May Hansen (SV): «Vi har den senere tid hørt
rystende historier om unge jenter og gutter med innvandrerbakgrunn
som må flykte fra sine foreldre
på grunn av vold og drapstrusler hvis de ikke
følger foreldrenes vilje i valg av ektemake. Vold og overgrep
er også en økende problematikk blant
norske ungdommer. Sosialistisk Venstreparti la inn sterke
føringer i budsjettet på at man skal prioritere
prosjekter og forskning som er rettet mot seksualisering
av barndom i Norge, kjønn og kjønnsidentitet.
Vil dette følges videre i Forskningsrådet?»
Statsråd Laila Dåvøy: Utgangspunktet for spørsmålet
er en alvorlig situasjon for en rekke barn og ungdom i Norge
og deres familier. Den offentlige debatten har den siste
uken vært sterkt preget av dette.
Det norske samfunn har både
rett og plikt til å beskytte ungdom som blir utsatt for
foreldrenes tvang i spørsmål om forlovelse og
ekteskap. Ingen skal tvinges til ekteskap mot sin vilje. Dette er
nedfelt i norsk lovverk og i internasjonale konvensjoner.
Vold og overgrep er et økende problem også blant norske
ungdommer. Uten å gå inn på tall og differensiering
vil jeg vise til Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet,
som ble lagt fram i 2000, og skal gjennomføres i løpet
av en femårsperiode. Den skal oppdateres hvert år
med eventuelle nye tiltak.
Spesielt vil jeg fokusere på et
av tiltakene i planen, som er implementering av metoden MST, Multisystematic
Therapy, i hele landet. Dette er et intensivt, tidsavgrenset
og familiebasert tilbud til ungdom som kjennetegnes av alvorlige
atferdsproblemer som vold og rusmisbruk. Tilbakemeldinger tyder
på at metoden gir svært gode resultater.
En del av spørsmålet gjelder
seksualisering av barndom i Norge. Nyborg-utvalget, som Barne- og
familiedepartementet nå følger opp,
beskriver og problematiserer hvordan kropp har blitt en del av forbrukskulturen. Utvalget
foreslår bl.a. at mediebedrifter og medienes organisasjoner
bør gjennomdrøfte sitt etiske regelverk i forhold
til barn og unge, også i forhold til spørsmål
om kropp, kroppsidealer og seksualisering.
Til slutt om forskningsinnsatsen:
Jeg kommer til å ta opp spørsmålet
om denne type kunnskapsbehov med Norges Forskningsråd.
Dette vil jeg gjøre på bakgrunn av at Barne- og
familiedepartementet allerede støtter det nye forskningsprogrammet
om kjønn, der slike problemstillinger skal være
dekket opp.
Videre kan jeg informere om at som oppfølging
av arbeidet med atferdsvansker hos barn og unge er det
under etablering et senter for studier av problematferd
og innovativ praksis. Til nå har vi i Norge ikke
hatt noe samlet miljø med ansvar for forsking
om problematferd blant barn og ungdom. Barne- og familiedepartementet
har derfor sammen med andre berørte departementer
tatt initiativ til å etablere
et eget senter for dette tilknyttet Universitetet i Oslo. Formålet
er at senteret skal drive metodeutvikling, forskning
og opplæring i nye metoder.
10–12 forskere, i tillegg til praktikere
som skal stå for implementering av nye metoder, bør
tilknyttes det nye senteret, slik at man oppnår den nødvendige
bredde og kompetanse. Sosiologi, sosialantropologi og psykologi vil
være aktuelle fag, og det bør etableres samarbeid
med disse instituttene på Universitetet i Oslo, på lik
linje med andre fagmiljøer i ulike deler av landet,
for å sikre tilknytning til grunn- og videreutdanningen.
Utover den forskning som Barne- og
familiedepartementet har direkte mulighet for å påvirke,
er jeg også kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet
for tiden iverksetter videreføringen av IMER-programmet, Internasjonal
migrasjon og etniske relasjoner. Kjønnsperspektiver og
forskning om kvinners situasjon og samfunnsdeltakelse
er ett av fire prioriterte forskningsområder. Også generasjonsperspektivet
vil gi nyttig kunnskap på områder
med betydelige forskningsbehov, så som familie, velferd
og migrasjonskarrierer.
May Hansen (SV): Jeg takker for et godt svar, og er glad for
at det er så mange prosjekter på gang. Vi fikk ikke
flertall for dette i budsjettet, så vi håper nå fra
vår side at dette er signaler om at en forsterker
innsatsen.
Vi drøftet denne problematikken i
Nordisk Råd i går, i velferdsutskottet. Dette
er et spørsmål man er opptatt av på tvers
av grenser. Jeg stilte det samme spørsmålet som jeg
nå har stilt, til samarbeidsminister Svein Ludvigsen i går,
og fikk til svar at han ønsker å ta
opp dette med barne- og familieministeren. Derfor kunne jeg tenke
meg å stille et tilleggsspørsmål: Vil
barne- og familieministeren på vegne av Norge være
en pådriver for at man nå i forbindelse med forskning
og prosjektinnsats fokuserer på disse temaene også i
Nordisk Råd?
Statsråd Laila Dåvøy: Svaret er ja. Samarbeidsministeren har faktisk
allerede tatt dette opp med meg tidlig i dag morges, da vi drog
til jobben sammen. Så svaret er ja.
Jeg skal nevne litt mer om det nye programmet
til Forskningsrådet. Utdannings- og forskningsdepartementet
og Barne- og familiedepartementet gir midler til et forskningsprogram
om kjønn. Programmet skal bl.a. finansiere
forskning på mannsroller, ulike former for seksualitet
og identitetsdannelse, kopling mellom kjønn og flerkulturalisme,
kjønn og globalitet, kjønnsbasert urettferdighet
og krenkelse hjemme og i andre deler av verden. Jeg skal
ha et møte med Norges Forskningsråd allerede 12.
februar, og jeg kommer da til å ta opp spørsmål som
gjelder kjønnsforskning og etnisitet. Også i
Nordisk Ministerråd skal jeg sørge for at vi har
en debatt og eventuelt nye forslag til tiltak.
May Hansen (SV): Jeg takker igjen for et godt svar, og er takknemlig
for at det jeg stilte spørsmål om i går, allerede
er satt på dagsordenen.
Vi må også se dette
i sammenheng med presset og effekten på barn og unge
gjennom reklame, media, Internett og dataspill. Det diskuteres
veldig mye. Det er ulike forskningsresultater, og de spriker. Vi
var inne på dette rundt juletider i forhold til
dataspill. Hva vil barne- og familieministeren gjøre for å sette
dette på den politiske dagsorden i mye større
grad, og hvilke virkemidler vil Regjeringen iverksette?
Statsråd Laila Dåvøy: Spørretimespørsmålet
er et meget omfattende spørsmål, så det
tar for lang tid å komme med gode svar på alle
områder.
Det ligger i oppfølgingen av Nyborg-utvalget – som vi
nå er i ferd med å lage en plan for – hvordan
dette skal følges opp. Det er kanskje først og
fremst der vi vil kunne svare på spørsmålet
relatert til kommersialitet rettet mot barn, reklame rettet mot
barn. Jeg kan iallfall love at det er en høyt
prioritert sak innenfor forbrukerområdet
i Barne- og Familiedepartementet å følge dette
opp på en god og konstruktiv måte.