John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål til den ærede helseminister
er som følger:
«Ifølge Aftenposten 17. februar
d.å. reduserer mange fastleger antallet pasienter på sine
lister. Årsaken til det kan man bare spekulere i. Opptil
70 000 pasienter skifter fastlege i kvartalet. Når pasientene
strykes fra legens liste uten at de er blitt forespurt, kan dette
få alvorlige konsekvenser, særlig for kronisk syke
som har hatt sin faste lege i mange år.
Vil statsråden endre praksis
og ta pasientene med på råd ved kutt i listene?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Fastlegeordningen
er en rettighetsreform for befolkningen. Innbyggerne har også rett
til å bytte fastlege. Når statistikken
forteller at opp til 70 000 innbyggere bytter lege
i løpet av et kvartal, viser det at denne retten
blir brukt. Årsakene til at de bytter fastlege, er bl.a. flytting
til en annen kommune. Antall innbyggere som har måttet
bytte lege på grunn av at legen reduserte sin
liste, har i 2002 variert mellom 4 000 og 9 000
i kvartalet. På landsbasis er dette relativt
få. Jeg har imidlertid stor forståelse for at
det oppleves som vanskelig for den som blir
berørt.
Ved innføringen av fastlegeordningen
var det usikkerhet knyttet til forholdet mellom oppgavemengde
og listestørrelse. Flere leger har sett at oppgavemengden
har blitt større enn forventet. Enkelte leger har av den
grunn bedt om å få redusert antall innbyggere
på sin liste. Det kan være ulike grunner
til at en lege ønsker å redusere
sin yrkesaktivitet for en kortere eller lengre
periode.
Når en lege ønsker å redusere
sin liste, gjøres dette av trygdeetaten ved tilfeldig uttrekk
blant dem som står på listen til vedkommende fastlege.
De som er registrert bosatt i samme
husstand, skal likevel holdes samlet ved en slik listereduksjon.
Løsningen med tilfeldig uttrekk ble i sin tid valgt særlig
for å unngå at man fikk en situasjon der fastlegene
selv kunne «plukke ut» hvilke pasienter de ville
ha på sin liste.
Den som får beskjed om at fastlegen
har redusert sin liste, og at man må bytte festlege, vil
samtidig få en oversikt over hvilke allmennleger som har
ledige plasser på sine lister. De vil dermed
få mulighet til å velge hvem de vil ha som sin
nye fastlege innenfor de mulighetene som ligger
i kommunen.
I 2002 ble det vurdert alternative måter å gjøre
dette på. På det tidspunktet konkluderte man med å fortsette dagens
ordning. Jeg vil imidlertid se på regelverket
på nytt sammen med Den norske lægeforening
og representanter fra kommunesektoren. Pasientorganisasjonene vil bli
tatt med på råd. Eventuelle endringer vil måtte
gjennomføres i forskrift og avtaleverk. Dette
vil bli ivaretatt i henhold til normale prosedyrer for dette.
Jeg vil gjøre oppmerksom på at
regelverket ikke er til hinder
for at en fastleges liste kan reduseres over tid. Et slikt alternativ
kan benyttes hvis dette er ønskelig og til beste
for både pasientene, fastlegen og kommunen. Det innebærer
at kommunen og legen kan avtale å redusere listetaket gradvis
over en viss tid, ved naturlig frafall ned til et nytt avtalt listetak.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg er glad for at han vil gå inn og se på denne problematikken.
Det er et problem for mange pasienter
plutselig å få en ny fastlege. Det er uforståelig
for pasientene og også for meg – og
jeg vil heller ikke akseptere det – at en datamaskin
skal ta dette valget for mennesker som trenger legehjelp. For kronisk syke
er dette spesielt vanskelig. Det er gjerne pasienter som
har hatt sin fastlege over flere år, og familier blir plutselig
tildelt ulike leger. Det er ikke vanskelig å skjønne
at dette skaper problemer.
De norske helselovene har så langt
lagt veldig stor vekt på brukerperspektivet. Men her har
man overkjørt det i sin helhet. Disse helselovene er delvis
fremlagt av nåværende helseminister, og jeg trodde
at også Regjeringen var en varm tilhenger av
at pasientene og brukerne skal få mest mulig innflytelse
på sin situasjon. Er helseministeren
tilhenger av de pasientrettighetene man kan få inntrykk
av foreligger i helselovene?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først korrigere inntrykket
av at det er datamaskinen som velger for pasienten. Det er det ikke.
Men det er datamaskinen som velger hvilke pasienter som må ut
av en legeliste når legen vil redusere omfanget av listen.
Så skal pasienten ha mulighet til å velge mellom
de leger som har åpne lister.
Jeg vil imidlertid si, og gjenta det jeg sa
i mitt hovedsvar, at jeg synes ikke denne ordningen er
tilfredsstillende. Nettopp derfor har jeg tatt initiativ
til en ny gjennomgang av ordningen. Vi skal i løpet av
en fjorten dagers tid ha det første møtet
med Rikstrygdeverket, og vi vil følge opp i en prosess
med Legeforeningen og med pasientorganisasjonene.
Jeg er i høyeste grad tilhenger av ikke bare å ivareta pasientrettighetene,
men faktisk også å styrke pasientrettighetene.
Regjeringen vil komme med et forslag om en styrket pasientrettighetslov
i løpet av våren.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg tror ikke det er slik i praksis
som helseministeren foredrog nå. Jeg
kan bruke meg selv som et eksempel. Jeg mistet min fastlege
og fikk oppgitt en ny fastlege i brevs form, uten noen
valgmulighet i det hele tatt.
Jeg kunne tenke meg å spørre
helseministeren om han har noen formening
om hva som er grunnen til at så mange fastleger nå kutter
i sine lister. Kan det faktisk skyldes at basisbetalingen
til fastlegene er såpass høy at det ikke er
av særlig interesse for legene å ha
et betydelig antall pasienter, noe som gir som konsekvens at ventetiden
for konsultasjon hos fastlege ikke blir redusert? Hva
er egentlig grunnen? Til å begynne med var det viktig for den
enkelte fastlege å få flest mulig pasienter på sin
liste, men nå har det altså snudd om.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det vil selvfølgelig være
forskjellige grunner til dette, avhengig av legens situasjon. Men
jeg vil klart ta avstand fra at dette er et omfattende problem.
Av de 70 000 legebytter som skjer i kvartalet, er det altså mellom
4 000 og 9 000 legebytter som skjer av denne årsak.
Jeg tror det kan ha sammenheng med at fastlegeordningen
må gå seg til, og den enkelte lege må venne
seg til den arbeidsmengde som ligger i listen. Det kan man ikke
gjøre før man har høstet en viss erfaring
med dette.
Jeg tror imidlertid det er fullt mulig å få til
en smidigere løsning når det gjelder akkurat det
problemet som representanten Alvheim har tatt
opp. Det er jeg altså innstilt på å utarbeide.
Jeg vil i den forbindelse også gå igjennom
de standardbrev som Trygdeetaten sender ut til pasienter i dette
tilfellet, for å sikre at de får en fullverdig og
god informasjon.