Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Tore Tønne

• statsråd Karita Bekkemellem Orheim

• statsråd Olav Akselsen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Takk.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Kjell Magne Bondevik.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg har et spørsmål til helseministeren.

Vi har fortsatt uløste oppgaver innenfor helsevesenet og sykehussektoren. Det er et spørsmål både om penger og om organisering. Sykehusene kan helt åpenbart drives bedre, men jeg tror neppe eierskapet til dem er det viktigste. For pasientene er det likegyldig om det er stat eller fylke som eier hvis en ikke får den behandling en har krav på.

Forslaget om at sykehusene nå skal bli statseide foretak, drives fram i et voldsomt tempo, med nedkortede høringsfrister og kort tid for Stortinget. Jeg setter pris på en handlekraftig statsråd, men det må ikke forveksles med et overdrevent hastverk. Nå ser vi at viktige brukergrupper ikke har blitt hørt. Vi ser at politikere rundt i landet som i utgangspunktet er for statlige sykehus, går imot helseministerens forslag. Det er viktig at reformen blir skikkelig og forsvarlig behandlet, ellers kan skadevirkningene bli store.

Vil Regjeringen på tross av dette kjøre reformen gjennom fra kommende årsskifte uansett?

Statsråd Tore Tønne: Vi ser en omorganisering av sykehussektoren som meget viktig for å få til de nødvendige forbedringer i sektoren, som representanten Bondevik også peker på bør være mulig. Det er riktig at en statlig overtakelse alene ikke er det helt avgjørende i en slik sammenheng, men det er, slik jeg har vurdert det, en forutsetning for å kunne gjennomføre de organisatoriske endringer som anses som nødvendige. Det er bakgrunnen for at vi ønsker å fremme et forslag, hvor et utkast har vært på høring i et stort antall høringsinstanser i Norge.

Under arbeidet med dette forslaget er det fra så å si alle hold blitt gitt uttrykk for at dersom en slik reform skal gjennomføres, vil det være viktig for alle parter at den gjennomføres raskt. Det har således også helt fra starten av vært lagt opp til at en gjennomføring burde kunne finne sted i løpet av inneværende år. Den tidsplanen vi nå arbeider etter, hvor vi nå har bak oss en omfattende høringsrunde som ble avsluttet for en knapp uke siden, legger opp til at vi skal kunne fremme en odelstingsproposisjon for Stortinget før påske, og dermed i tide til at Stortinget kan inviteres til å fatte vedtak i inneværende sesjon. Om så skjer, mener jeg det vil være fullt forsvarlig å gjennomføre selve endringene innen årsskiftet 2001/2002.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Som jeg sa, er det viktig å få en skikkelig, forsvarlig behandling ellers kan skadevirkningene bli store. Jeg tror det er store forbedringsmuligheter selv om ikke sykehusene blir statseid. Departementet har fått inn over 700 høringsuttalelser, så vidt jeg vet, og har uhyre kort tid på å behandle dem på en skikkelig måte. Stortinget vil, om denne proposisjonen kommer 6. april, få svært kort tid på en så stor sak. Det er viktig at det ikke går prestisje i datoer så dette blir hastverk i stedet for handlekraft.

Jeg tror den lokale forankring lett kan bli svekket ved den modellen som foreslås. Det er en fare for fjernstyring, det er en fare for pulverisering av det politiske ansvaret for sykehuspolitikken, og det er ikke bare gode erfaringer fra andre land, som Storbritannia og New Zealand. Nå har statsråden i dag i Aftenposten varslet endring i en av lovutkastets paragrafer.

Ser statsråden allerede nå behov for endringer av andre paragrafer og prinsipper i det lovutkastet han har lagt fram?

Statsråd Tore Tønne: Det er som sagt en meget omfattende høringsprosess som er gjennomført. Det ble også ved utsendelsen av høringsdokumentet understreket at det er en reell høringsprosess som gjennomføres – selvfølgelig er det det. I det ligger at man også må være innstilt på å gjøre endringer på basis av de høringsuttalelser som kommer, i forhold til det utkast som sendes ut. Det er ikke et fullt ferdig utkast som sendes ut, som høringsrunden nærmest skal betraktes som en sandpåstrøing for, det er en reell høringsprosess det dreier seg om. Det følger av det at hele utkastet vil bli gjennomgått og forsøkt tilpasset på en så god måte som mulig i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjonen. Jeg mener at det her dreier seg om en fullt forsvarlig saksbehandling. Det har ikke gått noen prestisje i dette. Jeg skal selvfølgelig ikke uttale meg om Stortingets behandling, men fra departementets og min side vil det bli lagt opp til en meget forsvarlig behandling av alle innkomne høringsuttalelser.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (Frp): Det er vel ikke så forunderlig at representanten Bondevik fra Kristelig Folkeparti både ber om utsettelse og annet i denne saken. Kristelig Folkeparti har jo uttrykt sin skepsis til den statlige overtakelsen.

Spørsmålet mitt til helseministeren er som følger: Er det ikke viktig å kjøre dette tempoet som det har vært lagt opp til her, nettopp fordi man er redd for at det kan oppstå et vakuum internt i organisasjonen dersom dette trekker langt ut i tid? Vi ser også nå at det i flere organisasjoner bygges opp en motstand mot reformen, der det jobbes mot akkurat dette. Er det ikke akkurat sånne ting som gjør det viktig å få dette veldig raskt på plass, slik at organisasjonen kan begynne å jobbe innenfor de rammene det nye systemet skal innebære, og at organisasjonen dermed kan forplantes på en skikkelig måte?

Statsråd Tore Tønne: Som jeg tidligere også nevnte, har jeg under forberedelsen av denne saken fra så å si alle hold – uavhengig av hvilke prinsipielle holdninger de måtte ha til en slik reform – fått det råd at skal en slik omstilling gjennomføres, er det svært viktig at den gjennomføres raskt. Ingen parter kan se seg tjent med at en så omfattende prosess drøyer ut over flere år, med de uklarheter og den usikkerhet det innebærer for nåværende eiere, for administrasjon, for de ansatte og ikke minst for befolkningen, som har krav på klarhet og ryddighet når det gjelder organiseringen av et så viktig område som sykehussektoren er. Så jeg er også av den oppfatning at en slik prosess bør gjennomføres så raskt som overhodet mulig, innenfor krav til forsvarlig behandling.

Presidenten: Annelise Høegh – til oppfølgingsspørsmål.

