Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille den ærede
sosialminister følgende spørsmål:
«ESA har stevnet den norske Regjering
inn for EFTA-domstolen grunnet forskjellsbehandling av alkoholholdige
drikkevarer med samme alkoholstyrke. I dag er det tillatt å selge øl
i butikkene med inntil 4,75 volumprosent alkoholstyrke, mens vin
og alkoholholdige leskedrikker bare er lovlig under 2,5 volumprosent.
Vil statsråden raskt legge frem en
sak for Stortinget som likestiller produkter med samme alkoholprosent,
eller vil statsråden ta sjansen på at Norge blir
dømt til å gjøre dette?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vil først minne representanten
Nesvik på at et flertall på Stortinget to ganger
har avvist representanten Fridtjof Frank Gundersens private lovforslag
om likebehandling av vin og øl som inneholder mellom 2,5
og 4,75 volumprosent alkohol. Det skjedde 2. juni 1998
og så sent som 28. mars i fjor. ESA går
lenger gjennom å kreve likebehandling av øl, vin
og brennevinsblandinger.
Regjeringen har frist til den 5. mars
med å avgi et svar til EFTA-domstolen.
Men jeg vil allerede nå peke på noen
grunner til at det er viktig å holde fast ved at den norske
omsetningsordningen ikke er i strid med EØS-avtalen:
1. Kravet om likebehandling gjelder
bare varer som er omfattet av EØS-avtalen. Det er i dag få produkter
på markedet ved siden av øl som har et alkoholinnhold mellom
2,5 og 4,75 volumprosent alkohol. Sider og fruktvin faller utenfor.
Nye omsetningsregler vil derimot åpne for produksjon av
drikker med mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol for salg i dagligvarebutikker.
All erfaring tilsier at et utvidet produkttilbud vil medføre økt
alkoholforbruk.
2. De aktuelle produktene appellerer både gjennom
smak og markedsføring i stor grad til ungdom. En liberalisering
i samsvar med ESAs krav vil derfor kunne lede til økt forbruk
blant unge. I en tid hvor det også er internasjonal fokusering
på de utfordringer man står overfor når
det gjelder unges alkoholvaner, finner jeg det meget vanskelig å forsvare
et liberaliseringsforslag i Norge.
3. Jeg vil særlig vise til at WHOs Europeiske
Ministerkonferanse i Stockholm i februar i år har «Young
People and Alcohol» som tema. Bakgrunnen er stor bekymring
over økt alkoholforbruk blant barn og ungdom i hele
Europa. Jeg deler denne bekymringen, bl.a. fordi alkoholkonsumet
hos norsk ungdom i perioden 1995 til 2000 har økt fra 2,8
liter til 4,8 liter ren alkohol.
I denne situasjonen finner jeg det vanskelig å anbefale at
vi etterkommer ESAs krav, selv om jeg er klar over at det i behandlingen
av saken for EFTA-domstolen ligger en prosessrisiko. Jeg vil derfor
prioritere å forsvare det norske regelverket.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
og det er jo tydelig at sosialministeren og jeg har hvert vårt
utgangspunkt i denne saken. Det som jeg tar opp, er likebehandlingen
av produkter med samme alkoholstyrke. Jeg snakker jo ikke om å liberalisere
norsk alkohollovgivning.
Sosialministeren pekte i sitt svar her nå på at
alkoholkonsumet blant ungdom i Norge har økt betydelig
de siste årene. Men da må jeg minne sosialministeren
om at det er til tross for at vi har de reglene som sosialministeren absolutt
vil forsvare. Sosialministeren sier også at alt tilsier
at hvis man får dette inn i butikkene, vil tilgangen øke
og – om man vil – omsetningen vil øke.
Det har undertegnede ikke noen tro på. Men det som er spørsmålet mitt
til sosialministeren, er: Hvordan vil man stille seg i denne saken?
Dersom man blir dømt, vil man da etterkomme kravet fra
EFTA-domstolen?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: For det første skiller jeg mellom
de ulike produktene som inneholder alkohol, og ser det ikke bare
som væske med en eller annen viss alkoholprosent i seg.
Derfor skiller jeg mellom rusbrus og øl.
Jeg er enig med representanten i at det er
bekymringsfullt at forbruket har økt så betydelig
som det har. Derfor ønsker jeg ikke, som jeg grunngav i
svaret mitt, at vi skal ha enda flere tilbud som retter seg direkte
mot ungdomsmarkedet.
Når det gjelder det andre spørsmålet,
om hva jeg vil gjøre hvis vi blir dømt, skal jeg
i tilfelle komme tilbake til det – men vil forhåpentligvis
slippe det.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg legger merke til i svaret fra sosialministeren
at hun selvfølgelig håper å slippe å komme
tilbake til det spørsmålet. Det gjør
faktisk også jeg, men jeg ønsker at vi skal være
i forkant her og likestille disse produktene.
Jeg la merke til at sosialministeren i sitt
første svar viste til det som hadde med smak, farge, utforming
og den biten å gjøre, som også den tidligere
sosialministeren fra sentrumsregjeringen viste til. Jeg må jo
da, som vanlig, dessverre bare påpeke at jeg aldri har
smakt disse produktene, så jeg kjenner ikke til det like
godt som sosialministeren.
Men jeg har et spørsmål til
sosialministeren. Det er også varslet at det vil bli vurdert
erstatningskrav; det kan komme erstatningskrav dersom vi når
det gjelder disse produktene, nå blir dømt i EFTA-domstolen.
Og spørsmålet mitt til sosialministeren er todelt.
Det ene er: Er det bruken av alkopopprodukter og den type produkter
som har økt de siste årene, eller er det bruken
av andre alkoholholdige drikkevarer som f.eks. hjemmebrent? Og det andre
er: Hvor mye vil sosialministeren virkelig bruke av skattepengene
til norske innbyggere for å kjempe for denne saken slik
hun ønsker det?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er klart at enhver sak har en prosessrisiko.
Det får vi komme tilbake til, som jeg sier, når
det blir virkelighet. Og det er ikke det at jeg ikke jeg vil være
i forkant, men vi vil komme tilbake til det når realiteten
er der.
Hvor mye det vil koste oss å gjennomføre
denne rettssaken, vet jeg ikke, men jeg vet mye om kostnadene ved å få et
enda høyere rusmisbruk blant ungdom. Det ønsker jeg
at vi skal være spart for.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
4.