Ursula Evje (FrP): «Mange lærlinger har en svært anstrengt økonomi.
En elev har kontaktet Fremskrittspartiet
og oppgir å tjene 40,40 kr i timen og 6 500 kr i måneden.
For å greie seg økonomisk må eleven arbeide
minst 10 timer overtid i uken. Med overtid får eleven utbetalt 10
000 kr brutto pr. måned og betaler 27 pst. i skatt.
Er dette en politikk som Regjeringen støtter,
og som vil fremme rekrutteringen til praktisk faglig utdanning?»
Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke vanskelig å ha
sympati med at lærlinger og andre under utdanning som
er i en vanskelig økonomisk situasjon,
men vi må se litt på hva lærlingordningen
faktisk er, og også se litt på hva som
styrer reglene rundt den.
I opplæringsloven heter det:
«Fagopplæringa
omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års
opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift
blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa
strekkje seg over to år.»
Og et annet sted i loven sies det:
«Lærlingen
er arbeidstakar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene
som følgjer av lover og tariffavtalar … »
Rent prinsipielt er det altså slik
at den tiden lærlingen er i en bedrift, normalt kan deles
i to: en opplæringsperiode og en verdiskapningsperiode.
Lønn mottar lærlingen bare for verdiskapningsperioden.
Tiden for opplæring og tiden for verdiskapning kan variere
for de forskjellige fagene, men er normalt fordelt med ett år
på hver. Lønns- og arbeidsvilkår for
lærlingen under verdiskapningsperioden er regulert
gjennom tariffavtaler i de ulike bransjer og sektorer.
Lærlingordningen er som kjent en del
av den videregående
opplæring. Fordelingen av elever mellom yrkesfagene og
allmennfagene har de siste årene vært om lag like
stor, og er stort sett tilfredsstillende, selv om enkelte grunnkurs
og videregående kurs med fordel kunne ha hatt flere søkere. Også det
antall læreplasser som er til disposisjon, er stort sett
tilfredsstillende, selv om det for enkelte fag kan være
en «mismatch» mellom tilbud og etterspørsel
av læreplasser. I den forbindelse har jeg registrert
at enkelte bransjer har problemer
med rekruttering av lærlinger. I den grad lønn
er årsaken til disse problemene, er det altså tariffpartene
i vedkommende bransje eller sektor som er ansvarlig
for å gjøre noe med dette.
I statsforvaltningen er lønns- og
arbeidsvilkårene regulert gjennom en «Særavtale
for lærlinger i staten» som er inngått
med hovedsammenslutningene og staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Denne særavtalen følger den vanlige tariffperioden,
og skal reforhandles nå til våren. Lønnsnivået
for de statlige lærlingene har til nå – stort
sett – ligget på samme nivå som
lærlinglønnen i andre tariffområder.
Det er derfor ikke uten videre noen grunn til å tro
at disse lønnsvilkårene hemmer rekrutteringen
av lærlinger til statsforvaltningen.
La meg for ordens skyld også gjøre
oppmerksom på at Statens lånekasse for utdanning
har egne regler for lån og stipend for lærlinger.
Ursula Evje (FrP): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Rekrutteringen kan kanskje lide, men det blir en litt søkt
debatt.
Det som imidlertid er viktig, er at lærlinger
med en ordinær arbeidstid i bedriftsfasen får
en bruttolønn på 6 500 kr i
måneden. Lærlinger som bor i sentrale strøk hvor
leve- og boomkostnadene er absolutt høyest, kommer i store
problemer på grunn av dette når også skatt blir
trukket fra. Og det man da står igjen med, er 10 timer pr.
uke i overtid eller sosialkontoret, og det blir noe merkelig
for Fremskrittspartiet og meg når
en for å bli fagarbeider, også må få en
opptrening på ett år som sosialklient. Kan ministeren
tenke seg å se på denne problemstillingen i forhold
til skattetrekk, i forhold til Lånekassen og i forhold
til dette med sosialkontor, som er helt aktuelt for veldig mange.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan for så vidt ikke gjøre
noe mer enn det som er hjemlet i opplæringsloven, og der
står det uttrykkelig at rettigheter og plikter for lærlingen
som arbeidstaker følger av lover og tariffavtaler. Jeg
kan selvfølgelig ha stor sympati med lærlinger
som, som mange andre, kanskje gjennom tariffavtalene ikke har
fått lønn som fortjent. Det er mange som ikke
får det. Men jeg kan ikke gjøre noe
mer med det enn å si at dette er forhold som partene i
arbeidslivet må være oppmerksom på.
Ursula Evje (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og
jeg regner med at vi møtes på nettopp
denne banen ved en senere anledning.
Statsråd Victor D. Norman: Takk for det.
Presidenten: Neste spørsmål,
nr. 14, er fra representanten Olaf Gjedrem til arbeids- og administrasjonsministeren,
men presidenten kan ikke se at representanten er i salen.
Derimot er Bjarne Håkon Hanssen i salen, og han får
da anledning til å stille sitt spørsmål,
nr. 15, til sosialministeren.