Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Eli Sollied Øveraas til samferdselsministeren,
vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål
til samferdselsministeren/fiskeriministeren:
«Kyststamvegnettet i dei tre fylka
sør for Møre og Romsdal har nattope
rutenett i form av nattferjer. Når ein kjem over grensa
til Møre og Romsdal, vert det bråstopp i
seks timar når ein kjem til ferjeleiet på Folkestad,
som er det første av fire stamruter
som er nattstengde.
Kva vil statsråden gjere for at stamvegnettet
i Møre og Romsdal også skal
bli nattope med standardar og rutetilbod som gjeld for resten av
kysten?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er elleve riksvegferjesamband i stamvegnettet,
hvorav ett i Rogaland og ett i Hordaland, tre i Sogn og Fjordane, fire
i Møre og Romsdal og to i Nordland.
De langsiktige målene for driftsstandard
i ferjesambandene er omtalt i St.meld. nr. 34 for 1992-93, Norsk veg-
og vegtrafikkplan 1994-97. Det ble gitt følgende mål
for stamvegsambandene:
«Stamvegsambandene
og spesielt trafikksterke samband skal ha minst to avganger
i hver retning hver time i trafikksterke tider. Den ordinære åpningstiden skal
minst være 18 timer pr. døgn. Sambandene
skal også ha minst to nattavganger i tillegg.»
I innstillingen om Nasjonal
transportplan skjerpet samferdselskomiteen målene for stamvegsambandene
fra en åpningstid på 18 timer pr. døgn
pluss minst to nattavganger til halvtimesavganger 18 timer i døgnet
og timesavganger for øvrig, dersom spesielle forhold ikke
tilsier noe annet.
I Møre og Romsdal er det
kun sambandet Festøy–Solevågen som har
nattavganger. I Nordland er det kun Bognes–Skarberget som
har helårige nattavganger. Med unntak av nattavgangene
i sambandet Anda–Lote i Sogn og Fjordane er de øvrige
nattavgangene i hovedsak resultat av prioriteringer innad i de enkelte
fylkene.
Jeg ser det som et sentralt samferdselspolitisk
mål – og det gjør også samferdselsministeren – å bedre
fremkommeligheten for folk og bedrifter i distriktene. Økt kapasitet
og frekvens i ferjesambandene på riksvegnettet, bl.a. nattferjer,
er ett viktig tiltak for å oppnå dette.
Samferdselsministeren vil gjennom ulike tiltak
arbeide for å realisere de omtalte målene, men
standardheving må til enhver tid tilpasses de økonomiske
rammene og andre formål innen vegbudsjettet.
Samferdselsministeren vil i den forbindelse også minne
om at statens utgifter til kjøp av ferjetjenester har økt
betydelig de siste årene, fra om lag 650 mill. kr
i 1998 til om lag 1 050 mill. kr i 2001.
Jeg vil også vise
til at Statens vegvesen er i gang med et arbeid for å effektivisere
riksvegferjedriften, og at bruk av anbud i ferjesektoren i økende
grad vil bli tatt i bruk. Resultatet av det kan bli frigjorte midler
til tilbudsforbedringer. Her kan det også ligge
en mulighet for Møre og Romsdal.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg takkar statsråden for svaret, og
er glad for at han også nemnde Nordland, som er
i den same situasjonen som Møre og
Romsdal.
Innan dei ulike fylka, som statsråden
var inne på, er det opp til den enkelte når
det gjeld prioriteringar. Men når vi skal få i
hop det kompliserte rutenettet vårt, er det jo staten ved
Vegdirektoratet som forhandlar når det gjeld tilbod. I
sambandet Molde–Vestnes var det i 2001 11 400
køyretøy som måtte
stå igjen. Det er høgst uakseptabelt, det er høge
tal.
Eg er glad for det som statsråden
seier, at både han og samferdselsministeren meiner
at eit viktige tiltak er å få auka frekvensen
her. Men skal vi ha auka frekvens, trengst det fleire
ferjer, gjerne gassferjer, og til det er ein avhengig av auka
løyvingar.
Kan vi vente at det kan kome noko
allereie i revidert når det gjeld tiltak for å få opna
desse sambanda våre? Eller vil statsråden
vente til budsjettet til hausten?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er to viktige forutsetninger for å kunne
klare den ambisjonen som både Regjeringen og
representanten Sollied Øveraas har, nemlig å ha et enda
bedre tilbud på ferjesektoren. Det ene er klart
fylkenes egen prioritering, og det må man ikke
se bort fra. Det andre er selvfølgelig bevilgninger
og budsjett.
Jeg skal naturlig nok ikke her omtale
det som måtte komme i revidert nasjonalbudsjett, men fremtidige
budsjett vil være retningsgivende for
det tilbudet som er. Men jeg minner om at statens utgifter til kjøp
av ferjetjenester har økt betydelig de siste årene, ikke
minst på grunn av at det er levert 18 nye ferjer i tiden
fra 1998 til 2001. Det har derfor ikke vært rom
for tilbudsøkninger utover det som en har oppnådd
i de årlige forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjerederiene.
I statsbudsjettet for 2002 åpnes det heller ikke
for tilbudsøkninger. Men det er altså slik at
man er i gang med disse forhandlingene mellom Vegvesenet og ferjerederiene,
og det gjenstår å se om disse forhandlingene vil
kunne gi rom for økte tilbud. Det er det for
tidlig å si noe om.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Den harde realiteten som vi opplever i ferjefylket Møre
og Romsdal, er at når den nye rutekatalogen kjem, er det
heller snakk om reduksjonar i avgangar og ikkje auke.
Så er det ei anna utfordring som
eg ber ministeren ta med seg. Og det er det som nå skjer
i arbeidet med det nye ferjeregulativet som Vegdirektoratet arbeider
med, der vi ser eit nytt prinsipp der takstane skal bereknast ut
frå kva ferjedrifta kostar på den enkelte strekninga,
og dessutan skal prisen mellom køyretøygruppene
fordelast ut frå den plassen dei tar på ferjedekket.
Rimeleg skjønn blir erstatta med matematikk, og det vil
få dramatiske og negative konsekvensar for distrikta. Eg
ventar ikkje at statsråden kan gi meg noko
svar på det. Men eg vil gjerne gjere han merksam på problemstillinga.
Dette er ting eg håpar departementet
vil sjå på når det skal behandlast politisk.
Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen har selvfølgelig ikke
vanskeligheter med å forstå de problemstillingene
som her trekkes opp, og det er det vi arbeider med i mange sammenhenger, ikke
minst i et ferjeavhengig fylke som Møre og Romsdal, som
til de grader er oppstykket av hav. Og i så måte
blir det kanskje passende at det er fiskeriministeren som svarer
på ferjespørsmål i fylket Møre
og Romsdal.
Men de synspunktene som her er kommet fram,
skal jeg ta med meg til samferdselsministeren, uten at jeg tror det
vil være noe særlig nytt i det jeg bringer
til henne. Men vi skal ta det med i de vurderingene som også gjøres,
enten vi snakker om budsjett til våren, eller
vi snakker om budsjett senere på høsten.