Åsa Elvik (SV): «Dei siste åra har torskekvotane lege vesentleg over forskarane sine anbefalingar. Samtidig skjer forhandlingane i den norsk-russiske fiskerikommisjonen utan offentlegheit, i strid med internasjonale avtala som Noreg har slutta seg til, og i strid med ønsket til mellom andre norske miljøorganisasjonar og 50 ordførarar (Dagbladet 5. november 2001).

Vil statsråden i framtida gjere den norske forhandlingsposisjonen i dei norsk-russiske kvoteforhandlingane kjend på førehand?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Oppgaven med å forhandle med Russland om fellesbestander i Barentshavet er tillagt Fiskeridepartementet. Forhandlingsdelegasjonen utnevnes ut fra hva som etter departementets vurdering er hensiktsmessig og forsvarlig. I denne vurderingen ligger også overholdelsen av eventuelle retningslinjer fra regjering og storting, samt internasjonale forpliktelser i generell folkerett som Norge er bundet av, og/eller forpliktelser i konvensjoner som Norge har undertegnet.

I dag består den norske delegasjonen av representanter fra norsk fiskerinæring og norske myndigheter, også innbefattet representanter fra Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning.

Til grunn for Fiskeridepartementets utnevnelse av forhandlingsdelegasjon ligger en balansert vurdering i hovedsak basert på representasjon fra næringen og forvaltningen, legitimitet i næringen, forhandlingstaktiske hensyn og at delegasjonen må ha en håndterlig størrelse.

Fiskerimyndighetene forvalter nasjonale ressurser med ansvar for å ivareta og videreutvikle fiskerinæringen langs hele den norske kysten. Det er ikke lagt opp til noen form for geografisk representasjon gjennom kommuner eller fylkeskommuner, men derimot en funksjonell representasjon gjennom næringsorganisasjonene. De næringsorganisasjonene som deltar i det forberedende møte og i delegasjonen under selve kvoteforhandlingene, er Norges Fiskarlag, Norsk Sjømannsforbund og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. I tillegg møter også Miljøverndepartementet.

Fiskeridepartementet er kjent med de internasjonale forpliktelsene vedrørende åpenhet og deltakelse i ulike beslutningsprosesser, og det er Fiskeridepartementets vurdering at slik delegasjonen er sammensatt, og slik forhandlingene blir forberedt, er forpliktelsen i FN-avtalen av 1995 om åpenhet ivaretatt.

Forhandlingene med Russland om forvaltning av bestandene i Barentshavet skal ivareta mange hensyn. Blant de viktigste er hensynet til en bærekraftig forvaltning, og herunder også at en så langt som mulig kan nå de mål som ligger i prinsippene om en føre var-tilnærming, i tillegg til å ivareta de norske interessene på en best mulig måte innenfor de gjeldende fiskeripolitiske målsetninger.

Forhandlinger om fiskeriressursene handler om å gi og ta for å komme fram til en enighet. Å offentliggjøre den norske forhandlingsstrategien på forhånd vil etter min vurdering medføre en dårligere posisjon for Norge i forhandlingene, med det resultat at norske interesser blir skadelidende, både på kort og på lang sikt. For å si det litt enkelt, man opplyser ikke om hvilke kort man har på hånden før spillet er satt i gang.

Avslutningsvis vil jeg oppsummere med å si at så lenge delegasjonens sammensetning reflekterer de berørte parter, delegasjonens størrelse er håndterlig og delegasjonens sammensetning ikke er i strid med internasjonale forpliktelser, er det ikke aktuelt å gjøre forhandlingsposisjonene kjent i forkant av kvoteforhandlinger. Da forhandlingene ofte er repeterende øvelser, er det heller ikke aktuelt å offentliggjøre mandatene i etterkant av forhandlingene.

Åsa Elvik (SV): Eg takkar for svaret. Eg må vel innrømme at det var det svaret eg hadde venta, sjølv om det ikkje var det svaret eg hadde ønskt. Men eg får finne meg i at verdien av offentlegheit rundt og demokratisk styring over fiskeriforvaltninga førebels er ulik for statsråden og meg.

