Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Bendiks H. Arnesen til samferdselsministeren,
vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av samferdselsministeren.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål:
«I mange distrikter er fylkesvegene
avgjørende for bosetting og næringsliv. Fylkeskommunene
har ansvaret for disse vegene, men det er meget stor forskjell på omfanget
av denne oppgaven. De fylkene som har de fleste kilometer fylkesveg,
har ikke økonomiske muligheter til å kunne
utføre et tilfredsstillende vedlikehold. Dette har ført
til at mange fylkesveger nå har en så dårlig
standard at dette hemmer bosetting og næringsliv.
Vil statsråden gå inn for
ekstra statlig hjelp til de fylkene dette gjelder?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Siden 1986 har finansiering
av fylkesveger vært inkludert i statlige rammeoverføringer
til fylkeskommunene. Fram til og med 2000 ble nye midler også tildelt
gjennom øremerkede tilskudd på kap. 1320 Statens
vegvesen, men også disse midlene ble så overført
til rammetilskuddet for fylkeskommunene. Fylkeskommunene får
gjennom dette større frihet til å benytte pengene
der de mener de får mest igjen for dem.
Ved opprettelsen av rammeoverføring
for finansiering av fylkesveger i 1986 ble det
utarbeidet kriterier som grunnlag for hvilket beløp den
enkelte fylkeskommune skulle få tildelt. Gjennom behandlingen
av St. meld. nr. 11 for 1990-91 Om storbyenenes økonomiske
situasjon mv. ble kriteriene for «vegbidraget» forenklet,
og har senere bestått av faktorene vedlikehold, med vekt
0,67, og reinvestering, med vekt 0,33. Disse kriteriene er to av
i alt 15 kriterier i forbindelse med det totale årlige
rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Ved beregning av faktorene til fordeling av
midlene på fylkene, som skulle gi grunnlag for lik transportstandard,
ble det tatt utgangspunkt i modellen som blir brukt ved fordeling
av vedlikeholdsmilder til riksvegnettet i fylkene. Det ble imidlertid
gjort noe tilpasning på grunn av manglende data
for fylkesvegnettet. Fylkeskommunene står fritt til å disponere
disse midlene innenfor rammen. Det er et viktig
kriterium og en viktig forutsetning.
Jeg er kjent med at det er store forskjeller
i standarden på fylkesvegnettet. Årsaklen til det er bl.a.
at fylkeskommunene har ulik satsing på vegformål.
Da det er opp til det enkelte fylke å prioritere slik satsing,
er det ikke naturlig å yte ekstra tilskudd
til fylker med dårlig fylkesvegstandard fordi de har prioritert
det ned i forhold til andre.
I St. meld. nr. 31 for 2000-2001, Kommune,
fylke, stat – en bedre oppgavefordeling, ble
det varslet en utredning om en todelt klassifisering av det offentlige
vegnettet. Formålet med en eventuell todeling
er bl.a. å få en jevnere standard på den
delen av det totale vegnettet som er viktig for transportfunksjonen,
og en bedret samordning over fylkesgrensene.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg er godt kjent med oppgavefordelingen mellom
stat og fylkeskommuner, men folk utover i landet som ikke bare
har dårlig veg, men som nesten mangler veg, av den grunn
som jeg har skissert i spørsmålet, skjønner ikke
at det skal være slik. I Troms, hvor både
statsråden og jeg kommer fra, har vi 18 000 km
fylkesveg. Herav er 500 km fortsatt uten fast dekke, og 70 pst.
av alle disse vegene har en bæreevne som er langt
under det som er standard i landet vårt, og som kreves
av den transporten som går der i dag. Det er ingen tvil
om at dette hemmer både fiskerinæringen, landbruket
og andre næringer i dette fylket og i en tre-fire
fylker til i dette landet.
Og da vil jeg igjen spørre: Er det ikke
mulig å finne en måte å hjelpe
disse få fylkene det gjelder, på, de som har dette
etterslepet, og som har så enormt mange fylkesvegkilometer,
til å få et løft, slik at de kan få en
vegstandard som gjør at ikke
distriktene i disse fylkene avfolkes?
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det en viss
sammenheng mellom kilometer fylkesveg og de tildelinger som gis,
så det er ikke noe misforhold mellom de fylkene
som har mye veg, og de som har lite veg. Det er det ene.
Det andre er at vi nok blir fort enige, representanten
Arnesen og jeg, om at veg er et av de absolutt viktigste
distriktspolitiske satsingsområdene. I mine tolv år på Stortinget
for Troms Høyre har dette vært en sak
jeg har brukt mye tid på. Dessverre
var det ikke alltid like mye støtte å få fra
visse andre partier.
Jeg minner om at i stortingsmeldingen «Kommune, fylke
og stat – en bedre oppgavefordeling» varslet
Regjeringen om at man skulle ha en utredning om en todelt klassifisering
av vegnettet. Nå foreligger det en
slik utredning, og den er sendt ut på høring.
I rapporten anbefaler Vegdirektoratet et todelt
vegnett med kommunale veger som omfatter dagens kommunale veger
og en del av dagens fylkesveger, og riksveger som omfatter resten
av det øvrige vegnettet. Når man har sett på og
gjennomgått dette og fått svar på høringen,
vil departementet komme tilbake til Stortinget i en egen sak om
dette. Jeg tror at det vil være her at det eventuelt
kan være mulighet for en større ressurstilgang,
men igjen er jo dette avhengig av de fremtidige budsjetter, og der
skal ikke jeg foregripe begivenhetene.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg vil heller ikke foregripe en
ny runde om hva som skal være kommunenes, fylkeskommunenes eller
statens oppgaver. Det har vi jo nettopp hatt, og det trodde
jeg faktisk vi for en stund var ferdige med.
Er det slik at disse dårlige fylkesvegene
skal legges over til kommunene, og at kommunene pålegges enda flere
nye oppgaver? Vil det da følge penger med, slik at kommunene etter
Regjeringens mening kan klare denne oppgaven? Eller er
det en uttalt politikk at man ikke skal satse på de
distriktene som har disse dårlige fylkesvegene?
Statsråd Svein Ludvigsen: Denne Regjeringen har absolutt en ambisjon
om å satse på distriktene, nettopp fordi
en stor del av verdiskapingen vår foregår der.
Vi ønsker å bruke kommunikasjoner
som et sterkt distriktspolitisk virkemiddel.
Når man nå har utredet en
todeling av vegnettet, er altså løsningen, slik
Vegdirektoratet ser det, at kommunale veger skal omfatte dagens kommunale veger og deler av dagens fylkesvegnett. Her vil jeg skyte
inn at det jo ikke er ukjent for kommunene å ende
opp med fylkesveger, og det er ikke ukjent for fylkene å ende
opp med veger som de helst hadde sett at de ikke skulle
ha. Men det er altså en fordelingsnøkkel når
det gjelder tildelinger knyttet til antall kilometer fylkesveger.
Når det så gjelder den andre
delen, riksveger i fylket, skal den omfatte resten av vegnettet
som ikke går inn i det fylkeskommunale. Det er
på en måte for tidlig nå å gå opp
denne grensegangen, hvilke veger som skal være, og hvilke
veger som ikke skal være, i en eventuell
slik todeling.
Fordelen med en slik todeling er etter
mitt skjønn en bedre samordning
over fylkesgrensene med hensyn til et velfungerende transportnett,
og det er det som må være retningsgivende.