Annelise Høegh (H): Det var godt å høre at helseministeren ikke har tenkt å drøye lenger enn nødvendig. Og jeg har jo også merket meg at det er de som er mest kritiske til det helseministeren nå prøver å gjøre, som vil ha lengre tid, samtidig som de har presentert en motmelding som forelå nesten dagen etter at helseministerens eget forslag forelå. Så hva de trenger så veldig god tid til, det lurer nå jeg på.

Det jeg lurer enda mer på, er imidlertid hva helseministeren mener med dagens uttalelser i Aftenposten. For hva er et sykehus? Det er vel et sted hvor man får behandling og pleie. Det spiller ingen rolle for pasientene om maten kommer utenfra, eller om laboratorieprøvene sendes til private laboratorier og røntgeninstitutter. Og det ser jeg jo også at Arbeiderpartiets hovedtalskvinne, Gunhild Øyangen, sier at de skal få fortsette med. Så hvis disse sykehusene skal få være fri fra politisk daglig innblanding i driften – slik har jeg oppfattet helseministeren, og det er bra – hvordan kan han da nekte dem å finne ut av på egen hånd hvilken organisering de for øvrig vil ha?

Statsråd Tore Tønne: Jeg har hørt innslag i media i dag av typen: Helseministeren vil likevel ikke gå inn for privatisering av sykehusene. Dette er formuleringer som har noe til felles med det kjente spørsmålet: Har De sluttet å slå Deres kone? Forholdet er jo at helseministeren aldri har foreslått noe i retning av en omfattende privatisering av offentlige sykehus eller privatisering av offentlige sykehus overhodet. Det dreier seg om et forslag hvoretter staten skal overta og eie de offentlige sykehusene 100 pst. – organisere dem i foretak som staten skal eie 100 pst. Det kan ikke oppfattes som opplegg til noen privatisering.

Så er det et forslag til paragraf som regulerer helseforetakenes samarbeid med andre. Hvis det er slik at det er blitt oppfattet som en mulighet for privatisering av sykehusene, (presidenten klubber) så er det det jeg ønsker å endre på, slik at slike misforståelser ikke skal forekomme.

Presidenten: Presidenten har ikke sluttet å slå med klubben.

(Munterhet i salen)

Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at statsråden har lagt seg på det vi kaller Hernes" reformlinje: gjennomføre reformen i så stort tempo at de fleste ikke oppfatter hva som skjer, og etterpå roer seg ned når makta er brukt.

For min del og på vegne av Venstre er jeg imidlertid bekymret for en del av brukerne, pasientene, og jeg er spesielt bekymret for det som knytter seg til psykiatrien. Vi vet at norsk psykiatri har slitt under vanskelige forhold i mange år. Vi vet at det gjennom de senere årene, med utgangspunkt i den regjeringen jeg selv satt i, med bred støtte i Stortinget, omsider har blitt satset for å hjelpe dem. Er statsråden helt overbevist om, helt sikker på, at denne pasientgruppen skal komme uskadd, forbedret, ut etter hans reformer, at han nesten kan utstede en garanti? For testen på en reform er jo som oftest hvordan de mest sårbare, hvordan de svakeste, blir beskyttet – ikke hvordan de sterkeste sikrer seg, ikke hvordan profesjonene sikrer seg, ikke hvordan fagorganisasjoner sikrer seg, men hvordan pasienter som strir med livet sitt, blir sikret. Derfor er min utfordring til statsråden: Er statsråden beredt til å avgi en slik garanti på vegne av psykiatrien i Norge?

Statsråd Tore Tønne: For det første er det absolutt ikke slik at det er noen taktikk bak dette som går ut på å gjennomføre en så omfattende reform i et så raskt tempo at ingen oppdager hva det er som er i ferd med å skje. Det er jo ikke derfor vi har sendt et utkast på høring til over 760 instanser og senere også har fulgt opp med ytterligere samtaler med dem som i første omgang ikke fikk utkastet til høring. Det er nettopp for å sikre at alle berørte er behørig klar over hva som foreslås, og at de også skal få anledning til å uttale seg. Det har skjedd at enkelte som burde ha fått det til høring, ikke har fått det, og de har vi kontakt og løpende samarbeid med for at også deres synspunkter skal komme fram.

Når det gjelder det å avgi garantier for effekten av slike reformer, skal en være forsiktig. Men jeg er selv overbevist om at det er en reform som vil være til fordel for alle brukergrupper.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo – til oppfølgingsspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det sentrale med forslaget til sykehusreform ser ikke ut til å være at staten skal overta, men at sykehusene skal fristilles. Helseministeren har tatt til orde for at man skal ha såkalt profesjonelle styrer, både i de fem helseregionene og ved de ulike sykehusenhetene. Og det som er profesjonelt ved disse styrene, er at de ikke lenger skal ha folkevalgte representanter.

Med en så klar grad av fristilling, hvor det offentliges mulighet til styre virksomheten ved sykehusene nærmest synes fraværende, vil jeg spørre helseministeren: Hvordan tenker han gjennom denne typen modell å hindre at man etter hvert får en sterk grad av sentralisering av sykehusvesenet, der sykehus som Kirkenes, Sandnessjøen, Tynset eller Stensby – bare for å nevne noen eksempler – etter hvert vil bli avviklet fordi styrene rett og slett tar til orde for det?

Statsråd Tore Tønne: For det første tror jeg ikke begrepet «fristilling» er å finne i det forslaget som er sendt ut til høring. Jeg mener heller ikke at et forslag som går på at staten skal overta og eie sykehusene 100 pst., innebærer noen «fristilling» i den forstand at sykehus, i likhet med en hvilken som helst annen virksomhet, kan ses som «fristilt» fra sin eier. Enten det nå er en 100 pst.-eier eller en annen eier, mener jeg at «fristilling» fra eierskap representerer en ganske meningsløs tankegang.

Gjennom en organisering i foretak ønsker vi å sikre en mye klarere ansvars- og rolledeling mellom det å eie, det å styre og det å lede sykehus. Det er en meget viktig ansvarsavklaring, som med en ryddig drift og utøvelse av eierskapet i sektoren vil gjøre den bedre.

Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund – til oppfølgingsspørsmål.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Det virker som om helseministeren er glad i fart og liker å kjøre utenfor merkede løyper. Vi har sett at det har utløst «ras» i fagbevegelsen, ikke minst i LO, i Kommuneforbundet og i Sykepleierforbundet.

