Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Ledelsen ved Ullersmo landsfengsel
har i brev 3. mars 2000 lagt fram for departementet et forslag
om å knytte til seg en fast imam for blant annet bedre å ivareta muslimenes
behov for religionsutøvelse. I nytt brev 30. oktober
2000 informeres departementet om at fengslet har kvalifisert og
aktuell søker til en slik stilling.
Vil statsråden, eventuelt i samarbeid
med kirke-, utdannings- og forskningsministeren, imøtekomme
fengslets behov allerede inneværende år, slik
at ordningen kan iverksettes snarest mulig?»
Statsråd Hanne Harlem: Jeg ser betydningen av at alle innsatte i norske
fengsler gis anledning til å utøve egen religion,
og at de gis tilgang til sjelesørger. Dette er et grunnleggende
prinsipp som er nedfelt i gjeldende fengselslov, og gjenspeiles
for øvrig i St.meld. nr. 27 for 1997-98 om kriminalomsorgen
og i forslaget til ny straffegjennomføringslov.
I de større anstaltene ligger det
til fengselsprestenes ansvarsområde å koordinere
samarbeidet mellom prester og forstandere fra andre trossamfunn
enn Den norske kirke. Dette synes i praksis å fungere tilfredsstillende,
og Justisdepartementet har ikke mottatt noen klager på at noen
trosretninger blir utelukket.
Ansvaret for fengselspresttjenesten i norske
fengsler lå tidligere under Justisdepartement, men ble
fra 1. januar 2000 overført til Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet. Jeg vil derfor ta spørsmålet
opp med kirke-, utdannings- og forskningsministeren.
Jeg vil imidlertid opplyse om at fengselsdirektørene ved
den enkelte anstalt til enhver tid har full anledning til å prioritere
sine driftsmidler brukt på tiltak som fremmer utenlandske
innsattes anledning til styrket religionsutøvelse, f.eks.
ved å invitere inn representanter fra andre trossamfunn
når behovet oppstår.
Presidenten: Hr. Kristiansen! – Rettelse:
hr. Marthinsen! Presidenten beklager at han lot seg forlede av hr. Marthinsens
mellomnavn.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er ikke første gang at noen gjør
det, president. Men navnet skjemmer ingen. Jeg skjønte
i hvert fall at jeg fikk ordet.
Presidenten: Det har hr. Marthinsen nå.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Takk.
Jeg takker statsråden for svaret,
som vel bare inneholdt ett punkt som kunne tolkes i retning av noe
som kunne være positivt, og det er at statsråden
vil ta dette opp med kirke-, utdannings- og forskningsministeren. Utover
det var det ikke noe svar på det jeg spurte om.
Jeg vil gjerne understreke at dette ikke bare
handler om å ivareta utøvelse av religion og tilgang
på sjelesørger. I denne sammenhengen er det en
annen side som er svært viktig sett fra kriminalomsorgens
ståsted, nemlig å bedre muligheten for rehabilitering
av den innsatte til et kriminalitetsfritt liv. Og det sier fengselspresten
i et brev datert 29. august dette året. Jeg regner
med at statsråden er kjent med innholdet i dette brevet,
som gir uttrykk for at ved at man får en regelmessig oppfølging
av en imam, vil også justismyndigheten kunne sikre seg
et bedre forhold til den innsatte.
Presidenten: Ønsker statsråd Harlem ordet?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg har lært at det er uhøflig
ikke å svare.
Jeg er jo ikke uenig i noe av det representanten Marthinsen
sier om at det er viktig å kunne bruke sin tro i et arbeid
for rehabilitering, og at det derfor er viktig at man uansett trosretning
kan få slik tilgang, også når man er
i fengsel. Så når mitt svar er å ta dette
opp med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, er det fordi fengselspresttjenesten
nå ligger under kirke-, utdannings- og forskningsministeren.
Også budsjettmidlene er der. Derfor må det være
et samarbeid med dette departementet for eventuelt å omdisponere
midler, hvis det er det som er den beste løsningen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg ville bare ganske kort understreke at jeg
synes det er viktig når justisministeren tar den kontakten
med kirkeministeren i denne sammenhengen, at ministeren da peker
på ikke bare utøvelsen av religion, men også den
justispolitiske siden som denne saken har ved seg. Det synes jeg
vil være veldig viktig for å få fram
det som er vesentlig med tanke på utøvelse av
religionen og rehabilitering av den innsatte.