Presidenten: Dette spørsmålet
fra representanten Einar Steensnæs til olje-
og energiministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren
som rette vedkommende.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Ifølge Haugesunds Avis 29.
januar 2001 har det den siste tiden skjedd en sterk økning
i innrapportering av såkalte uønskede hendelser
på installasjonene i Nordsjøen. Både
Oljedirektoratet og fagorganisasjonene kritiserer sikkerheten i
Nordsjøen. Det stilles spørsmål både
om sikkerhetskulturen i offshoresektoren og om forholdet mellom
inntjening og krav til sikkerhet.
Hva er årsaken til denne negative
utviklingen, og hva blir gjort for å rette opp dette?»
Statsråd Jørgen Kosmo: La meg først si at jeg deler den
bekymring som representanten Einar Steensnæs her gir uttrykk
for, og som også er kommet fram gjennom utspill fra Oljedirektoratet
og arbeidstakerorganisasjonene. I den senere tid har også oljeselskapene
ved sin industrisammenslutning Oljeindustriens Landsforening
sluttet seg til disse bekymringene.
Myndighetene mener at virksomheten på sokkelen
generelt, tross den negative utviklingen vi nå ser tegn
til, fortsatt er forsvarlig. Den økte rapportering av nestenulykker
kan i noen grad tilskrives bedre rapporteringsrutiner og kan i så måte
bidra positivt til prioritering av sikkerhetsfremmende tiltak. Det
er likevel en generell oppfatning at det er en reell økning
i antall nestenulykker. Gjennom tilsyn har tilsynsmyndighetene avdekket
mangler i forhold til regelverkets krav. Oljedirektoratets
statistikk på personskader for petroleumsvirksomheten
viser også en utflating i forhold til tidligere år.
Det er derfor viktig at det nå iverksettes tiltak for å motvirke
denne negative trenden.
Årsaken til den negative utviklingen er etter
min vurdering sammensatt. Industriens effektiviserings- og endringsprosesser
har medført at vurderinger av helse, miljø og
sikkerhet i enkelte tilfeller ikke har vært tilstrekkelig fokusert.
I tillegg må en også se disse problemene i lys av
den generelle aldring av innretninger med utstyr som finner sted.
Det er i første instans næringen
selv som må iverksette de nødvendige tiltak for å snu
denne negative utviklingen. Oljedirektoratet har imidlertid tatt
flere initiativ for å sette problemstillingen på dagsordenen,
ved bl.a. å tilskrive alle rettighetshaverne i lisensene
på sokkelen om deres felles ansvar for å ivareta
helse, miljø og sikkerhet. Det er satt i gang et prosjekt
for å kunne vurdere utviklingen av risikonivået
på norsk sokkel og for å sikre en enhetlig forståelse
av de problemer en står overfor. Videre er det nedsatt
et eget partssammensatt forum, sikkerhetsforum, som skal gå nærmere
inn i og drøfte ulike aspekter ved disse problemstillingene.
Oljedirektoratet vil også i kommende år fokusere
på denne utviklingen i tilsynssammenheng. Jeg har tillit
til at Oljedirektoratet har den nødvendige oversikt og
tar i bruk de påkrevde virkemidler.
Problemstillingene vil for øvrig også bli
behandlet i større bredde i forbindelse med fremleggelsen
av en egen stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet
i petroleumsvirksomheten nå til høsten.
Einar Steensnæs (KrF): Den stortingsmeldingen som statsråden
refererer til, ble det jo tatt initiativ til fra Stortingets side
gjennom et eget Dokument nr. 8-forslag, og det vil bli et meget
viktig dokument. Men det er tydelig at utviklingen på sokkelen
har vært så negativ at det er grunn til å ta
i bruk mer øyeblikkelige midler. Vi har faktisk ikke tid
til å vente på en stortingsmelding.
I Aftenposten forleden refereres en flengende
kritikk som Norsk Hydro får av Oljedirektoratet, der det
heter:
«Eksisterende
prosedyrer har ikke blitt etterlevd, og det synes å være
en arbeidsplass på rørdekket som bryter med grunnleggende
prinsipper for sikkerhet.»
Det heter også i det samme oppslaget
i Aftenposten:
«I fjor
registrerte vi 16-17 nestenulykker hvor det kun var millimeter og
sekunder som skilte død og liv.»
Jeg syns dette er såpass alvorlige
indikasjoner på en manglende sikkerhetskultur i Nordsjøen
at jeg vil spørre statsråden om han ikke ser at
det er nødvendig å gå inn i denne problematikken
nå ved å stramme inn regelverket og kanskje også øke
kontrollen, for å hindre at disse nestenulykkene
faktisk blir ulykker og fører til tragiske utfall.
Oddbjørg Ausdal
Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.
Statsråd Jørgen Kosmo: Vi er allerede i dialog med Oljedirektoratet
om hvordan vi på best mulig måte skal bruke de
ressursene vi har for å ivareta kravene til helse, miljø og
sikkerhet. Nettopp denne rapporten, hvor Oljedirektoratet er virkelig
kritisk til et selskap, synliggjør med all tydelighet hvor
alvorlig Oljedirektoratet tar utviklingen, og de er altså villig
til å sette inn de nødvendige ressurser.
Om vi trenger regelendringer og om vi trenger
ytterligere ressurser for å styrke kontrollvirksomheten,
kan jeg ikke svare konkret på i dag. Det vil vi først
svare på når vi har foretatt den fullstendige
gjennomgangen som vi tar som en forberedelse til stortingsmeldingen.
Men jeg kan forsikre stortingsrepresentant
Steensnæs om at hvis det skulle være behov for å gjøre
omprioriteringer for å styrke kontrollen, så vil
vi gjøre det.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg er fornøyd med statsrådens
svar i den forstand at dette blir tatt alvorlig. Jeg syns også de
langsiktige strategier som departementet følger, vitner
om at dette vil bli tatt på alvor og tenkt gjennom. Men
jeg er mer usikker på om de øyeblikkelige tiltakene vil
være tilstrekkelige for å unngå det som
kan bli en meget negativ utvikling med – dessverre – muligheter
for katastrofale følger i Nordsjøen.
Jeg vil gjerne spørre statsråden,
i påvente av at en får se på regelverket
og vurdere de innspillene som er kommet, om han også ser
det som aktuelt å innføre bøter på norsk
sokkel for de selskaper som ikke følger regelverket og
de elementære, grunnleggende sikkerhetsforanstaltninger,
slik som amerikanerne har gjort – etter det jeg skjønner
med et vellykket resultat?
Statsråd Jørgen Kosmo: Det er helt åpenbart at hvis det
er noen bedrifter som ikke er i stand til eller som ikke vil følge
opp de pålegg som gis av tilsynsmyndighetene, må myndighetene
vurdere reaksjoner. Det kan være reaksjoner i forhold til
deres fremtidige muligheter på sokkelen, og det kan også være
reaksjoner i form av bøter.
Presidenten: Me går nå tilbake
til spørsmål 4.