Jeg vil tro at hensikten med reformiveren er at pasientene skal få en bedre helsetjeneste. Da er det underlig at kun 2 av 60 pasientorganisasjoner har fått høringsnotatet. Ingen innen psykisk helse og ingen pårørendeorganisasjoner har fått mulighet til å gi en uttalelse. Noen blant de siste jeg nevnte, har nå i ettertid fått lov å gi sin uttalelse innen én uke. Synes helseministeren det er forsvarlig?

Statsråd Tore Tønne: For det første må jeg si – uten å gå inn på de enkelte høringsuttalelser, der en naturlig nok har kritiske merknader til det utsendte forslag – at det i høringsuttalelsene ikke i noen stor grad rases over det tempoet som er lagt opp i denne saken. Tvert imot får jeg også gjennom dem støtte til at om dette skal gjennomføres, så bør det tas sikte på å gjennomføre det i løpet av inneværende år.

Når det gjelder utvalget av høringsinstanser, må jeg for det første si at når det gjelder brukerinstitusjoner, er høringsnotatet gitt til deres paraplyorganisasjoner – i likhet med i tidligere saker som har vært sendt på høring – men det er ikke sendt til alle underorganisasjoner av disse paraplyorganisasjonene. Vi har imidlertid hatt møte med dem etterpå, når vi har oppdaget at heller ikke paraplyorganisasjonene har invitert sine medlemmer til å gi uttalelser, for å rette opp dette, og vi har – som jeg har sagt – også hatt særskilte møter med noen innenfor psykisk helsevern, som ved en feiltagelse ikke fikk uttale seg.

Presidenten: Ola D. Gløtvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp): Først har jeg lyst til å spørre helseministeren én gang til om han mener at utsagnet fra representanten Nesvik har gyldighet, der det sies at det nå bygges opp motstand i ulike organisasjoner og fraksjoner som gjør at dette bør skje fort. Er helseministeren enig i at det er en av hovedgrunnene til at denne reformen skal gjennomføres fort? I så tilfelle er det et interessant demokratisk spørsmål.

Så til gjennomføringstiden. Det er klart at det finnes argumenter for å foreta denne overtakelsen raskt, men det burde ha vært mye bedre utredet i forkant. Det er mindre reformer og mindre saker enn denne store saken som har gjort seg fortjent til f.eks. offentlige utredninger. Mener ikke helseministeren at det burde ha vært en bedre konsekvensutredning av f.eks. de helsefaglige sider, av koordinering og av samarbeidsproblematikken, bl.a. av «linkingen» mot førstelinjetjenesten i helsevesenet vårt, og at dette er hovedgrunnen til den veldige kritikken nå om at det går for fort? Da ville områder som psykiatri, barnevern, rus og tannhelse også ha vært på plass.

Statsråd Tore Tønne: Som jeg har sagt flere ganger, ligger det ikke noen taktiske vurderinger bak det tempoet som er lagt opp i denne saken. Det er slett ikke slik at tempoet er valgt ut fra at det innenfor ulike organisasjoner angivelig skal utvikle seg motstand mot å gjøre dette. Dette tempoet ble lagt opp og fremlagt allerede ved utsendelsen av høringsutkastet, ut fra den tanken at reformen skal kunne la seg gjennomføre i løpet av inneværende år.

Når det gjelder utredningsspørsmålet, finnes det sikkert mindre saker som er blitt utredet i større grad – kanskje også i større grad enn det har vært behov for. Jeg er av den oppfatning at dette spørsmålet er mer enn tilstrekkelig utredet gjennom de årene man har arbeidet med ulike alternativer for organisering av sykehussektoren. Vi bygger også på disse utredningene i det som her fremmes, og har slik sett ikke funnet behov for ytterligere utredninger.

Presidenten: Are Næss – til oppfølgingsspørsmål.

Are Næss (KrF): Omtrent det eneste som synes helt klart i denne saken, er at helseministeren ikke ønsker folkevalgt politisk innflytelse på politiske avgjørelser som bl.a. har med samarbeid og funksjonsfordeling mellom sykehusene å gjøre.

Jeg merker meg at statsråden presiserer at høringsprosessen skal være reell. Jeg vet ikke om det er snakk om 300 eller 700 høringsuttalelser som departementet har ca. en måned på å utrede, samtidig som en skal ferdigstille et lovforslag – som statsråden påpekte ikke er ferdig – og avklare alt som er uklart. Åpner en for privatisering av sykehustjenester, eller gjør en det ikke? Hva skal omfattes av denne reformen? Omfatter den psykiatrien, omfatter den rusfeltet? Og hva mener en om ansettelsesforholdene? Synes statsråden virkelig at dette opplegget er forsvarlig?

Statsråd Tore Tønne: Igjen vil jeg hevde at opplegget for saksbehandling og saksfremlegging i denne saken er fullt forsvarlig. Vi følger i denne saken de regler og den sedvane som er nedfelt for behandling av saker som skal fremmes for Stortinget, og jeg mener som sagt at de er fullt forsvarlige.

Jeg kan ikke være enig i at et forslag som innebærer at sykehusene skal være 100 pst. eid av staten og under en helseministers overordnede eieransvar, er uten folkevalgt kontroll. Det er vel ikke minst i denne sal unødvendig å understreke at de nettopp da er under folkevalgt kontroll. Det er fullt mulig å gjennomgå de høringsuttalelser som nå er kommet, og ta hensyn til dem i det fremlegget som kommer til Stortinget.

For øvrig synes jeg ikke jeg skal gå inn i en debatt med Stortinget om en sak som ennå ikke er fremmet for Stortinget.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål går også til helseministeren.

Den seneste tid er sterke motkrefter mot sykehusreformen og statlige sykehusforetak kommet på banen uten at jeg kan se at Regjeringen eller helseministeren har korrigert den desinformasjon og de direkte usanne påstander om den nye reformen om statlige foretak som har fremkommet. Det er særdeles viktig at desinformasjon og feilaktige opplysninger om reformen blir tilbakevist fra autoritativt hold så raskt så mulig. Beklagelig synes jeg også det er at enkelte helsepersonellprofesjoner og Norsk Kommuneforbund ut fra særinteresser desinformerer og bringer sykehusreformen i vanry i utgangspunktet.

Fremskrittspartiet har gitt positive signal om at partiet i det vesentlige vil støtte forslaget til sykehusreform slik det er skissert i høringsutkastet. Om Regjeringen etter press nå reduserer datterforetakenes frie stilling og eksempelvis stenger for samarbeidet med andre sekundære funksjoner, må Fremskrittspartiet revurdere sin støtte til reformen. Vil helseministeren kommentere dette?

