Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Braathens-tilsette er rysta over at dei ikkje får same adgangen som tilsette i SAS til å halda fram i arbeidet som bakkemannskap etter at SAS kjøpte opp Braathens.

Kva syn har staten v/statsråden som deleigar på dette, og vil han ta noko initiativ for å påverka dette?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: SAS-konsernet inngikk i mai 2001 avtale om å kjøpe Braathens. Luftfarten i Norge gjennomgår nå en kraftig omstilling. Rutetilbudet legges om, tilpasses etterspørselen og samordnes, operatørene søker å få en bedre kapasitetsutnyttelse, og prisopplegget endres. SAS Gruppen søker på alle områder å finne den mest effektive og rasjonelle måten å drive virksomheten på.

Fra SAS-ledelsen opplyses det at Braathens skal bestå som eget flyselskap i Norge, med egne fly og sitt eget personale. For å sikre lønnsom drift skal kostnadene for de bakketjenestene som Braathens trenger, senkes vesentlig. Dette oppnås gjennom å rasjonalisere driften. Noen av de mest åpenbare effektene oppnås ved å gå fra doble og parallelle driftsorganisasjoner på flyplassene til én virksomhet som skal betjene begge flyselskapene, både Braathens og SAS Airline.

Det er særlig fire områder der doble organisasjoner skal unngås: billettsalg, frakt, tekniske tjenester og bakketjenester på flyplassene. Arbeidet med å utvikle de mest effektive driftsløsningene er organisert i et prosjekt med deltakelse fra både Braathens og SAS Airline, under ledelse av SAS-konsernet. Det har vært forventet at rasjonaliseringen vil medføre overtallighet, men SAS har samtidig uttalt at en ansvarlig personalpolitikk vil sikre at behovet for å gjennomføre oppsigelser blir minimert.

SAS fremholder at de arbeidsrettslige konsekvenser er forskjellige, avhengig av hvilke løsninger som blir valgt. For billett- og fraktvirksomheten slås organisasjonene sammen, og deretter løses overtalligheten. Bakketjenestene på flyplassene må imidlertid utføres av én organisasjon, og innen SAS-konsernet er dette Scandinavian Ground Services, som er en egen forretningsenhet, og som tilbyr tjenester til et antall flyselskaper både innenfor og utenfor SAS-konsernet.

Samordningsprosjektet har vurdert ulike løsninger, men det ble ikke enighet om løsninger som gav tilstrekkelig besparelser. SGS gav imidlertid Braathens et tilbud om overtakelse av deres bakkevirksomhet, hvilket innebar en besparelse for Braathens på mer enn 100 mill. kr pr. år, og for SAS-konsernet på rundt 260 mill. kr pr. år. Samtidig fikk Braahtens" ledelse fullmakt til å drøfte personalpolitiske tiltak med sine tillitsvalgte.

SAS-konsernet har gått med store underskudd i flyvirksomheten. Som forvalter av statens aksjer i SAS – og i mange andre norske industriselskaper – er det etter min vurdering – og det er min holdning – at det er styrets oppgave å bidra til at man oppnår lønnsomhet i selskapet. Jeg forventer naturligvis at selskapet opptrer i samsvar med lov og avtaleverk, og har fått opplyst at det i SAS/Braathens-tilfellet bl.a. er uenighet om de juridiske løsninger. Dette er spørsmålet det imidlertid ikke er min sak å gå inn i i detalj og løse, men det er de involverte parter på selskaps- og arbeidstakersiden som selv må ta hånd om dette.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg høyrer at han er godt orientert om saka. Eg går ut frå at han har hatt kontakt med i alle fall nokon i SAS for å få denne informasjonen. Det som er interessant å få veta, er om han har gjeve noko råd i forhold til omstillinga og samkøyringa generelt, men framfor alt om han har gjeve råd i handteringa av dei Braathens-tilsette.

Det er viktig å ha eit sterkt konsern med sterke «døtrer». Etter mi vurdering har SAS skote seg sjølv i foten og fått mykje motstand i det norske folk på grunn av det. Dette kan gje dei store problem. Dei har faktisk store økonomiske problem for tida, dei tapar pengar, og då lurar eg på om ikkje statsråden ser det som si oppgåve å gje dei nokre råd for å handtera dette på ein litt betre måte?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg holdt på å si at er ikke problemene store nok i SAS om de ikke i tillegg skulle få råd fra næringsministeren? Det skal jeg selvfølgelig ikke si.

Det jeg kan si, er at jeg har hatt møte med SAS. Vi har to i styret, vi har styreformannen. Jeg har hatt møte med konsernsjefen i SAS og med styreformannen i SAS. Det møtet gikk ut på, var å få en orientering på det tidspunktet om det som var situasjonen slik den ble vurdert og sett på fra ledelsens side. Jeg gav ingen råd til ledelsen i SAS om hvordan de burde håndtere detaljene i den prosessen, og det har jeg for så vidt heller ikke tenkt å gjøre. Min jobb er til en hver tid å bidra til at SAS har et best mulig styre. Jeg har full tillit til dem som er valgt i styret totalt sett, og jeg forutsetter at de gir de råd og ikke minst de instrukser som er nødvendige, til ledelsen i selskapet.

Oddbjørg Austal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.

Det er litt uvant for meg at statsråden er så beskjeden når det gjeld hans eigen innverknad – men la gå. Eg registrerer at han har hatt kontakt med toppleiinga, og altså ikkje med dei tilsette sine representantar verken i SAS eller i Braathens, som dette då gjeld.

Men eg vil inn på eit anna spørsmål, og det gjeld dette med verksemdoverdraging. Me har òg ei rolle som styresmakt med omsyn til å laga reglar som tek vare på tilsette når verksemder vert overdregne, slik tilfellet er i denne samanhengen. Og då vil eg spørja: Meiner statsråden det er riktig at ikkje reglane om verksemdoverdraging skal kunna brukast i denne saka? Og dersom han meiner det er rett at dei ikkje skal kunna brukast, vil han då ta eit initiativ for å endra desse reglane slik at det ikkje går an å omgå dei ved å skilja ut verksemder, slik SAS no har gjort?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten sier, er det slik at myndighetene har en rolle, ja, det er faktisk slik at myndighetene har flere roller. En av rollene er å være eier av den aksjeposten vi har i SAS. Det er det som er min rolle. Så er det slik at Stortinget har en rolle når det gjelder å lage en aksjelov som er godt forståelig for norske selskap, slik at man ved overdragelse av selskap, fusjoner og eventuell virksomhetsoverdragelse skal ha et regelverk som fremstår så klart som mulig. Men det vil alltid være slik at det er noen tilfeller hvor det er uenighet om tolkingen av det man holder på med. Og det er jo en slik situasjon man nå er i, og da har vi også myndigheter som har en rolle, nemlig rettsapparatet, til å avgjøre om det er det ene eller det andre som har funnet sted. Det er ikke min rolle å avklare det, og det er ikke min oppgave å gi råd. Jeg har heller ikke til hensikt å blande meg inn i den uenigheten som er mellom disse to selskapene, hvorvidt det er en virksomhetsoverdragelse eller ikke.