Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande
spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Braathens-tilsette er rysta over
at dei ikkje får same adgangen som
tilsette i SAS til å halda fram i arbeidet som bakkemannskap etter
at SAS kjøpte opp Braathens.
Kva syn har staten v/statsråden
som deleigar på dette, og vil han ta noko initiativ
for å påverka dette?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: SAS-konsernet inngikk i mai 2001 avtale om å kjøpe
Braathens. Luftfarten i Norge gjennomgår nå en
kraftig omstilling. Rutetilbudet legges om, tilpasses etterspørselen
og samordnes, operatørene søker å få en
bedre kapasitetsutnyttelse, og prisopplegget endres. SAS Gruppen
søker på alle områder å finne
den mest effektive og rasjonelle måten å drive
virksomheten på.
Fra SAS-ledelsen opplyses det at Braathens
skal bestå som eget flyselskap i Norge, med egne
fly og sitt eget personale. For å sikre lønnsom
drift skal kostnadene for de bakketjenestene som Braathens trenger,
senkes vesentlig. Dette oppnås gjennom å rasjonalisere
driften. Noen av de mest åpenbare effektene oppnås
ved å gå fra doble og parallelle driftsorganisasjoner
på flyplassene til én virksomhet som skal betjene
begge flyselskapene, både Braathens og SAS Airline.
Det er særlig fire områder
der doble organisasjoner skal unngås: billettsalg,
frakt, tekniske tjenester og bakketjenester på flyplassene.
Arbeidet med å utvikle de mest effektive driftsløsningene
er organisert i et prosjekt med deltakelse fra både
Braathens og SAS Airline, under ledelse av SAS-konsernet.
Det har vært forventet at rasjonaliseringen vil medføre
overtallighet, men SAS har samtidig uttalt at en ansvarlig
personalpolitikk vil sikre at behovet for å gjennomføre
oppsigelser blir minimert.
SAS fremholder at de arbeidsrettslige konsekvenser
er forskjellige, avhengig av hvilke løsninger som blir
valgt. For billett- og fraktvirksomheten slås organisasjonene sammen,
og deretter løses overtalligheten. Bakketjenestene på flyplassene
må imidlertid utføres av én organisasjon,
og innen SAS-konsernet er dette Scandinavian Ground Services,
som er en egen forretningsenhet, og som tilbyr tjenester til et
antall flyselskaper både innenfor
og utenfor SAS-konsernet.
Samordningsprosjektet har vurdert ulike løsninger, men
det ble ikke enighet om løsninger som gav tilstrekkelig
besparelser. SGS gav imidlertid Braathens et tilbud om overtakelse
av deres bakkevirksomhet, hvilket innebar en besparelse
for Braathens på mer enn 100 mill. kr pr. år,
og for SAS-konsernet på rundt 260 mill. kr
pr. år. Samtidig fikk Braahtens" ledelse fullmakt
til å drøfte personalpolitiske tiltak med sine
tillitsvalgte.
SAS-konsernet har gått med store underskudd
i flyvirksomheten. Som forvalter av statens aksjer i SAS – og i
mange andre norske industriselskaper – er
det etter min vurdering – og det er min holdning – at
det er styrets oppgave å bidra til at man oppnår
lønnsomhet i selskapet. Jeg forventer naturligvis at selskapet
opptrer i samsvar med lov og avtaleverk, og har fått opplyst
at det i SAS/Braathens-tilfellet bl.a. er uenighet om de
juridiske løsninger. Dette er spørsmålet
det imidlertid ikke er min sak å gå inn
i i detalj og løse, men det er de involverte parter på selskaps-
og arbeidstakersiden som selv må ta hånd om dette.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.
Eg høyrer at han er godt orientert
om saka. Eg går ut frå at han har hatt kontakt
med i alle fall nokon i SAS for å få denne
informasjonen. Det som er interessant å få veta, er
om han har gjeve noko råd i forhold til omstillinga
og samkøyringa generelt, men framfor alt om han har gjeve råd
i handteringa av dei Braathens-tilsette.
Det er viktig å ha eit sterkt konsern
med sterke «døtrer». Etter
mi vurdering har SAS skote seg sjølv i foten og fått
mykje motstand i det norske folk på grunn av
det. Dette kan gje dei store problem. Dei har faktisk store økonomiske
problem for tida, dei tapar pengar, og då lurar
eg på om ikkje statsråden ser det som
si oppgåve å gje dei nokre råd for å handtera
dette på ein litt betre måte?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg holdt på å si at er ikke
problemene store nok i SAS om de ikke i tillegg skulle
få råd fra næringsministeren? Det skal
jeg selvfølgelig ikke si.
Det jeg kan si, er at jeg har hatt møte
med SAS. Vi har to i styret, vi har styreformannen. Jeg har hatt møte
med konsernsjefen i SAS og med styreformannen i SAS. Det møtet
gikk ut på, var å få en orientering på det
tidspunktet om det som var situasjonen slik den ble vurdert og sett på fra
ledelsens side. Jeg gav ingen råd til ledelsen i SAS om
hvordan de burde håndtere detaljene
i den prosessen, og det har jeg for så vidt heller ikke
tenkt å gjøre. Min jobb er til en hver tid å bidra
til at SAS har et best mulig styre. Jeg har full tillit til dem
som er valgt i styret totalt sett, og jeg forutsetter at de gir
de råd og ikke minst de instrukser som er nødvendige,
til ledelsen i selskapet.
Oddbjørg Austal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.
Det er litt uvant for meg at statsråden
er så beskjeden når det gjeld hans eigen innverknad – men
la gå. Eg registrerer at han har hatt kontakt med toppleiinga,
og altså ikkje med dei tilsette sine
representantar verken i SAS eller i Braathens, som dette
då gjeld.
Men eg vil inn på eit anna
spørsmål, og det gjeld dette med verksemdoverdraging.
Me har òg ei rolle som styresmakt med omsyn til å laga
reglar som tek vare på tilsette når
verksemder vert overdregne, slik tilfellet er i denne samanhengen.
Og då vil eg spørja: Meiner statsråden
det er riktig at ikkje reglane om verksemdoverdraging
skal kunna brukast i denne saka? Og dersom han meiner det er rett
at dei ikkje skal kunna brukast, vil han då ta
eit initiativ for å endra
desse reglane slik at det ikkje går an å omgå dei
ved å skilja ut verksemder, slik SAS no har gjort?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten sier, er det slik at myndighetene
har en rolle, ja, det er faktisk slik at myndighetene har flere
roller. En av rollene er å være eier
av den aksjeposten vi har i SAS. Det er det som er min rolle. Så er
det slik at Stortinget har en rolle når det gjelder å lage
en aksjelov som er godt forståelig for norske
selskap, slik at man ved overdragelse av selskap, fusjoner og eventuell
virksomhetsoverdragelse skal ha et regelverk som fremstår
så klart som mulig. Men det vil alltid være
slik at det er noen tilfeller hvor det er uenighet
om tolkingen av det man holder på med. Og det er jo en
slik situasjon man nå er i, og da har vi også myndigheter
som har en rolle, nemlig rettsapparatet, til å avgjøre
om det er det ene eller det andre som har funnet sted.
Det er ikke min rolle å avklare det, og det er ikke min
oppgave å gi råd. Jeg har heller ikke
til hensikt å blande meg inn i den uenigheten som er mellom
disse to selskapene, hvorvidt det er en virksomhetsoverdragelse eller
ikke.