Statsråd Tore Tønne: Jeg har også registrert at det i debatten omkring det høringsutkastet som vi har sendt ut, er oppstått en del åpenbare misforståelser, bevisste eller ubevisste. Det er vel av de forhold man må regne med når en så vidt omfattende sak sendes ut på høring, og at det dermed også blir debatt. Det er ikke alltid like lett å klare å tilbakevise det som kan oppleves både som misforståelser og det representanten Alvheim kaller desinformasjon.

Det er dessuten slik at i en høringsperiode er man kanskje litt tilbakeholden med å delta i en åpen debatt med de høringsinstanser som er invitert til å uttale seg. Men det vil jo bli anledning til i det som vi nå skal fremlegge for Stortinget, å rydde opp i det som vi opplever som misforståelser i denne saken.

Det vil aldri være snakk om at man i en slik prosess gir etter for press fra noen. Men det er ikke det samme som at man ikke skal ta hensyn til synspunkter som kommer, som kan bidra til å rydde misforståelser av veien, bidra til å avklare ting som i et utkast kan ha vært uklart, og bidra til å forebygge at det blir åpning for fortolkninger som det ikke er grunnlag for verken i lovforslagets intensjon eller bokstav. Så den type tilpasninger mener jeg det er naturlig å gjøre når man har en åpen høringsprosess, uten at det er å gi etter for press.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret.

RV-politikeren overlege Gilbert med flere har laget en såkalt motmelding til forslaget om statlige sykehusforetak som er ganske oppsiktsvekkende og skremmende, og den representerer et lavmål av argumentasjon. Det hevdes der at sykehusene etter reformen kun vil behandle de inntektsgivende pasientene, og at kronikere og eldre syke vil bli nedprioritert. Jeg håper helseministeren ikke vil la seg påvirke av denne typen motkrefter, men at sykehusproposisjonen vil foreligge i april slik som annonsert tidligere. Vil helseministeren her og nå i denne sal bekrefte at stortingsproposisjonen om statlig sykehusovertakelse vil foreligge for Stortinget til behandling i begynnelsen av april måned?

Statsråd Tore Tønne: Jeg har også lest denne såkalte motmeldingen, og så vidt også vært i debatt med noen av forfatterne. Jeg vil ikke gå inn på den annet enn å si at den vel er et innlegg i debatten den også, og jeg vil behandle den som det debattinnlegget den er ment som.

For øvrig kan jeg bekrefte at Regjeringen fremmer odelstingsproposisjonen om statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten som planlagt den 6. april.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.

Jeg har registrert at Arbeiderpartiet nå forbereder valgkampen på basis av løfter om barnehagedekning, barnehagepriser osv. – løfter fra 1990-tallet som ennå ikke er oppfylt. Det er greit nok. Det er bedre å ta med seg det gamle enn å utstede nye garantier man ikke kan holde.

Men mitt spørsmål går egentlig på hva som er grunnen til at Arbeiderpartiet i denne periode og i inneværende år har sett det som nødvendig å svekke barnefamilienes økonomi, samtidig som man nå forsikrer om at man vil satse på barn og barnefamiliene. Faktum er jo at i løpet av de to årene Arbeiderpartiet har hatt hånd om budsjettet, enten de har lagt det frem selv eller inngått i et forlik, så har de fremmet forslag om å svekke barnetrygden, slik at en familie med f.eks. to barn i løpet av et par år har fått 1 000 kr mindre å rutte med, samtidig som man underregulerer statsstøtten til barnehagene på en slik måte at kommunene faktisk må øke prisen til foreldrene, i strid med hva man har lovet.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først til barnehageutbyggingen. Det har vært slik at vi har hatt en meget sterk barnehageutbygging i Norge på 1980- og 1990-tallet. Det som skjedde da vi fikk Bondevik-regjeringen for noen år siden, var at barnehageutbyggingen ble sterkt reversert. Det som skjedde da Bondevik kom til makten og fikk tilslutning til sitt budsjett med Høyres støtte, var nettopp at en kun fikk bygd en femtedel av det antallet nye barnehageplasser som en gjorde i 1997. Vi vet alle årsaken til det. Men det var jo en villet politikk fra høyresiden i Stortinget å ha andre typer løsninger for småbarnsfamilier enn barnehager.

Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av at vi skal ha en offensiv satsing på barnehager, og vi legger nå det siste løpet, som faktisk også Høyre har vært med og gitt sin tilslutning til, nemlig at vi skal nå en fullt utbygd sektor i løpet av 2003. Det er ingen tvil om at det vil være usikkerhet rundt tallene, alt avhengig av hvordan prisen på dette tilbudet vil utvikle seg. Det jeg har sagt på det punktet, er at vi fortløpende må vurdere og komme med nye anslag og prognoser, slik at vi får muligheten til å legge en utbyggingstakt de neste årene som også fanger opp en eventuell prisreduksjon.

Når det gjelder utsagnet om Arbeiderpartiets svekkelse av barnefamiliene, så er ikke det riktig. Det var faktisk slik at Arbeiderpartiet for første gang på mange år i budsjettet for i år la inn en full priskompensasjon bl.a. til barnehager. Vi la også inn en økning av statsstøtten, som ikke Bondevik eller Høyre har gått inn for. Jeg vet også at det er et yndet tema å si at Arbeiderpartiet styrer på bakgrunn av Bondeviks barnehagemelding. Det som skjedde ved behandlingen av denne meldingen, var at Arbeiderpartiet satset på å øke det statlige tilskuddet opp til 50 pst.

Men så helt til slutt har jeg lyst til å si at det er ingen tvil om at Arbeiderpartiets utfordring er å føre en økonomisk politikk som ikke gjør at renten begynner å stige. Da vil vi kunne få oppleve en svært dramatisk situasjon for mange småbarnsfamilier.

Per-Kristian Foss (H): Jeg bør vel takke for svaret, men samtidig gjøre oppmerksom på at renten har steget, så statsråden er jo da ikke oppdatert. De utgiftene tar altså også barnefamiliene.

