Stortinget - Møte onsdag den 24. januar 2001 kl. 10

Dato: 24.01.2001

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 7

Borghild Tenden (V): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Ifølge Asker og Bærums Budstikke ble mengden beslaglagt ecstasy i Asker og Bærum tredoblet fra 1999 til 2000. Samme tendens ser man andre steder. Det er stadig yngre mennesker som bruker stoffet, og politiet skremmes av alminneliggjøringen. Ecstasy er, ifølge overlege Jon Johnsen i Psykiatrisk Ungdomsteam i Akershus, spesielt farlig fordi det «tømmer» serotonin i hjernen.

Foreldreansvaret er klart, men har Regjeringen en strategi som kan bidra til reduksjon av bruken av dette farlige stoffet?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Vi har de senere år registrert en generell økning i bruk av rusmidler blant ungdom. Det gjelder ikke bare ecstasy, men også bruken av cannabis og amfetamin. Vi ser også at ungdoms bruk av alkohol ser ut til å ha økt relativt dramatisk. Vi kan derfor ikke se isolert på bruken av ecstasy, vi må ta innover oss at ungdom bruker mer rusmidler enn tidligere. Det er flere grunner til denne utviklingen. Blant annet mener jeg vi må se ungdommens bruk av rusmidler i sammenheng med at det er blitt en mer liberal holdning i voksenbefolkningen til alkohol, som jo som kjent er det rusmidlet som skaper størst problemer totalt sett. Alkoholforbruket ser for tiden ut til å være på vei opp, og tiltak for å begrense tilgjengeligheten har mindre oppslutning i befolkningen enn tidligere.

Mens voksne i stor grad skiller mellom bruk av alkohol og narkotika, gjør dagens unge ikke dette i samme grad. Mange har derfor ikke den samme restriktive holdningen til narkotika som voksne. Narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer rapporterer at ungdom i stadig større grad anser det som trendy å bruke stoff. Uteseksjonen i Oslo beskriver i en rapport om utviklingen i Oslo sentrum at ungdom som tiltrekkes av det som kalles house-techno-kulturen, i urovekkende grad utvikler en ukritisk holdning til narkotiske stoffer, og kanskje da særlig ecstasy.

Den samme utviklingen rapporteres også fra andre steder i landet. I desember i fjor holdt jeg et samråd om de nye rusmidlene. Her møtte ungdom som selv har brukt ecstasy, foreldre, sosialarbeidere og narkotikapolitiet. Dette møtet fant jeg svært nyttig. I departementet arbeider vi nå med hvordan vi best mulig skal kunne følge opp og utvikle strategier på grunnlag av bl.a. de rådene som ble gitt.

Hva kan så samfunnet bidra med for å snu denne utviklingen? Ved siden av innsats fra politi og tollvesen for å begrense tilgangen til ulovlig innførte narkotiske stoffer som f.eks. ecstasy, står tiltak som kan medvirke til at ungdom ikke bruker slike rusmidler, sentralt. Regjeringen legger derfor stor vekt på å utvikle forebyggende strategier og tiltak. Som representanten Tenden vil være kjent med, har Sosial- og helsedepartementet fra og med 1. januar i år reorganisert det statlige arbeidet med å forebygge rusmiddelproblemer. Vi har lagt særlig vekt på å bringe kompetanse og ressurser nærmere kommunene gjennom de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Kompetansesentrene skal utarbeide konkrete planer for innsats og prioriteringer for 2001. Planene skal utarbeides på grunnlag av kunnskap om situasjonen og behov i de enkelte regionene. Vi har bedt om at de legger særlig vekt på hvordan vi kan møte ungdommens eksperimentering med nye narkotiske stoffer, som ecstasy og GHB. Det vil jeg komme tilbake til i løpet av våren.

Borghild Tenden (V): Jeg takker sosialministeren for svaret. Jeg hadde vel ønsket at hun ville gått litt mer konkret inn på ecstasy. Etter mine kunnskaper er det det farligste stoffet av dem alle. Men jeg tillater meg å stille et tilleggsspørsmål.

Det kommer stadig nye såkalte party-dop ut på markedet. Sosialministeren nevnte selv GHB. Den industrien som utvikler disse stoffene, ligger i forkant, så det er vanskelig selv for fagfolk å følge med. Blir dette med stadig nye trender blant ungdom tatt på alvor i den forstand at man bevisst bygger opp kompetanse, slik at man så raskt som mulig kan gå ut med informasjon til barn, ungdom, skole og foreldre?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Dette spørsmålet illustrerer veldig godt hvorfor det ikke bare er snakk om ecstasy i hovedsvaret mitt. Når det gjelder alle disse stoffene, som stort sett har det til felles at de påvirker serotonin-balansen i hjernen, synes det som om industrien hele tiden ligger foran. Derfor må vi ikke fokusere for mye bare på ett stoff. Vi må se på helheten. Vi må forstå hva det er som gjør at ungdommen synes å være villig til å eksperimentere så voldsomt med eget liv.