Rune J. Skjælaaen (Sp): «I høringsutkast datert 1.
november 2001 foreslår Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet å fjerne bestemmelsen om at undervisningen
ved universitet og høgskoler til vanlig skal foregå på norsk.
På hvilken måte
vil Regjeringen sørge for at norsk opprettholdes som et
fullverdig bruks- og arbeidsspråk på alle
samfunnsområder, også innenfor
undervisning og forskning?»
Statsråd Kristin Clemet: Det var den forrige regjeringen som
sendte dette forslaget, datert 10. september 2001, på høring
i et utkast til endringer i lov om universiteter og høgskoler,
som oppfølging av Stortingets behandling av kvalitetsreformmeldingen.
Når bestemmelsen om at undervisningsspråket til
vanlig er norsk, ble foreslått opphevet, var det ut fra ønsket
om at institusjonene skal bygge opp et fagtilbud på engelsk
og eventuelt andre språk for både
norske og utenlandske studenter. Dette
er et ønske også Stortinget – og
en samlet stortingskomite – gav uttrykk for ved behandlingen
av meldingen.
Uttalelsene viser at en del av høringsinstansene
er kritiske til forslaget og mener at institusjonenes
ansvar for å styrke norsk språkkultur og bevare
og videreutvikle norsk fagterminologi bør lovfestes. Andre
høringsinstanser støtter forslaget og ser at bestemmelsen
kan være til hinder for at institusjonene bygger
opp tilfredsstillende fagtilbud på andre språk.
Spørsmålet om en eventuell
opphevelse av bestemmelsen er nå til vurdering i departementet.
Regjeringen vil i løpet av denne sesjonen fremme en proposisjon
for Stortinget med forslag til endringer i lov om universiteter og
høgskoler, og spørsmålet om lovfesting
av undervisningsspråket vil bli behandlet her.
Jeg er opptatt av at lovens formuleringer ikke
kan oppfattes å stå til hinder for en internasjonalisering
som det er bred enighet om. På den annen side
er det samtidig en viktig oppgave for universiteter og høgskoler å arbeide
for å bevare og videreutvikle norsk fagterminologi og styrke
norsk språkkultur. Jeg tror at de institusjonene vi her
snakker om, faktisk fortsatt vil være seg dette
ansvaret bevisst, uavhengig av hvilken løsning som velges
i loven.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret så langt,
og hører at hun sier noe om at Regjeringen på en måte ikke
har tatt noen bestemmelse
i forhold til dette ennå.
Denne passusen kom jo inn i loven fordi Stortinget
slo fast at universiteter og andre utdanningsinstitusjoner hadde
et særlig ansvar for å utvikle fagspråk.
Spørsmålet mitt er om statsråden
kan svare på hva loven eventuelt kommer til å si
om dette, om statsråden mener at universiteter
og høyskoler har et særlig ansvar på dette
området for å utvikle et fagspråk – et
norsk fagspråk.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med representanten her i at disse
institusjonene har et særlig ansvar for norsk fagterminologi
og for å utvikle norsk språkkultur. Det er også helt
klart at norsk høyst sannsynlig kommer til å være
det undervisningsspråket man bruker til vanlig. Så dette
er mer en hensiktsmessighetsbetraktning etter min mening.
Vi må ikke ha lovbestemmelser som hindrer det
vi også er opptatt av, nemlig å få til
en større grad av internasjonalisering. Jeg tror norske
studenter trenger en del undervisning på andre
språk, spesielt engelsk, i vårt internasjonaliserte
samfunn. Det har vært eksempler på det
i avisene i den senere tid, f.eks. innenfor
medisin. Vi har også et ønske
om å tiltrekke oss studenter fra utlandet, og da er det
klart at det ikke vil være så lett
hvis all undervisning foregår på norsk. Her tror
jeg vi i og for seg deler hensikten, og så er det spørsmål
om å finne frem til en hensiktsmessig måte å lovfeste eller ikke
lovfeste dette på. Og det er helt riktig som representanten
antyder, Regjeringen har ennå ikke
konkludert på dette punkt.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Statsråden nevner medisinstudiet.
Her i Oslo skal jo i niende semester all undervisning
foregå på engelsk – mellom
studenter og lærere og faktisk også i
forhold til pasienter, fordi mye av undervisningen er pasientrettet.
Nå er det jo slik at det aller meste
av litteraturen de leser på medisinstudiet, er på engelsk,
og medisinstudentene behersker faktisk engelsk veldig bra.
Spørsmålet mitt blir da:
Når studentene kan engelsk veldig bra, hadde det ikke
vært bedre i niende semester på medisinstudiet å trene
studentene i kommunikasjon i forhold til det medisinske
språket, og kunne gjøre det på norsk,
slik at dialogen lege–pasient på en måte
nettopp kan bli styrket?
Statsråd Kristin Clemet: Dette er av den typen spørsmål
som jeg synes at statsråden ikke skal blande
seg for mye bort i – spesielt ikke etter
at vi får gjennomført kvalitetsreformen hvor det
er meningen at institusjonene skal stå friere og ta et
større ansvar. Jeg tror ikke engang jeg har kompetanse
til å bedømme nøyaktig
hvordan studiene skal legges opp.
Men jeg synes helt personlig at det høres
fornuftig ut at man får god trening i engelsk innenfor
dette faget, rett og slett fordi vi lever i et internasjonalisert
samfunn, de skal også møte
svært mange pasienter som bor i Norge, som man muligens
må kommunisere med på andre språk enn
norsk. Hvordan så institusjonene velger å legge
dette opp, synes jeg ikke jeg skal ha noen veldig
fastlåste meninger om.