For øvrig er det et faktum at man ved de to siste budsjettforlik i Stortinget ikke har prisjustert barnetrygden. Der er tapt flere hundre kroner for en barnefamilie. Det er også et faktum at statsstøtten til barnehagene ikke har fulgt kostnadsutviklingen i barnehagene. Det er et poeng for barnehager som er rimelig tett befolket med personell, at kompensasjonen knytter seg til lønnskompensasjon og ikke priskompensasjon. Bare i dette ligger det flere hundre kroner, som innebærer at kommunene enten må legge mer i potten selv eller må ta mer av foreldrene. Erfaringen tyder dessverre nå på at 70 pst. av kommunene er i ferd med eller planlegger å øke prisen til foreldrene, og det er en villet konsekvens av flertallets politikk. Det synes jeg Arbeiderpartiet kan ta ansvaret for og vedkjenne seg. De har ikke bare hatt en hånd på rattet ved dette årets budsjett, men faktisk hatt rattet.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Nå er det slik at det var et meget bredt flertall i Stortinget da vi behandlet barnehagemeldingen. Der var Høyres representant i komiteen med på flertallsinnstillingen. Et av de virkemidlene vi ønsker å gå inn på, er nettopp å få på plass en kommunal utbyggingsplikt og en generell lovfesting på linje med skolefritidsordningen. Men vi innser at den økte statlige andelen til barnehager ikke har medført at foreldrene har fått en redusert pris i alle landets kommuner. Det er et dilemma, og det bør være et dilemma for flere enn Arbeiderpartiet. Noe av det vi sitter og jobber med, er nettopp at vi skal klare å legge et løp som gjør at foreldrebetalingen reelt sett går ned når staten går inn med mer penger. Så det blir helt feil å si at ikke Arbeiderpartiet har lagt inn mer penger til barnehager. Som sagt: Det var første gang på svært mange år en slik sum ble lagt inn i budsjettet som vi klarte i år.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – May-Helen Molvær Grimstad.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det skulle berre mangle at Arbeidarpartiet ikkje la inn meir pengar i budsjettet, for Stortinget hadde jo alt slutta seg til ein opptrappingsplan.

No må statsråden slutte å skyte på Bondevik-regjeringa. Det skjedde ei vidare utbygging på barnehagesektoren også under Bondevik-regjeringa. For 2000 la vi opp til 6 000 nye barnehageplassar. Det var ikkje godt nok for Arbeidarpartiet, sa dei då, men då dei kom i opposisjon og føreslo 6 000 nye barnehageplassar for inneverande år, så var det ei kjempesatsing. Så her er det forskjell i taktikken frå Arbeidarpartiet. Vi føreslo også og hadde eit stimuleringstilskot til bygging av nye barnehageplassar. Det føreslo ikkje Arbeidarpartiet i inneverande års budsjett.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når ein etter det budsjettet som vi også var med på i fjor, ser at det er ein kraftig auke i barnehagesatsane, vil då Arbeidarpartiet, om dei har eit oppriktig engasjement for barnehagen, allereie i revidert nasjonalbudsjett kome med meir pengar? Vi ser no at sju av ti kommunar varslar auka foreldrebetaling.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror vi må holde oss til fakta først, og faktum er at barnehageutbyggingen stoppet nesten helt opp under Bondevik-regjeringen. Det har vi statistikk på. I Bondevik-regjeringens første år ble det utbygd bare en femtedel av det antall plasser som ble bygd i 1997. Men la det være. Vi fikk på plass et forlik mellom Arbeiderpartiet og sentrum der vi faktisk fikk økt driftstilskuddet med 100 mill. kr og lagt inn 2 000 nye barnehageplasser.

Jeg må si at jeg synes det er positivt at vi nå får en konkurranse i Stortinget om hvem som er best på barnehagepolitikk. Det har ikke vært situasjonen tidligere. Situasjonen tidligere har vært en konkurranse om hvem som kunne gi mest kontantoverføring til småbarnsforeldrene. Det som er situasjonen nå, er at vi vet at det tilbudet småbarnsforeldrene i dag ønsker, er barnehageplasser. Det kan ikke være noen tvil om at både den forhistorien Arbeiderpartiet har med satsing på barnehager, og det vi nå kommer til å legge inn i budsjettet for 2002, vil bevise at vi er et barnehageparti også for framtiden.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (Frp): Det kan lyde som om familieministeren lider av en pengeillusjon, at dess mer penger det offentlige pøser inn i barnehagene, dess billigere blir de. Prisen på en barnehage er rundt regnet 100 000 kr uansett hvem som betaler barnehageplassene.

Så registrerer jeg også at familieministeren på en måte tilbakeviser påstander fra representanten Foss om at vilkårene for barnefamiliene er svekket de siste årene, og særlig under Arbeiderpartiets regime. Ser ikke familieministeren at det også er andre områder der familiene sliter, der familieministerens kollega i noen kommuner eksempelvis innfører eiendomsskatt, øker kommunale avgifter og øker boligskatten, og at dette også er belastninger som barnefamiliene lider under? Vil ikke familie-ministeren også konsentrere seg om disse problemene, istedenfor kun å rette oppmerksomheten mot én gruppe familier, altså mot de som har barn under skolepliktig alder?

Og så vil jeg gjerne spørre (presidenten klubber): Hvem er det som skal betale dette kalaset? I tillegg til fire timer obligatorisk barnehage ønsker Arbeiderpartiet doblet permisjon (presidenten klubber), og har også allerede i barnehagemeldingen bevilget 1 milliard kr.

Presidenten: Presidenten gjør hr. Sandberg oppmerksom på at når klubben markerer, bør ordstrømmen stoppe.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først har jeg lyst til å si at det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er opptatt av den generelle situasjonen til småbarnsfamiliene. Og det er ingen tvil om at det er mange ulike faktorer som gjør at småbarnsfamiliene sliter med sin økonomi. Vi mener at det å få ned barnehageprisen vil være et svært viktig incitament.

Når det gjelder spørsmålet om finansiering, må jeg si at er det noe Arbeiderpartiet ikke har pleid å bli beskyldt for, så er det at vi er uansvarlige i den økonomiske politikken. Tvert imot har vi vel nettopp fra denne talerstolen gjentatte ganger fått høre at vi er altfor tilbakeholdne med å bruke skattebetalernes penger. Vi synes jo på et vis at det blir litt komisk – om jeg kan få si det slik – at Per Sandberg, som representerer Fremskrittspartiet, nå plutselig blir veldig bekymret for og opptatt av norsk økonomi og hvordan vi skal finansiere, når vi hørte at Carl I. Hagen i går kveld på TV sa (presidenten klubber) at vi gjerne kunne bruke mer oljepenger.

Men jeg kan love én ting (presidenten klubber): Vi legger fram et prosjekt med en ansvarlighet og med en inndekning vi kan stå oppreist på.

Presidenten: Presidenten minner om at begrensninger i tiden også gjelder statsråder.

Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H): Det er underlig å lese om løftene fra Halvorsbøle om lavere barnehagepriser, om gratis kjernetid, samtidig som Statistisk sentralbyrås statistikk viser at det har vært en kraftig økning i barnehageprisene.

Før jul sa statsråden at barnehageprisene, foreldrebetalingen, ville gå ned med det opplegget Arbeiderpartiet presenterte. Jeg har lyst til å understreke – og det er vel et faktum som statsråden ikke kan gjendrive – at Høyre la inn 275 mill. kr ekstra i statstilskudd til barnehager neste år, spesielt for å hjelpe de private barnehagene. Det som blir problemet, er at Arbeiderpartiet lover og lover når det gjelder barnehager, men så lenge de ikke har kontroll over den offentlige finansieringen, så lenge kommunene ikke tar sitt ansvar, spesielt for de private barnehagene, så hjelper det lite hva statsråden lover.

Jeg har et spørsmål i tilknytning til noe statsministeren sa, nemlig at han ville ha øremerkede tilskudd. Betyr det at Arbeiderpartiet nå støtter Høyres modell med brukerstyrt finansiering, der pengene skal gå direkte til barnehagen og ikke via kommunen?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Vi har faktisk fulgt opp det vi har lovt når det gjelder barnehager. Vi vet at vi ikke har nådd målet om full barnehagedekning i 2000, på grunn av en ordning som ikke var Arbeiderpartiets, men vi er opptatt av å legge et løp som gjør at vi kommer i mål. Og det er jo helt riktig som representanten Helleland sier, at foreldrebetalingen øker i mange kommuner. Jeg har heller ikke sagt at det ikke medfører riktighet.

Det er jo slik i dag at for å få på plass denne sektoren er vi, siden vi har kommunalt selvstyre, avhengig av kommuner som ønsker å bygge barnehager. Men det Regjeringen har sagt, og det statsministeren har sagt, er at vi nå ønsker å gå inn og se på sterkere virkemidler, slik at vi sikrer oss at de pengene staten gir, går til barnehager, og at kommunen er nødt til å ta sin andel. Og det er en kjensgjerning at da vi behandlet statsbudsjettet, og da vi behandlet meldingen, var ikke Høyre eller sentrumspartiene villige til å bruke sterkere virkemidler enn det vi har gjort nå.

Men jeg tar til etterretning det representanten sier, og så får vi håpe at vi får flertall for de forslagene vi kommer med.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): SV er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå vil ha en storoffensiv for både billigere og flere barnehager. Det er jo god SV-politikk.

Men Kommunal Rapport har gjort en undersøkelse som viser at i 70 pst. av kommunene har prisene det siste året ikke gått ned, men økt, på tross av mer penger. Og kommuneøkonomien er i ferd med å rakne under mange oppgaver og altfor trange rammer. Derfor trengs det forpliktende, klare avtaler mellom staten og kommunene om hvordan dette skal betales. Der er det nå en ordning med konsultasjoner mellom KS og Regjeringa, noe som skal være de nye grepene for å kunne få finansieringa av bl.a. billigere barnehager på plass, for det er jo slik at foreldrene burde få sett noen resultater av det vi holder på med.

Kan Regjeringa tenke seg å inngå slike forpliktende avtaler med kommunene gjennom konsultasjonsordninga, slik at de målene vi setter oss, blir en realitet?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det arbeidet er vi i gang med, vi har konsultasjoner med bl.a. KS og PBL, og vi er opptatt av at vi nå skal komme fram til klare og gode løsninger på dette punktet som gjør at vi nettopp oppnår den målsettingen vi har satt. Det er selvfølgelig er en kjensgjerning at den kommunale økonomien er av betydning, men det som også har vært en kjensgjerning i en del kommuner fram til nå, er at foreldrebetalingen har økt med opptil 15 pst., uten at kostnadsindikatorene har økt tilsvarende. Vi vet at lønn er den største utgiftsposten for mange barnehager, men lønnen har ikke økt med 15 pst. fra ett år til et annet. Derfor opplever mange foreldre en stor frustrasjon ved at foreldrebetalingen kan øke så mye. Det er disse tingene vi jobber med, og vi vil komme til Stortinget med en konkret pakke og en løsning på dette punktet.

Presidenten: Marit Tingelstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Tingelstad (Sp): Det er svært positivt at det har blitt konkurranse mellom partiene om hvem som har den beste barne- og oppvekstpolitikken. Jeg har til og med lagt merke til at statsministeren nå vil kalle seg barnehageminister, så jeg skjønner at statsråd Karita Bekkemellem Orheim vil få konkurranse også om tittelen.

La meg likevel komme til det seriøse. Vi synes fra Senterpartiets side det er svært positivt at det kommer forslag fra Regjeringen om å øke innsatsen på barnehagesektoren – selvsagt synes vi det. Men vi synes det er en noe bakvendt rekkefølge at en lover gratis barnehageplass før en har full barnehagedekning, for full barnehagedekning er jo en forutsetning for den valgfriheten som Senterpartiet ønsker at småbarnsforeldre skal ha. Og da må vi også ha et prisnivå, slik flere har vært inne på, som foreldre kan akseptere, slik at en faktisk kan benytte seg av barnehagetilbudet.

Da har jeg lyst til å spørre: Hvilken plan har Regjeringen for å følge opp Stortingets vedtak om dette med likebehandling? Kommuneøkonomien er helt sentral. Jeg forventer også at det svares på om det kommer noe i revidert nasjonalbudsjett – noe det ikke ble svart på i stad.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at vi er veldig innstilt på at vi skal få til en god likebehandling mellom private og kommunale barnehager. Det er vi helt nødt til å få på plass. Vi vet at de private barnehagene står for ca. 40 pst. av det totale tilbudet.

Men det er ikke riktig at vi begynner i feil ende. Her går det jo to løp parallelt: Vi legger oss nå i sluttfasen for å få til fullt utbygd sektor, samtidig som vi ønsker å redusere foreldrebetalingen. Og det er ingen tvil om at det vil være usikkerhet rundt tallene. Det legger jeg ikke skjul på, for det er som sagt helt avhengig av den prisen vi klarer å gi på dette tilbudet.

Men som sagt: Vi er innstilt på å legge opp en offensiv satsing på barnehagene. Det tror jeg også at Stortinget vil merke når vi legger fram statsbudsjettet for neste år.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål går til helseministeren. Det gjeld Schengen og nye utfordringar for helseministeren.

