Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
vår ærede fiskeriminister:
«Etter fiskeriministerens
besøk på nytt fiskemottak og orientering om havneutbygging
i Utgårdskilen på Hvaler 21. januar råder
optimismen i fiskerikretser. Likevel, til tross for et stort engasjement,
har sørnorske fiskere mistet betydelige rettigheter til
fiske. Eksempelvis er fartøykvotene for Nordsjøsild
for den mest aktuelle gruppen redusert til 100 tonn pr. fartøy.
Hva vil statsråden bidra med slik
at sørnorske fiskere kan oppnå en
rettmessig andel ved kvotetildelingen?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Først vil jeg bekrefte at det var
et positivt møte statsråden hadde med
fiskerinæringens folk ute i Utgårdskilen på Hvaler.
Jeg blir inspirert av den optimisme og den tro på framtiden
som fiskerimiljøet der viste, og ser det som viktig at
ressursfordelingen skjer på en slik måte
at også denne delen av kysten skal ha en trygg
og god framtid.
Når Fiskeridepartementet regulerer
fisket, er det ikke uvanlig at man legger til grunn en
overregulering. Det betyr at summen av de tildelte maksimalkvotene
til fartøyene er større enn
kvantumet som kan fiskes av gruppen. Det er gjort slik fordi man
av erfaring vet at ikke alle fartøyene
utnytter sine kvoter.
Årets kvote av sild i Nordsjøen
og Skagerrak er uendret i forhold til i fjor, så totalen
er altså ikke endret. Kystfartøygruppen
kan i år, som i fjor, fiske 7 000 tonn nordsjøsild.
Kvantumet til fordeling er, som jeg understreket, uendret. Det er ikke
noe skifte i prioriteringene i så måte.
I 2001 hadde alle kystfartøy
mulighet til å fiske inntil 400 tonn sild, mens kvotene
i 2002 vil variere fra 60 tonn for de minste
fartøyene til 250 tonn for de største.
Maksimalkvotene er for øvrig i tråd med anbefalingene
fra Reguleringsrådet, så vi har faglig grunnlag
for den beslutningen vi har gjort.
I 2001 deltok 127 fartøy i dette fisket,
og 13 av disse fartøyene fisket over
70 pst. av kystfartøygruppens totale kvote. Her ligger
kjernen til det som er spørsmålet. Dette er etter
min vurdering ikke en hensiktsmessig fordeling innad i
gruppen. Jeg så det derfor som nødvendig å redusere
overreguleringen for at fordelingen mellom fartøyene
i 2002 skulle bli jevnere.
Som et resultat av at overreguleringen ble
redusert, har også maksimalkvotene i kystfartøygruppens
fiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak
i 2002 blitt redusert i forhold til i fjor.
Dersom man deler gruppekvoten likt mellom antall deltakende
fartøy i 2001, gir dette 55 tonn til hvert av fartøyene. Etter
min vurdering vil årets reguleringsopplegg, med en reduksjon
av maksimalkvotene, bidra til at den enkelte fisker og det enkelte
fartøy får større sikkerhet for sin andel
av gruppekvoten. Man vil på denne måten kunne
sikre driftsgrunnlaget for flere, både fiskere og fartøy,
enn med fjorårets regulering.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er ikke bare sild Oslofjord-
og Skagerrak-fiskerne fokuserer på, det er også makrell.
Her er det problematisk, fordi departementet fastsatte vilkårene
for deltakelse uten å ta hensyn til Fiskarlagets tilføyelse
om at fartøy som ikke har levert 5 tonn i et
av årene 1998, 1999 eller 2000, må ha
deltatt i makrellfiske i to av årene 1998, 1999 eller
2000. Konsekvensene av at dette vilkåret ble satt til side,
er at mange fiskere i Oslofjordområdet falt ut av det ordinære
makrellfisket. De må nå forholde seg til et maksimalt
kvantum på 5 tonn makrell, som er beregnet for fiskere
som er falt ut av ordningen, og som i stor grad er deltidsfiskere.
Vil statsråden vurdere å senke
terskelen for deltakelse i makrellfisket, slik at Oslofjordens fiskere
gis større muligheter til å delta?
Statsråd Svein Ludvigsen: Den problemstillingen som nå tas opp,
er velkjent, ikke bare på denne delen
av kysten, men generelt. Det er et problem i reguleringssammenheng å avgrense
deltakelsen, fordi en stor deltakelse naturlig nok går
ut over lønnsomheten for næringen. I så måte
har en begrenset ressurs gjort det nødvendig å adgangsbegrense.
Da har man i flere fiskerier, ikke bare i denne
sammenhengen, lagt til grunn dette med deltakelse i tidligere år.
Det er etter mitt skjønn ikke
grunnlag for å omgjøre den reguleringen som er
iverksatt, men vi vil hvert år være åpne
for å vurdere de adgangskriterier som legges til grunn.
Jeg holder fast på at det vil være nødvendig
i framtiden, enten vi snakker om makrell eller andre
ressurser, enten vi snakker om denne delen av kysten eller andre
deler av kysten, å adgangsbegrense nettopp ut
fra behovet for å øke lønnsomheten. Hvis
man ikke gjør det, vil alle bli tapere.
Det å få lønnsomhet slik at helårsfiskerne
får et godt grunnlag for inntekt, rekruttering og verdiskaping
på land i form av industriell produksjon, er retningsgivende
for det arbeidet jeg legger til grunn i departementet.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Som Østfold-representant og interessert
i hva som foregår i Oslofjorden og i Skagerrak på fiskerisiden,
har jeg registrert det faktum at man gjennom
mange år har vært misfornøyd. Man mener
at det har skjedd en diskriminering når det gjelder tildeling
av kvoter til sørnorske fiskere. Jeg
husker at det for noen år siden, det var vel
på begynnelsen av 1990-tallet, var en debatt her i salen.
Det var flere stortingsrepresentanter fra forskjellige fylker som
engasjerte seg, bl.a. når det gjaldt torskekvoter og tildeling
av rekrutteringskvoter for torsk, der Sør-Norge ble diskriminert
i og med at ingen fra Sør-Norge fikk kvoter nord for 62. breddegrad.
Dette er et hensyn man bør ta ved den videre kvotetildeling,
mener jeg, slik at man ikke får noen
diskriminering. Jeg regner med at statsråden mener
at alle fiskere skal ha de samme muligheter i utgangspunktet
til å sikre sitt eksistensgrunnlag.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kan vanskelig ta ansvar
for det som måtte være gjort før mine
100 dager i departementet. Jeg er nettopp opptatt av å sikre
driftsgrunnlaget for fiskerne også i dette området,
men det blir vanskelig å gjøre
det hvis jeg skulle følge resonnementet til representanten
Hedstrøm. Han kritiserer at vi har endret reguleringen,
som i fjor medførte at kun 13 fartøy tok 70 pst.
av sildekvoten. Nå forsøker vi å endre
reguleringen slik at flere skal være sikret et
bedre driftsgrunnlag. Men hvis alle skal slippe
til uten noen begrensning, blir det enda mindre
på hvert fartøy. Etter mitt skjønn
er dette av den type problem som blir vondt
uansett hvilken finger man skjærer seg i. Nå tror
jeg at jeg har skåret meg i den minste fingeren.