Olaf Gjedrem (KrF): «Forskrift om arbeid av
barn og ungdom ble endret med virkning fra 1. januar i år.
Arbeidstilsynet tolker forskriftens § 8 som et forbud mot
at ungdom under 18 år kan bruke motorsag, motorryddesag, øks
og ryddekniver. Etter min mening er en slik praktisering
av forskriften unødvendig streng. Konsekvensen av praksisen
er at ungdom under 18 år hindres i å arbeide med
skogrydding og annet skogbruksarbeid hvor nevnte redskaper er nødvendige.
Vil statsråden ta initiativ
til å oppmyke Arbeidstilsynets praksis?»
Statsråd Victor D. Norman: Nei, jeg vil ikke det, for jeg tror
dette må bero på en liten misforståelse
om hva som har skjedd fra 1. januar. Nå gjelder spørsmålet mange
typer redskap, men jeg skal særlig omtale reglene som gjelder
motorsag, eller motorkjedesag, som det visstnok heter
mer presist. Bruken av slike sager innebærer klare faremomenter
og har vært særskilt regulert. Fra 1980 hadde
vi en egen forskrift om bruk av motorkjedesag, og ifølge
denne forskriften måtte man i utgangspunktet være
18 år for å arbeide med en slik sag. Men ungdom
mellom 16 og 18 år kunne gjøre det likevel
dersom de var under tilsyn av voksen, kyndig person og hadde fått
tilstrekkelig opplæring og orientering om faremomentene
ved bruken.
Fra 1. januar i år er det forskrift
om arbeid av barn og ungdom som regulerer barn og ungdoms bruk av
motorkjedesag og de andre redskapene som er nevnt i spørsmålet.
Denne forskriften gjennomfører et EU-direktiv av 22. juni
1994 om vern av unge personer på arbeidsplassen.
Forskriften har i § 9 en opplisting av arbeidsutstyr som
det er forbudt at unge personer under 18 år arbeider med.
Motorkjedesag er ikke nevnt
i den opplistingen.
Forskriften har imidlertid en generell forbudsbestemmelse
i § 8. Her heter det at personer under 18 år ikke
skal utføre arbeid som «overstiger deres
fysiske eller psykiske yteevne» eller
arbeid som «innebærer fare for ulykke
som det er rimelig å anta at personer under 18 år ikke
kan gjenkjenne eller unngå på grunn
av liten bevissthet om sikkerhet eller liten erfaring,
opplæring eller øvelse».
Direktoratet for arbeidstilsynet opplyser at
de anser motorkjedesag å ha et stort skadepotensial ved
at kjedet på sagen ikke er avskjermet. Bruk av
motorkjedesag krever derfor oppmerksomhet med hensyn til sikkerhet, modenhet,
erfaring og øvelse. Tilsynet mener på den bakgrunn
at arbeidsforbudet i forskriftens § 8 kanomfatte bruk av motorkjedesag, men direktoratet
mener samtidig at forskriften må forstås
slik at den ikke setter noe generelt forbud mot arbeid
med motorkjedesag for ungdom under 18 år.
Arbeidsgiver
plikter før personer under 18 år settes i arbeid, å vurdere
risikoen med det arbeidet som skal utføres. Denne
risikovurderingen skal bl.a. omfatte arbeidsstedets og
arbeidsplassens utstyr og innredning, arbeidsorganisering, ungdommens nivå med
hensyn til opplæring og instruksjon. Dersom denne vurderingen
avdekker at arbeidet er av en slik art at det ikke er
for risikofylt i forhold til kravet i § 8, vil
arbeidet være tillatt. Generelt antas det at arbeidet med
motorkjedesag vil rammes av forbudet dersom den unge ikke
har fått kyndig opplæring av person med skogfaglig
bakgrunn.
Når det gjelder de andre
redskapene som er nevnt i spørsmålet, motorryddesager, øks,
ljå og ryddekniver, må arbeidsgiver også i
forhold til arbeid med slikt redskap vurdere om de unge
utsettes for risiko, men disse redskapene regnes i utgangspunktet
for å være betydelig mindre
farlige enn motorkjedesag.