Bakgrunnen er eit oppslag i Berlingske Tidende av 12. mars der nye reglar for medisinattestar blir omtala. Det gjeld krav om å kunna visa fram attestar for medisinar til eigen bruk for dei som vil ha med seg pillene sine når dei passerer grensa ut av Danmark – ein attest for kvar medisin, pris pr. attest 300 kr, gyldigheit i 30 dagar. Det høyrest ut som eit eventyr eller ein aprilspøk. Det er ikkje det. Den danske regjeringa er no i full gang med å sjå på korleis dei skal handtera dei enorme reaksjonane som har kome av dette. Kva opplegg har den norske helseministeren? Skal f.eks. norske pensjonistar på reise frå Kristiansand til Hirtshals betala 300 kr pr. attest og med gyldigheit i 30 dagar?

Statsråd Tore Tønne: Jeg beklager at jeg ikke har lest Berlingske Tidende for 12. mars. Jeg har heller ikke på annen måte noen oppdatert informasjon om hvordan man skal forholde seg til den utvikling i Schengen-avtalen som det her er snakk om. Det er for øvrig et arbeid som i første omgang hører inn under justisministerens ansvarsområde.

Jeg er klar over at det her dreier seg om en utvikling av et regelverk som vil fordre at man kan attestere forskrivning av medisiner hvis man reiser med medisiner som bl.a. inneholder narkotiske stoffer. Og vi er vel i ferd med å avklare hvilke konsekvenser dette eventuelt skal få for de regler som vi eventuelt skal implementere i Norge.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Helseministeren sitt svar er urovekkjande. Noreg er medlem av Schengen-avtalen, som vert innført frå 25. mars.

Eg forventar ikkje at helseministeren les kvar einaste danske avis, men eg forventar at den norske regjeringa med dei ulike fagministrane følgjer med når det gjeld dei reglane som det vert forventa at Noreg òg innfører. No synest den norske regjeringa påfallande opptatt av å tekkjast EU. Er det faktisk slik at den norske regjeringa ikkje følgjer med når det gjeld dei motførestellingane som no blir debatterte i ulike EU-land? Dette handlar altså om moglegheita for den enkelte til å passera ei grense med medisinar til eige forbruk. Det vert i Danmark allereie snakka om A- og B-reisande.

Statsråd Tore Tønne: Det er ikke slik at ikke den norske regjering følger med i utviklingen innenfor Schengen-samarbeidet. Men jeg må igjen bare beklage at jeg ikke på det nåværende tidspunkt kan gi nøyaktige opplysninger om hvordan vi eventuelt skal implementere de endringer i avtaleverket som det her er snakk om.

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om vi kommer lenger med dette – Are Næss.

Are Næss (KrF): Dette regelverket fra EU er ubegripelig, og det viser jo at fantasien i EU nå strekker seg utover agurkkrumming og kondomstørrelse.

Men jeg tror jeg har en resept til helseministeren. Jeg vil foreslå at hvis dette må gjelde i Norge, lar en det bare gjelde for reseptpliktige medikamenter, og så tar en reseptene med seg.

Statsråd Tore Tønne: Jeg noterer representanten Are Næss" forslag.

Presidenten: Presidenten tror det da er tryggest å skifte til nytt hovedspørsmål.

Ågot Valle (SV): Da vil jeg skifte tilbake til det viktige temaet barnehager og vil gjerne stille spørsmål til barne- og familieministeren.

Barnehager er bra for barn. Det er den viktigste fellesarenaen for barns utvikling. For å sikre alle like muligheter til denne fellesarenaen må prisene ned, slik det også har vært debattert for tidligere i dag. Derfor hilser vi i SV løftene fra Halvorsbøle om gratis kjernetid og lavere foreldrebetaling jublende velkommen. Det er langt i retning av det SV har foreslått flere ganger. Men skal dette bli noe mer enn fagre valgkampløfter, må det handling til. Det er enkelt å gjøre noe med det, og Regjeringa har virkemidlene. Jeg vil derfor utfordre statsråden til å si hvordan hun har tenkt seg å gjøre det mulig å innføre gratis kjernetid, og hvor fort hun kan se for seg at dette kan bli en realitet.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først vil jeg si at jeg er helt enig med SV i at barnehager er bra for barn.

Når det gjelder løftene fra Halvorsbøle, er det ikke slik at det nå plutselig har skjedd en revolusjon i Arbeiderpartiet over natten. Det er faktisk vi som har stått for den sterke barnehageutbyggingen og det løftet vi har hatt på denne sektoren de siste årene. Men jeg kan love representanten en ting, og det er at vi vil legge fram et budsjett som fanger opp våre løfter. Jeg har lyst til å si at også Stortinget må være klar over at vi styrer denne sektoren gjennom det vil legger inn i de årlige statsbudsjettene. Jeg forventer også at vi må kunne legge opp et slikt løp i den kommende tiden, og at vi ikke nå kan begynne med enkeltsaker annenhver uke avhengig av hvordan denne sektoren utvikler seg. Det vi gjør, er å følge opp to ting. Vi følger som sagt opp det Stortinget har sagt og bedt om i meldingen; nemlig å få en kommunal utbyggingsplikt og en generell lovfesting, og i tillegg til det har statsministeren sagt at vi ønsker å se på ulike modeller for å få ned foreldrebetalingen. Da vurderer vi både en gratis kjernetid og en maksimaltakst. Vi er i gang med et arbeid der vi går inn i dette og ser på de ulike måtene å fange opp de målsettingene på som vi har på dette feltet.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Nå var det også slik at da Regjeringa la fram budsjettet sist, ble det lovet drastisk nedgang i foreldrebetalingen. Så har altså ikke skjedd.

For oss er det viktig å se at gratis kjernetid må henge sammen med maksimalpris på foreldrebetalingen, slik at de som ønsker mer tid, ikke må betale for en slik reform i form av økt betaling. SV har nå lagt fram et forslag om både gratis kjernetid og maksimal foreldrebetaling. Vi mener at her må det statlige forpliktelser til også i forhold til kommuneøkonomien, det er staten som må betale en slik satsing.

Jeg vil gjerne høre om statsråden vil støtte det forslaget som vi har lagt fram om gratis kjernetid og maksimalpriser, som svenskene har råd til å innføre uten oljepenger.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil vise til det svaret jeg nettopp gav, og også til det statsministeren har sagt i ulike intervju. Vi kommer tilbake med en helhetlig satsing på barnehager. Noe særlig utover det synes jeg ikke det er riktig å si nå.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erna Solberg.