No svarte statsråden faktisk på tilleggsspørsmålet mitt, så eg får gå vidare til neste tilleggsspørsmål: Vil statsråden ta på alvor dei signala som kjem frå næringsutøvarar, kommunar, ordførarar, fylkeskommunar, miljøorganisasjonar og ikkje minst opposisjonspolitikarar, og vurdere ei meir open fiskeriforvaltning, der omsynet til berekraft, og for å vere sikker på at vi snakkar det same språket, også omsynet til framtidig forteneste, ikkje berre umiddelbar forteneste, står i fokus? Vil statsråden vurdere meir openheit i næringa, eller anser han dette som fullstendig tilfredsstillande?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er jo hyggelig at statsråden kan være i forkant og svare på spørsmål som ikke er stilt. Det er heller ikke slik at man er nødt til å stille tilleggsspørsmål, men jeg skal i hvert fall forsøke å svare på det som nå er gitt, og så får vi se om det blir behov for et ytterligere spørsmål.

Jeg tar enhver henvendelse fra næringen og fra aktører langs kysten på alvor, også når det kommer henvendelser fra kyst-ordførere og andre, men fra min side er det viktig at vi gjennomfører forhandlingene – med russerne i dette tilfellet – på en måte som sikrer at norske interesser blir ivaretatt på en best mulig måte. Da føler jeg meg overbevist om at en større grad av åpenhet og kunnskap om norske mandat og forhandlingsposisjoner ikke vil være til gagn for norsk fiskerinæring, og at det heller ikke vil være til gagn for bosetningen langs kysten. Derfor ser ikke jeg at norske interesser er tjent med at vi skulle ha en større grad av åpenhet i den forstand at mandat og posisjoner skulle gjøres kjent i forkant eller i etterkant. For det vil også medføre at vår ærede motpart vil være kjent med posisjonene til de kommende års forhandlinger – fordi dette ofte er repeterende øvelser.

Åsa Elvik (SV): Eg må innrømme at svaret bekymrar meg. Årets forskingstokt har avslørt at det er lite torskeyngel å snakke om. Bladet Vesterålen refererte den 20. oktober at torskeyngelen ikkje berre har gøymt seg, den er rett og slett borte. Når statsråden då sa til avisa Nordlys i forgårs at dei langsiktige utsiktene er noko uklare, tok han ikkje for hardt i. Statsråden er ikkje eingong villig til å ta konsekvensane av ei så pass forsiktig utsegn, tvert imot. Neste års torskekvote er over dobbel så stor som det forskarane tilrår. Eg registrerer svaret frå statsråden i forhold til openheit i forvaltninga. Eg må seie at det bekymrar meg. Det har kome ganske sterke signal frå kysten, også frå næringsutøvarar, om at ein ønskjer ei omlegging. Det er signal som eg tar på alvor, og som eg vil fortsetje å utfordre statsråden på vidare.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg forstår bekymringen, men representanten burde kanskje også være bekymret hvis vår ærede motpart skulle være kjent med alle posisjoner før vi går i forhandlinger, og hvis de skulle være kjent med mandat og posisjoner som vi har i langsiktige forhandlinger. Det vil etter mitt skjønn være til større skade for norsk fiskerinæring enn den mangel på total åpenhet som etterlyses. Ut fra en totalvurdering er jeg på trygg grunn i den forstand at den praksis som har vært ført gjennom alle tider i forhandlinger med russerne, vil bli videreført. Men jeg har et våkent øye og øre for det som kommer.

Når det så reises spørsmål knyttet til kvoteavtalen for 2002, er det litt utenfor det spørsmålet som opprinnelig er reist. Men jeg bare understreker at kvoten som er fastsatt, gir rom for at både totalbestanden og gytebestanden vil vokse. Ut fra det mener jeg at avtalen er forsvarlig.