Arne Sortevik (FrP): «Den 9. desember 1987 godkjente Stortinget
Askøybro-prosjektet. Ved Fiskeridepartementets behandling
av søknaden ble det gitt tillatelse til bygging bl.a. på det
vilkår at alternativ seilingsled fra Hjeltefjorden til
Herdlafjorden og videre til Bergen havn ble sikret. Broen er for
lengst bygd, men uten slik alternativ seilingsled. Ansvaret for
saken er flyttet fra Samferdselsdepartementet til Fiskeridepartementet.
Hva er status i saken, og hvordan vil statsråden
sikre videre fremdrift i tråd med Stortingets vedtak?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Da hovedplanen for Askøybroen ble
godkjent av Vegdirektoratet den 24. september 1986, var det med
en løsning om brohøyde på 62 meter
og en alternativ seilingsled over Herdlaflaket og gjennom Det Naue.
Bergen bystyre gjorde et vedtak den 28. oktober
1985 som i realiteten godtok hovedplanen.
Fiskeridepartementets godkjennelse, som var
nødvendig for å krysse Byfjorden, ble gitt den
12. januar 1990. Av de vilkår som ble stilt, var bl.a.
at alternativ seilingsled over Herdlaflaket skulle være
ferdig og klar før arbeidet med å innskrenke eller
begrense ferdsel i Byfjorden ble påbegynt.
Gjennom planprosessen fram til et konkret
reguleringsplanforslag ble det klarlagt at det var verneinteresser
i forhold til fugleliv som ble berørt. I St.prp. nr. 1
for 1994-95 gikk Samferdselsdepartementet inn for ikke å foreta
utgraving av seilingsleden over Herdlaflaket på grunn av
verneinteressene. Stortinget hadde ikke innvendinger mot
dette.
Næringsstyret i Bergen og Bergen og
Omland havnevesen oppfordret Statens vegvesen Hordaland til å utrede en
alternativ seilingsled via Skjelangersundet i tråd med de
opprinnelige forutsetningene for bl.a. dybde og bredde. Statens
vegvesen Hordaland har på denne bakgrunn tatt initiativ
til og har utarbeidet et forprosjekt til en ny seilingsled. I henhold
til dette vil totalkostnaden utgjøre ca. 300 mill. kr,
med en nøyaktighet på pluss/minus 25 pst.
Dette forprosjektet har vært til vurdering i Kystdirektoratet
og er nå til vurdering i departementet. Ut fra prosjektets
totale størrelse er det ønskelig at det foreligger et
godt grunnlag for å fatte en beslutning. Det synes jeg
er sentralt, slik at vi ikke gjentar prosessen en gang
til.
Departementets foreløpige gjennomgang
viser at det er visse uklarheter i grunnlaget, og departementet
vurderer dermed om det er behov for at Kystverket foretar ytterligere
utredninger før endelig vedtak blir
fattet. Blant annet må det avklares om det må utarbeides
en konsekvensutredning etter
reglene i plan- og bygningsloven, og om det fra de berørte
kommuner blir krav om utarbeidelse av reguleringsplan for tiltaket.
Når det er avklart, og vi er ferdig med vurderingen i departementet,
vil jeg komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning med
informasjon om den videre fremdrift i saken.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.
Det har altså snart gått
ti år siden broen ble bygd og tatt i bruk. Bygging av en
alternativ seilingsled for at Bergen havn fortsatt skal være
en åpen havn uten høydebegrensning, har på disse årene ikke
kommet stort nærmere en løsning.
Mange har oppfattet at det fra ulike politiske
hold er gitt garantier for at Bergen skulle få en slik
seilingsled. Når saken har ligget i ro uten synderlig fremdrift,
gir det etter min mening et inntrykk av obstruksjon
mot de intensjonene og de vedtakene som ligger i bunnen, og som er
fattet for svært mange år siden.
Statsråden og Regjeringen bør
nå sørge for forsert fremdrift av denne for Bergen – og
faktisk også for Vestlandet – svært
viktige saken.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har forståelse for utålmodigheten,
men vil samtidig minne om at denne statsråden bare
har sittet i departementet i ca. 100 dager.
Saken kom tidlig på mitt bord, og
Bergen Høyre har vært på meg
nesten hver dag. Det skal nå avholdes flere møter
med impliserte parter. Men jeg vil gjerne understreke at ut fra
det foreløpige inntrykk av det som er gjort til nå,
virker det som om det er behov for å gjøre et
mer grundig arbeid, og at det er mulig at vi må nedsette
en arbeidsgruppe for å gjennomføre et fullverdig
prosjekt. Hvis det blir nødvendig, er vi også nødt
til å ta innover oss at dette kommer til å ta
en viss tid. En planperiode på ett til to år er ikke
uvanlig når vi ser på omfanget av dette prosjektet.
I så fall vil man tidligst kunne være
i gang med å etablere ny seilingsled til Bergen i et toårsperspektiv.
Men vi må nå først gjøre ferdig
disse vurderingene. Jeg vil likevel minne om at saken
har et omfang økonomisk som langt overgår de årlige
budsjetter. I 2002 ble det bevilget 35 mill. kr
til farledstiltak, og vi snakker altså nå om et
prosjekt som foreløpig er kostnadsberegnet til 300 mill. kr
pluss/minus 25 pst.
Arne Sortevik (FrP): Synet på kostnadene er iallfall omtvistet.
Det er også slik at problemet
har aktualisert seg de senere år.
For øvrig er jeg veldig glad for at Regjeringen nå rydder
i skuffene og finner frem gamle saker. Dette er en sak med mye støv
på, og som faktisk bør ha prioritet i oppryddingsarbeidet.
Gjennom årene er det med stor innsats
fra mange krefter bygd opp en posisjon for Bergen som innfallsport
for cruiseskip som besøker Norge, og
spesielt fjordene på Vestlandet. Vi er nå i
ferd med å komme i en situasjon hvor vi får
mange avslag fra operatører og rederier og må gi
mange avslag til operatører og rederier som ikke bare ser
at de ikke får sine største
skip inn til Bergen, men som faktisk begynner å stille
spørsmål om det i det hele tatt er verdt å legge
cruise i vår retning av verden. Det ville være
svært beklagelig.
Bygging av seilingsled med fri seilingshøyde
er en investering i infrastruktur. Det er staten som har pengene, og
derfor må staten ta ansvaret, og staten må ta
regningen. Etter min mening bør det gjøres
utenom de ordinære budsjetter.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig i at det trengs mye opprydding
i skuffer, og at dette er en sak som det er støv på.
Men samtidig tror jeg vi må kunne være
enige om at det er nødvendig å ha et godt grunnlag
for den beslutning som skal fattes, slik at vi ikke
går inn i en ny ørkenvandring, med nye støvplager.
Min holdning er derfor at dette skal vi ha trykk på. Jeg
skal ha møter med impliserte parter og myndigheter knyttet
til Bergen havn i tiden fremover. Vi skal ha et godt grunnlag. Men
samtidig viser grunnlagsmaterialet, slik det ligger på mitt
bord nå, at det er et relativt lite antall fartøy
som i dag har problemer med innseilingen under
Askøybroen. Men jeg forstår at problemet
med cruiseskipene og fremtiden er noe som vi må møte
i forkant, og derfor ser jeg også nødvendigheten
av at vi holder trykk på saken.
Min oppsummering er derfor: Vi er i prosess,
og det skal ikke stå på meg. Men til
sjuende og sist kommer det også til å bli
et spørsmål i Stortinget om prioriteringer på budsjettene.