Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil stille følgjande spørsmål
til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Ifølge oppslag i Dagbladet
1. mars i år vil det fra 1. april bli dramatiske
kutt i diettsatser for reise samt kutt i kjøregodtgjørelsen
på 20 øre. Endringen i diettsatser vil trolig også gi
en skattemessig konsekvens, og kommer i tillegg til skatteskjerpelsen
som Stortinget nylig har vedtatt for firmabil og kjøregodtgjørelse.
Er ikke statsråden bekymret
for de negative virkninger slike endringer kan få når
det gjelder lønnsoppgjørets størrelse
og tilpasningsviljen fra arbeidstakersiden?»
Statsråd Victor D. Norman: Satsene for diett- og kilometergodtgjørelse
blir regulert hvert år gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene
i staten. Når man nå er kommet fram til nye satser,
er det altså ikke bare i forståelse
med de ansatte – det er som et omforent resultat av forhandlinger
med de ansattes organisasjoner. På den bakgrunn er jeg ikke
bekymret for negative virkninger av endringene på arbeidstakernes
holdninger under det forestående lønnsoppgjøret.
Men la meg – siden oppslagene i pressen
har vært noe misvisende, for å si det mildt – benytte
anledningen til å forklare hva de fremforhandlede endringene
egentlig består i, og hvorfor de er kommet i stand.
Når det gjelder diettsatsene, ble
det gjort to ting. Den ene var å slå sammen to
avtaler, særavtalen om reiser innenlands og avtalen om
reiser innenfor tjenestestedet. Denne endringen
gir en forenkling både for arbeidsgiver og
ansatte. Den andre endringen var å justere satsene
for reiser uten overnatting, for bl.a. å ta hensyn til
at det på slike reiser er naturlig å anta
at arbeidstakeren har spist frokost hjemme og derfor har krav på litt
lavere diettgodtgjørelse enn på reiser med overnatting.
I første omgang innebar den siste justeringen også krav
til legitimering av utgiftene dersom man skulle få mer
enn en symbolsk godtgjørelse. Partene så imidlertid
heldigvis raskt at legitimasjonskravet ville virke byråkratiserende
og uheldig, og i nytt forhandlingsmøte 8. mars ble dette
kravet derfor fjernet.
Alt i alt mener jeg – spesielt etter
det nye forhandlingsmøtet – at de nye satsene
for diett både er enkle og oversiktlige og gir
arbeidstakerne god dekning for faktiske kostnader.
Når det gjelder kilometergodtgjørelsen,
ble den i forhandlingene redusert med 20 øre – fra
3,20 kr til 3 kr for kjørelengde opp til 9 000 km og tilsvarende
for andre kjørelengder. Bakgrunnen for dette
var tall som viste en nedgang i summen av kostnadene ved bilhold – dvs.
bensinutgifter, forsikring, vedlikehold, kapitalutgifter osv. Det
siste året har disse sunket med mellom 6 og 7
pst. Hovedgrunnen til det er lavere bensinpriser. Siden formålet
med godtgjørelsen er kompensasjon for faktiske kostnader,
må det være rimelig at satsene reguleres
i takt med kostnadsutviklingen, både når kostnadene
går opp, og når de går ned.
Jeg har lyst til å understreke poenget
om at diett- og kilometergodtgjørelsen skal stå i
rimelig forhold til faktiske kostnader. På den ene side
må vi selvfølgelig sørge for at det ikke
skal koste ansatte noe å være på tjenestereise.
På den annen side må vi unngå at
satsene blir så høye at de inneholder
elementer av frynsegoder. Jeg mener at de satsene som
nå er fremforhandlet, gir en god balanse mellom disse
hensynene, og at de som sådan er et godt utgangspunkt for
de forestående lønnsforhandlinger.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke statsråden for svaret.
Heldigvis viste det seg då at dei
diettsatsane som var gjengitt i Dagbladet, ikkje blei
så ille som det først såg ut til,
og det er sjølvsagt positivt, ikkje minst for
dei arbeidstakarane som er avhengige av og får diettgodtgjersle.
Men eg må også tilføye
at det jo berre er tidsperioden fem og seks timar som faktisk får
ei betre diettgodtgjersle, alle dei andre tidsperiodane
vil få ei dårlegare diettgodtgjersle. Og eg kan
ikkje forstå at dette ikkje vil ha
ein negativ effekt i forhold til storleiken på lønnsoppgjeret.
Når det gjeld dette med at kostnadene
for bilhald har gått ned, er eg litt tvilande til kvar
statsråden har dei tala frå. Eg har her tal frå Opplysningsrådet
for Veitrafikken som viser at det ikkje har blitt billigare å ha
bil, dersom ein då ser bort frå ei teknisk justering
når det gjeld utrekning av forsikring.
Statsråd Victor D. Norman: Vårt tallmateriale er helt klart.
Når vi ser på summen av kostnadene for de gruppene
som vi faktisk har ansvaret for, har det vært en nedgang
på mellom 6 og 7 pst. Og så vidt jeg
forstår, er det ikke noen grunnleggende
uenighet mellom mitt departement og andre når
det gjelder det tallgrunnlaget. Det må vi forholde oss
til. Det er jo ikke så vanskelig å forstå at
kostnaden ved bilhold faktisk har gått ned når
bensinprisen alene tilsier en nedgang i kilometergodtgjørelsen på 10 øre.
Gjermund Hagesæter (FrP): Når det gjeld bilprisane, har jo dei,
ifølgje desse tala, stige med 4 pst. Rentekostnadene og
bensinprisane har gått ned, men totalt sett er det altså ut
frå desse tala ikkje blitt billigare å ha
bil.
I den kalkylen som ligg til grunn her, legg
ein til grunn ein bonus på 65 pst. mot 40 pst. i tidlegare
kalkylar, og det vil faktisk utgjere ein del tusen. Så etter
dei opplysningane eg har henta inn, er det – om ein ser
vekk frå den tekniske endringa i måten å rekne
ut bonusen og forsikringa på – ikkje
blitt noko billigare å ha bil.
Statsråd Victor D. Norman: Denne såkalte tekniske justeringen
som representanten refererer til, er jo ikke en teknisk
justering, det er å ta utgangspunkt i det faktum at den
typiske personen på tjenestereise på statens regulativ har
en bonus på 65 pst. Og som jeg sa i mitt første
innlegg: Formålet med disse kostnadsgodtgjørelsene
er at de skal dekke faktiske kostnader. Det skal ikke være
et gode. Det skal heller ikke være
et onde å reise. Men vi må finne fram
til satser som i rimelig grad avspeiler de faktiske kostnadene som
folk påføres. Og jeg fastholder at de satsene
som nå er fremforhandlet, og det er altså et syn
de ansattes organisasjoner deler, gir en rimelig kostnadsgodtgjørelse.
Det innebærer samtidig at vi foran lønnsoppgjøret
kan være sikre på at statsansatte ikke
har noen frynsegoder når det gjelder reisegodtgjørelser.