at treverk blir flisete,
sprekkete og hakkete. Dette stemmer ikke med hva fagfolk i bransjen
sier, og det stemmer ikke med hundreårgammel erfaring,
som kan påvises gjennom alle de treredskaper som finnes
rundt på gårdene.
Neste del av svaret er imidlertid meget bra
og står i skarp motstrid til den totale frakjennelse av
treets egenskaper vi fikk først, så da får
vi holde oss til annen del. Jeg har en tilføyelse, og det
er med henvisning til dette Nordic Wood-forskningsprosjektet som
spesielt går på fisk: Vil statsråden
sørge for at vi i Norge får tilsvarende forskning
også når det gjelder den landbruksbaserte næringsmiddelproduksjonen,
slik at vi også der kan få et annet syn på bruk
av tre, kanskje?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Mitt inntrykk er at spørreren og jeg
egentlig er veldig enige om det som det her spørres om.
Jeg tror ikke svaret mitt må tolkes dit hen at jeg går
god for en negativ beskrivelse av treets egenskaper i denne sammenhengen.
I Norge har vi jo lang tradisjon for å bruke trevirke her,
og vi har gode erfaringer. Men fra andre kommer det altså kritiske
merknader til bruk av tre. Det er tydelig at så langt har
de andres beskrivelse fått gjennomslag i regelverket,
noe som gjør at vi i dag har problemer med å bruke
tre i næringsmiddelindustrien. For å kunne
møte det tror jeg det er viktig at vi dokumenterer at vår
erfaring bør legges til grunn, og at det er innfallsporten
til at vi i sterkere grad får trevirke inn i næringsmiddelindustrien.
Og det er klart at greier vi det i forhold til fisk, skulle det
også være uproblematisk og ønskelig at
vi også greier det i forhold til den landbruksbaserte industrien.
Presidenten: Bjørn Hernæs får
ordet til oppfølging.
Bjørn Hernæs (H): Jeg takker for elskverdig imøtekommelse.
Jeg skal være veldig kort.
Jeg slutter meg helt og holdent til statsrådens
beskrivelse, at vi er enige om denne saken. Jeg legger første
delen av svaret dypt ned i skuffen, og baserer resten av oppfølgingen
på andre delen av svaret pluss det som kom frem i mitt
første tilleggsspørsmål.
Presidenten: Presidenten finner igjen å minne
om det som presidenten la til grunn ved møtets start når
det gjaldt den ordinære spørretimen.