Tor Nymo (Sp) (ordfører for saken): Jeg hadde i utgangspunktet ikke noe ønske om å forlenge debatten. Jeg trodde denne saken var rimelig klar, men så ble jeg oppmerksom på at Arbeiderpartiets representant ønsker å ta ordet, og da synes jeg det er naturlig at jeg som saksordfører gjør det.

Bakgrunnen for at St. prp. nr. 66 er fremmet, er at forutsetningene i St. prp. nr. 1 for 2000-2001 er endret, og at det viser seg at enkelte driftsutgifter under kategori 06.20 ikke ble tatt med i budsjettet. Justisdepartementet foreslo derfor å styrke domstolene ved å øke bevilgningene under kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 16 mill. kr, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteen merket seg at bevilgningen på kap. 410 Herreds- og byrettene, i motsetning til det som ble forutsatt i St. prp. nr. 1, ikke er tilstrekkelig til å opprettholde aktivitetsnivået i domstolene, idet enkelte driftsutgifter ikke ble tatt med i budsjettforslaget. Komiteen registrerer at det på grunn av dette har vært nødvendig å holde dommerstillinger ledige, og at restanser og saksavviklingstid vil øke vesentlig dersom ikke budsjettet tilføres økte midler.

Komiteen ser det som uheldig at domstolene etter dette har fått en usikker driftssituasjon, og slutter seg til forslaget om at bevilgningen økes. Komiteen legger til grunn at departementet mener at en økning av driftsbudsjettet på 16 mill. kr vil være tilstrekkelig til å endre situasjon og sikre en forsvarlig saksavvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, kan imidlertid ikke slutte seg til departementets forslag til inndekning ved at driftsbevilgningen til politiet skal reduseres med 16 mill. kr. Flertallet peker på at politiet gjennom flere år har hatt et meget stramt driftsbudsjett, og at det ikke kan forsvares å redusere bevilgningen selv om man i 2000 fikk en «innsparing» på grunn av sen tilsetting i nye stillinger. Flertallet er av den oppfatning at det er et klart behov for at politiet selv får disponere disse midlene.

Flertallet forutsetter derfor at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nytt forslag til inndekning som kan behandles i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Jan Petter Rasmussen (A): Ut fra det som er vanlig i Stortinget, skal mindretallsforslag fremmes, og derfor var det nødvendig for meg å ta ordet uansett: Jeg fremmer herved det mindretallsforslaget som står i innstillingen.

Når jeg først har ordet: Jeg vil tilføye at begrunnelsen for at det er nødvendig med slike tiltak når det gjelder domstolene, har jo saksordføreren allerede vært inne på, men det er inndekningen jeg stiller spørsmål ved. Fra Regjeringens side sier en at en tar dette fra politi- og lensmannsetaten uten at det innebærer noen reduksjon i aktivitetsnivået sammenlignet med dagens situasjon. At da flertallet i komiteen ikke kan godta inndekningen, er fantastisk i seg selv. Det er tydelig at når det gjelder driftsbevilgningen til politiet, er en redd for å følge vanlig kutyme for inndekning. Noe av det første jeg lærte i lokalpolitikken, var at minus og pluss skulle gå sammen og bli null når vi var midt i et budsjettår.

Hvis det blir vanlig praksis i komiteene å skyve en sånn inndekning frem til revidert, tror jeg at det er noe som det vil bli reagert ganske sterkt på. Jeg tror ikke minst at finanspolitikerne fra de enkelte partier ville reagere på det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4