Presidenten: Spørsmålet er stilt til utdannings- og forskningsministeren, men besvares av utenriksministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren.

Rolf Reikvam (SV): Jeg har stilt følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren, og som nå blir besvart av utenriksministeren:

«Regjeringens forslag til privatskolelov legger ikke opp til å gi statsstøtte til kommersielle aktører som ønsker å drive skoler. GATS-regelverket i WTO innebærer derimot at Norge kan bli nødt til å akseptere slike aktører på lik linje med ikke-kommersielle aktører helt ned i grunnskolen.

Vil Regjeringen holde på den begrensningen den har foreslått i privatskoleloven, og arbeide for dette også i forhandlingene, eller vil det åpnes for kommersielle aktører i den norske skolen?»

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil først presisere at Regjeringen ikke ønsker å åpne for kommersiell drift av skoler. GATS-avtalen innebærer etter min mening heller ikke noen rett for utenlandske tjenesteytere til å drive skoler på kommersiell basis uten samtidig å miste kravet på statsstøtte etter forslaget til ny friskolelov. Rolf Reikvams spørsmål bygger på en misforståelse av hvilke rettigheter og plikter som følger av GATS-avtalen.

Det avgjørende poenget i forhold til WTO og GATS-avtalens artikkel XVII er at tjenesteytere fra andre medlemsland enn Norge har rett til å tilby sine tjenester på like vilkår som norske tjenesteytere. Det er med andre ord ingen rett til drift på gunstigere vilkår for utenlandske tjenesteytere. Det fins dermed ikke grunnlag i GATS-avtalen for å hevde at utenlandske tjenesteytere, i motsetning til norske tjenesteytere, har rett til å drive kommersielt samtidig som de mottar statsstøtte.

Regjeringen kan derfor med full støtte i GATS-avtalen foreslå en lovregulering som ikke gir rett til kommersiell drift av skoler for noen av medlemslandenes tjenesteytere. I forslaget til ny friskolelov er derfor følgende begrensninger i forhold til kommersiell drift foreslått:

For det første har skolen bare anledning til å kreve skolepenger basert på det beløpet som er nødvendig for sammen med statstilskuddet å dekke driftsutgifter tilsvarende utgiftsnivået ved en offentlig skole det er naturlig å sammenlikne seg med, jf. forslagets § 6-2 annet ledd andre setning. Ønsker man å fastsette høyere skolepenger enn dette, kreves godkjenning av departementet, jf. § 6-2 annet ledd siste setning.

For det annet skal alle offentlige tilskudd og eiendeler fra elevene komme elevene til gode, jf. forslagets § 6-2 første ledd. Det vil dermed være i strid med loven å ta ut et overskudd.

Etter dette gir forslaget til ny friskolelov ingen rett, hverken for utenlandske eller norske aktører, til godkjenning av kommersiell skoledrift med rett til statsstøtte.

Friskoleloven undermineres med andre ord ikke av de prinsippene som følger av GATS-avtalens artikkel XVII. Det foreligger dermed ikke noe behov for å forhandle om bestemmelsene i friskoleloven som utelukker kommersiell drift av skoler med statsstøtte.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Det er ikke noen særlig god måte å debattere på å si at vi alltid misforstår, og spesielt ikke etter at statsråden startet med å si «etter min mening».

Jeg har lyst til å følge opp spørsmålet litt og kanskje også prøve å være litt mer konkret. Det er riktig at det i privatskoleloven er foreslått en begrensning, nemlig at den gjelder ikke-kommersielle aktører, men ellers er det fritt fram. Etter den nåværende privatskoleloven er det helt andre begrensninger for å opprette en privatskole. Da blir mitt spørsmål helt konkret: Føler utenriksministeren seg helt sikker på at vi med de posisjonene som Norge har lagt fram, vil hindre utenlandske kommersielle aktører i å etablere privatskoler i Norge?

Utenriksminister Jan Petersen: Det spørsmålet dreier seg om, er «forslag til privatskolelov», som det står. På det punktet er jeg helt klar. Vi har ikke i den sammenheng behov for å ta ut noe ekstra i GATS-forhandlingene. Norge har kommersielle skoler i dag, men da uten statsstøtte. Men det er en annen problemstilling enn den som reises av Reikvam i spørsmålet knyttet opp til selve lovforslaget. Og det er det jeg har svart på. Jeg føler meg sikker på at det lovforslaget vi her har fremlagt, matcher godt med GATS-reglene, og at det ikke utløser noen nye etableringer i Norge. Men jeg vil presisere at det er det spørsmålet dreier seg om, jf. innledningssetningen i Reikvams spørsmål.

Rolf Reikvam (SV): Jeg klarer nok å tolke mitt eget spørsmål, jeg også. Men la meg gå videre på spørsmålet.

I media har flere personer uttalt seg. Blant annet har Terje Hansen, professor på Handelshøyskolen, uttalt at det blir vanskelig å skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktører på grunn av et nettverk av selskapsformer som kan etableres. Det betyr at et konsern i utlandet kan etablere en skole i Norge, som er ikke-kommersiell i utgangspunktet, men som det gjennom ulike transaksjoner kanskje er mulig å få statsstøtte til likevel.

Føler utenriksministeren seg helt sikker på og trygg på at den type konstruksjoner, som noen antyder, ikke vil oppstå, at vi vil unngå at kommersielle aktører kan sikre seg statstilskudd etter norsk privatskolelov?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg kjenner ikke til den konstruksjonen som her er beskrevet, så jeg tør ikke ta stilling til den over bordet. Jeg vil bare si at når jeg har besvart spørsmålet som jeg har gjort, er det nettopp fordi Reikvam har spurt med utgangspunkt i privatskoleloven. Det er ingen tolkning. Det står jo i spørsmålet. Hvis spørsmålet var et annet, beklager jeg at jeg ikke har greid å svare på det. Men det er det som er poenget.

Med det som utgangspunkt, og med lovforslaget som foreligger, føler jeg meg sikker på at GATS-reglene er dekkende. Men som sagt, jeg kjenner ikke den andre konstruksjonen som er nevnt. Jeg tror ikke det heller er noe problem, men det tør jeg ikke ta stilling til over bordet. Det er heller ikke det som er selve problemet. Problemet, slik jeg oppfatter spørsmålet, er det lovforslaget Regjeringen har fremlagt, og at det ikke bør medføre kommersielle skoler. Når det gjelder det spørsmålet, er jeg ganske sikker på at vi er helt i rute.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 4.