Erna Solberg (H): Statsråden sa at det ikke hadde skjedd noen revolusjon i Arbeiderpartiet når det gjelder barnehager. Men jeg håper statsråden nå kan bekrefte at gitt at Arbeiderpartiets budsjettalternativer de siste fire årene hadde vært lagt til grunn, ville det ikke vært en krone mindre i foreldrebetaling i barnehagene for dem som i dag har barn i barnehager. Det er resultatet av de budsjettoppleggene som Arbeiderpartiet enten har fremmet totalt i opposisjon eller har vært med på i kompromisser.

Så det andre spørsmålet jeg har til statsråden: Det er jo slik at vi har hatt en diskusjon om barnehager, kontantstøtte og andre tiltak for barnefamiliene over flere år. Foran forrige valgkamp var det ett tema Arbeiderpartiet lovte som alternativ til kontantstøtte, og det var faktisk utvidet svangerskapspermisjon. Ja, faktisk gikk man rundt og lovte – både daværende kvinnepolitisk leder og daværende statsminister Jagland – at man skulle opp i et år ekstra i svangerskapspermisjon fordelt over ti år. Hvor er det blitt av det løftet? Og hvilken troverdighet har da barnehageløftene?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er slik at vi har hatt en intensjon om en tredeling for å fordele barnehageutgiftene. Det har vært slik fram til Stortinget behandlet barnehagemeldingen at staten skulle stå for 40 pst., kommunene for 30 pst. og foreldrene for 30 pst. Dette har ikke vært noe annet enn gode intensjoner. Vi vet at svært mange av kommunene har redusert sin andel, for dermed å kunne øke foreldrebetalingen og har brukt det som en inntektskilde. Det er selvfølgelig et dilemma, og det blir et større dilemma når staten øker sine tilskudd og gir mer penger i statsstøtte. Og når vi ser at vi ikke når den målsettingen vi har, vil selvfølgelig Regjeringen gå en ny runde på det. Men det er viktig å få sagt at de virkemidlene vi har i dag, har det jo vært bred enighet om i Stortinget. Nå skjønner jeg at opposisjonen er utålmodig og ønsker sterkere virkemidler, og jeg kan berolige representanten med at vi jobber med disse tingene og vil legge det fram.

Presidenten: Presidenten har en følelse av at det nå er tildelt flere oppfølgingsspørsmål enn barnehageplasser, men tar likevel sjansen.

Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (Frp): La meg med en gang slå fast at Fremskrittspartiet selvfølgelig ikke er bekymret over å bruke mer penger på barnefamiliene. Sannheten er jo den at vi brukte 1,2 milliarder kr mer enn Arbeiderpartiet på inneværende års budsjett, også på familiebudsjettet.

Det som bekymrer undertegnede, og det som bekymrer mange familier rundt omkring, er når Arbeiderpartiet gir lovnader hvor bare dette med obligatorisk kjernetid i barnehagene vil koste mellom 3 og 5 milliarder kr, når de ønsker å utvide fødselspermisjonen, som kanskje vil koste 3–4 milliarder kr, og når de allerede gjennom barnehagemeldingen har sagt at de vil bruke over en milliard kr. Da er det betimelig å spørre hvor Arbeiderpartiet ønsker å ta midlene fra for å finansiere disse valgkamplovnadene. Det er klart at når statsministeren samtidig som han slenger ut disse valgkampsakene presiserer at han ikke ønsker å øke skatter og avgifter og heller ikke ønsker å bruke mer penger av oljefondet, synes jeg det er betimelig og riktig av Regjeringen å gi signal om hvordan man skal finansiere de store valgkamplovnadene sine.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Først har jeg lyst til å si: Ja, dette kommer til å koste. Det vil bli dyre reformer. Men jeg har lyst til å si tilbake at i forhold til det forslaget som Fremskrittspartiet har i sin familiepolitikk, som representanten Sandberg gjentatte ganger har tatt til orde for fra denne talerstolen, om å gi kvinner lønn for at de skal kunne være hjemme, blir kontantstøtten peanøtter, og da må vi legge inn helt andre beløp for å kunne fange opp det Fremskrittspartiet er opptatt av. Så når det gjelder hvem som er mest utgiftskåte med hensyn til barnefamiliene, spørs det faktisk om det ikke er Fremskrittspartiet som leder med forslaget om å gi alle kvinner muligheten til å gå tilbake til kjøkkenbenken, og at de skal ha en statlig lønn på ca. 100 000 kr i året for det.

Men når det gjelder finansieringen, vil jeg si det jeg har sagt før: Arbeiderpartiet har en tradisjon for å legge fram ansvarlige budsjett, med balanse både på utgiftssiden og inntektssiden. Det vil vi også komme til å gjøre denne gangen.

Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål – May-Helen Molvær Grimstad.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Statsråden sa at Stortinget ikkje var villig til å gå inn for sterkare verkemiddel då vi behandla barnehagemeldinga. Kva slags verkemiddel foreslo Arbeidarpartiet ved behandlinga av barnehagemeldinga som Stortinget ikkje ville gå inn for? Eg kan ikkje hugse eit einaste forslag. Barnehagemeldinga legg opp til at kommunen skal ha ei plikt til å tilby barnehageplass, og at lova skal tre i kraft frå 2004. No viser det seg at barnehagar i ein del kommunar ikkje legg opp til full barnehagedekning – vi kan lese om det i avisa – før det tidspunktet. Ein annan ting som låg i barnehagemeldinga som ikkje fekk tilslutning frå Arbeidarpartiet, var ei lovfesta plikt til å inngå samarbeidsavtalar med dei private barnehagane. Så mitt spørsmål til Regjeringa og statsråden er: Kva slags verkemiddel har Arbeidarpartiet foreslått som dei ikkje har fått tilslutning til?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har jo gjentatte ganger sagt at det har vært en meget bred enighet i Stortinget ved behandlingen av barnehagemeldingen. Det var bred tilslutning til de to virkemidlene som representanten nå selv var inne på.

Jeg har nå sittet i denne stolen i nøyaktig et år, og jeg følger denne sektoren med argusøyne. Og vi vet at statsministeren har sagt at vi ønsker å se på mer målrettede tiltak for å nå målsettingen i forhold til det vi har lovet småbarnsfamiliene. Jeg sier ikke at det er en ny situasjon, vi vet at foreldrebetalingen har økt gradvis, men vi ønsker å gå inn i dette og få et løft på denne sektoren, slik at vi kan nå denne målsettingen. Det var bred enighet i Stortinget for noen få måneder siden da vi behandlet denne meldingen – vi var faktisk svært enige.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.