Svein Roald Hansen (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Fylkesmannen i Østfold har satt Fredrikstad
på observasjonsliste for nye låneopptak på grunn
av høy gjeld. Kommunen har derfor måttet revurdere
sin investeringsplan, noe som bl.a. innebærer at utbygging
av flere barnehager må skje gjennom private aktører.
Nå sier avdelingsdirektøren hos fylkesmannen» – i
et intervju i Fredrikstad
Blad 15. mai i år – «at «kommunen
løper fra ansvaret sitt hvis den overlater all barnehageutbygging
til private aktører».
Hvilke av disse to ulike styringssignalene
mener statsråden kommunen skal forholde seg til?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg er klar over at mange kommuner sliter med å få endene
til å møtes, og at det av og til kan være
vanskelig å følge de signaler
som kommer fra statlig hold. Statens rolle er imidlertid både å føre kontroll
med den økonomiske styringen i kommunene og å gi
signaler om hva som er viktige prioriteringer for den kommunale
tjenesteytingen innenfor de kommunaløkonomiske
rammer.
Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig
for at det skjer en samordning av statlige styringssignaler overfor
kommunene. Fylkesmannen fyller denne rollen i eget fylke med Kommunal-
og regionaldepartementet som overordnet myndighet. Ved konflikt mellom
sektorinteresser og samordningsansvar
må fylkesmannen vektlegge hva som følger av lov.
Fredrikstad kommune er
underlagt statlig kontroll og godkjenning av økonomiske
forpliktelser, som følge av at kommunestyret har vedtatt å fastsette
en økonomiplan der utgiftene ikke er dekket inn.
Det kan derfor ikke være tvil om at fylkesmannen
har en plikt til å påse at kommunen har en økonomi
i balanse, og at dette hensynet må komme foran ordinære
målsettinger på ulike tjenesteområder.
I en situasjon der kommunen ikke
finner inndekning for sine utgifter, er det nødvendig
at staten griper inn og benytter seg av de virkemidler som er gitt.
Fredrikstad kommune har av fylkesmannen fått
beskjed om å revurdere sin investeringsplan. Dette gjøres
for å gi kommunen en mulighet til å opprette balanse mellom
inntekter og utgifter. Kommunen står fritt til å prioritere
hvilke investeringstiltak den kan og vil utsette. I denne forbindelse
vil det være naturlig også å vurdere
andre organisasjonsmodeller for tjenestene, herunder interkommunalt samarbeid
og/eller tilrettelegging for private aktører.
I sum: Det styringssignalet som er gitt, er
at det skal være balanse. Etter denne
statsrådens mening er det ikke å løpe
fra sitt ansvar å overlate det til private utbyggere dersom
man samtidig har en plan for at de private utbyggerne faktisk overtar
en del av utbyggingen av private barnehager.
Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret, som ikke var
overraskende.
Jeg konstaterer det som statsråden
avsluttet med, at det er det negative signalet knyttet til å benytte
private utbyggere for å få flere barnehageplasser
man kan se bort fra i det som er sagt fra fylkesmannen.
Et naturlig oppfølgingsspørsmål
vil da være: Vil statsråden påse at fylkesmannen
samordner sine styringssignaler? Som statsråden
er vel klar over, ligger det mange føringer – vedtatt
i denne sal under ulike flertall og etter forslag fra
ulike regjeringer – som i sum, i hvert fall for kommuner
som Fredrikstad og mange andre minsteinntekt-kommuner,
i realiteten er umulig å oppfylle med det inntektsnivået
disse kommunene har. Det gjør det ekstra viktig
at fylkesmannen også samordner styringssignalene,
slik at det ikke blir gitt ulike og forvirrende signaler fra
den regionale stat.
Dette er ikke et nytt problem
med denne regjering. La meg bare understreke det, slik
at statsråden kan spare tid, mot å ta en retorisk
runde på det.
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror dette har skjedd under alle
typer regjeringer.
Signalene fra de enkelte sektorinteressene
kan bli sterke og også forplante seg til fylkesmannsembetet,
fordi man har ulike sektoransvar innenfor dette.
Det er viktig at fylkesmennene samordner de signalene de får
fra statlige etater. Det er én av grunnene til at denne
regjering støtter det som Stoltenberg-regjeringen gjorde
i forhold til å legge flere av de statlige etatene inn
under fylkesmannen. Når det gjelder aktiviteter rettet
mot kommunene, er det viktig å få en samordning – ikke
minst når det er trange tider og økonomisk ubalanse.
Jeg er slik sett helt enig med spørreren i at det er viktig.
Jeg tror også det er viktig å innrømme
at det for tiden er lagt ikke bare mange, men
for mange føringer for hvilke aktiviteter kommunene skal
ha, for mange målsettinger, som i dag ikke står
i forhold til den økonomien man har. Da blir det som er
bundet av lov, de viktigste oppgavene for kommuner
som har vanskelig økonomi. Samtidig
er det viktig for oss å sørge for at det er overensstemmelse mellom
de forventninger vi stiller til kommunene, og de midlene vi stiller
til rådighet.
Svein Roald Hansen (A): Da vil jeg takke for svaret og for så vidt bare
avslutte med å si at jeg ser fram til statsrådens
oppfølging av det hun avsluttet sitt svar med.