Som det fremgår av dette, kan ungdom
under 18 år fortsatt delta i arbeid med skogrydding og
annet skogbruksarbeid, og de kan benytte de redskapene som brukes
i slikt arbeid, herunder også motorkjedesag.
Myndighetene krever bare at arbeidsgiver
har vurdert risikoen knyttet til arbeidet og tatt de nødvendige
forholdsregler.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar arbeids- og administrasjonsministeren
for eit godt svar. Eg trur det var ei nødvendig oppklaring
i den ordvekslinga som har funne stad.
Det er skapt eit inntrykk i distrikta av at
denne nye ordninga gjorde det umogleg for ungdom å delta
i slike aktivitetar som er beskrivne i spørsmålet.
Det svaret som blei gjeve, var avklarande, og eg tolkar det slik
at det ikkje er eit generelt forbod mot bruk av nemnde
utstyr og arbeidsreiskapar, men at dette må brukast skjønnsamt
under arbeidsgjevars ansvar. Dersom dette er ei korrekt tolking,
synest eg det er tilfredsstillande. Elles vil det vera beklageleg
dersom ungdom i den nemnde aldersgruppa, som er ei veldig viktig
rekrutteringsgruppe for landbruket, skal fråtakast moglegheita
for ein normal ferdsel og arbeidsinnsats både
under utdanning og – ikkje minst – under
ferie.
Statsråd Victor D. Norman: Tolkningen er slik som representanten håper,
for å si det slik. Hensikten her har ikke vært å gjøre
reglene strengere eller annerledes enn de har vært
før, men det har vært å utforme forskriften
på en annen måte ut fra et annet hovedprinsipp.
Det er ikke meningen at det skal være noen
netto innskjerping.
Men la meg samtidig presisere at kravet om
at arbeidsgiver skal sørge
for at bruk av disse farlige redskapene av ungdom under 18 år
skal skje på betryggende måte, har vært
der og er der fortsatt. Det er veldig viktig at det kravet opprettholdes,
og at det faktisk også observeres. Men det har
altså ikke vært meningen å få noen innskjerping
av kravene i seg selv.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for eit avklarande svar. Iallfall
eg på mi side – og eg reknar med at det
gjeld mange rundt om i landet – vil med stor interesse leggja
meg denne tolkinga på minne. Mi forståing var
at det begynte å bli ei oppfatning om at dette skulle bli vanskeleg eller
nærmast uaktuelt og forbode. Så eg er veldig glad
for dette svaret, og eg håpar at Arbeidstilsynet og andre
organ som er tilknytte departementet i denne sektoren, vil gjera
sitt til å spreia ein slik korrekt informasjon.
Elles vil eg gjerne nytta anledninga
til ein generell merknad om dei mange skriva me får
frå EU, at Norman som ein krumtapp i Regjeringa vil syta
for at me får ei folkeleg, ei romsleg og ei grei
tilpassing av desse når dei skal inn i det norske
regelverket. Elles risikerer me å få ein
straum av nye forbod og forskrifter som vil verka hemmande i staden
for sitt eigenlege formål: å passa på den
enkelte og fremja effektivitet og trivsel i samfunnet.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan slutte meg til det siste. Når
det er sagt, tror jeg nok at den måten den nye forskriften
er utformet på, faktisk er bedre for brukerne
og myndighetene enn den gamle. Men det er klart at enhver endring
av et prinsipp for måten en forskrift utformes
på, kan skape usikkerhet om det også er
en endring i innhold. Og det er vel det som kanskje er
noe av det viktigste: Etter hvert som vi skal tilpasse
forskriftsverket til en internasjonal standard for forskrifter,
blir det behov for å legge et stort arbeid i informasjon
om hva som er endringer i form, og hva som er endringer i realitet.
Dette informasjonsarbeidet legger vi stor vekt på.
Presidenten: Presidenten vil takke Victor D. Norman for
at han ble i salen, slik at Gjedrem fikk svar på sine spørsmål.
Vi går da over til spørsmål
16.