Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få lov til å stilla
følgjande spørsmål til helseministeren:
«Sentralsjukehuset i Rogaland drøftar
no på grunn av budsjettsituasjonen redusert aktivitet.
Eit av forslaga ein skal ta stilling til, er oppseiing av 175 personar.
Dette skjer samstundes som det er tilbod om å klargjera
pasientar for behandling i utlandet med dei meiroppgåver
som følgjer med det.
Vil statsråden av omsyn til pasientane,
pårørande og tilsette, og for å få mest
mogleg behandling ut av «sjukehusmilliarden»,
ta initiativ til ein dialog slik at meir av ekstramidlane kan nyttast
i Noreg?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg ser ingen direkte sammenheng mellom arbeidet
med budsjett for Sentralsjukehuset i Rogaland og arbeidet med å gjennomføre
Stortingets vedtak om å benytte 1 milliard kr til behandling
av pasienter i utlandet.
Stortinget har i løpet av de siste årene
bevilget stadig mer penger til pasientbehandling ved norske sykehus.
I tillegg til de ordinære bevilgninger er det
også vedtatt ekstraordinære midler,
senest ved behandlingen av St.prp. nr. 47 for 1999-2000 våren
2000. Det budsjettforslaget Regjeringen fremmet i fjor høst,
innebar en ytterligere økning i bevilgningene til sykehusene
for inneværende år. Dette forslaget ble uten endringer
vedtatt av Stortinget. I lys av de mange endringer som ble gjort
på andre budsjettområder som følge av
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og mellompartiene, må jeg
anta at det var stor enighet om Regjeringens forslag på dette
viktige området.
Det var omtrent samtidig med dette at Stortinget
vedtok å bevilge 1 milliard kr ekstraordinært
til behandling av norske pasienter i utlandet. Arbeiderpartiet gikk
som kjent imot dette forslaget. Det skyldes bl.a. at vi mente saken
var for lite utredet på det tidspunkt, og at det dessuten
burde ses i nærmere sammenheng med budsjettet totalt sett
for 2001. Vi mente dessuten at behandlingsmåten var i strid
med Stortingets eget budsjettreglement. Dette innebar imidlertid ikke at vi var imot behandling av norske
pasienter i utlandet, snarere tvert imot. Flertallet, inkludert
representanten Meltveit Kleppa, la imidlertid vekt på betydningen
av å komme raskest mulig i gang med pasientbehandling i
utlandet. Det ble videre lagt vekt på at dette var midler
som skulle supplere de ordinære bevilgninger til norske
sykehus, og som ikke ville få betydning for norsk innenlandsøkonomi.
Jeg ser det nå som en viktig oppgave å sørge
for en god og effektiv gjennomføring av Stortingets vedtak.
Jeg mener at behandling i utlandet bør være et
viktig tillegg til vår egen kapasitet. Dette er imidlertid
en krevende oppgave som ikke bør forstyrres av vesentlig
endrede forutsetninger nå. Jeg er for øvrig kjent
med at et forslag til omdisponering av Stortingets bevilgning til
behandling i utlandet allerede ligger i Stortinget. Jeg ser derfor ingen
grunn til å ta initiativ til en dialog, som representanten
Meltveit Kleppa spør om, og kan for øvrig heller ikke
helt se hvem jeg i tilfelle skulle initiere en dialog med.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Sjukehusa i Rogaland er frå 1. januar
2001 omdanna til fylkeskommunale føretak. Dei har sortert
bestillar- og utførarroller, dei har inngått kontraktar
om kva som kan utførast. Resultatet er 2 700 færre
pasientbehandlingar enn i år 2000. Dei må kutta
i tilbodet i høve til førre år, og budsjettsituasjonen gjer
at styret på Sentralsjukehuset snarleg må ta stilling til
forslag om å seia opp 175 personar og leggja ned sjukehustenester
i Egersund og Sandnes. Samtidig har sjukehuset høve til å klargjera
pasientar for utanlandsoperasjonar, senda med følgjepersonell,
førebyggja smitte osv. – i sum til større
kostnader og med større risiko og meirbelasting for pasientar,
pårørande og tilsette.
Eg synest det er oppsiktsvekkjande dersom helseministeren
ikkje ser den samanhengen. Fylkesordføraren i Rogaland
har i brev til helseministeren i november og desember bede om kontakt
om situasjonen. Eg synest òg det då er oppsiktsvekkjande
om helseministeren ikkje ser kven han kan føra dialog med.
Statsråd Tore Tønne: Igjen vil jeg si at jeg opplever spørsmålet
omkring budsjettet for Sentralsjukehuset i Rogaland som en annen
sak enn den sak representanten Meltveit Kleppa stiller spørsmål
om, nemlig om en dialog om omdisponering av den ekstrabevilgning
som Stortinget har vedtatt til behandling av pasienter i utlandet.
Når det gjelder problemstillinger
knyttet til budsjettforholdene for Sentralsjukehuset i Rogaland,
er det selvsagt spørsmål som, når de
fra fylkeskommunens side blir tatt opp med departementet, også vil
bli gjenstand for drøfting mellom departementet og fylkeskommunen. Men – jeg
gjentar – det er en annen sak
og andre tema enn det som måtte knytte seg til gjennomføringen
av Stortingets vedtak om å bevilge 1 milliard kr til behandling
av norske pasienter i utlandet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet tok i budsjettsamanheng opp
spørsmålet om meir pengar direkte til
helse i Noreg. Det fekk vi ikkje fleirtal for, men vi fekk fleirtal
for auka løyvingar til fylkeskommunane. Vi tok i brev til
helseministeren i slutten av november – ved Ola D. Gløtvold – opp
spørsmålet om ledig kapasitet. Vi fekk stadfesta
av helseministeren at noko av denne sjukehusmilliarden må brukast
innanlands, f.eks. til å førebyggja
smitte. Difor er det her ein samanheng.
I Rogaland seier dei: Lat oss bruka hovudet,
lat oss be om å få bruka noko av desse midlane
på ein måte som gjer at vi faktisk totalt kan
behandla fleire pasientar. Lat oss i staden for å førebu
oss på tilbakeføring av pasientar frå utlandet,
heller få behandla dei innanfor den kapasiteten vi no har.
Og eg vil be om at helseministeren følgjer opp dette overfor
eigaren av Sentralsjukehuset.
Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder den bevilgede milliard
til pasientbehandling i utlandet, fremgår det også av
det vedtaket at noe av de pengene skal brukes til å administrere
ordningen med tilhørende oppgaver som den medfører,
i Norge. Det vil selvfølgelig bli brukt som forutsatt i
Stortingets vedtak. Men for øvrig må jeg gjenta det
jeg også har skrevet som svar på det spørsmål
som det her blir vist til, at jeg ikke ser at jeg har noen fullmakt til å begynne å disponere
den milliarden som Stortinget har bevilget for behandling av norske
pasienter i utlandet, på noen annen måte slik
vedtaket nå ligger. Da må det i tilfelle fattes
et nytt vedtak av det Stortinget som for en drøy måned
siden fattet det vedtak det gjorde.