Bjørgulv Froyn (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren:
«Byrådet
i Oslo foreslår i budsjettet
for 2004 å legge ned Vahl skole på Grønland.
Vahl skole er en god nærmiljøskole
i et område med en stor andel
barn fra minoritetsmiljøene.
Midler fra handlingsplanen
for Oslo indre øst er brukt aktivt
på Vahl skole for å bedre
skolegjennomføringsevnen,
bl.a. til SFO og i et eget IKT-prosjekt, bl.a. for å styrke
integreringen.
Hva mener statsråden
om at Oslo kommune vil legge ned en
skole som staten støtter økonomisk
med midler til å bedre skolegjennomføringsevnen
og styrke integreringen?»
Statsråd Kristin Clemet: I opplæringsloven § 9-5 heter
det: «Kommunen skal sørgje
for tenlege grunnskolar.» Det er dermed et kommunalt
ansvar å opprettholde en
god skolestruktur, og det omfatter
frihet til både å opprette
nye skoler og legge ned eksisterende
skoler, slik denne saken er et eksempel
på, forutsatt, antar jeg,
at bystyret vedtar byrådets
forslag.
Når en skole foreslås
nedlagt, oppstår et stort engasjement
blant berørte foreldre
og i nærmiljøet.
Oppslag om slike saker kan lett skape
et inntrykk av at omfanget av nedleggelser
er stort, og at antall skoler er drastisk
redusert de siste årene.
Tall fra Nordlandsforskning viser imidlertid
at antall skoler bare er redusert
med 36 fra 1997 til i dag, av et totalantall på 3 127
kommunale og interkommunale
skoler. 212 skoler er lagt ned. 176 nye er opprettet.
Dette viser kommunenes
tiltak for å tilpasse seg
endringer i bosetting og
andre rammefaktorer.
Handlingsprogrammet
for utviklingen av Oslo indre øst
er statens og kommunens felles
satsing for å bedre levekårene
i tre bydeler i Oslo indre øst.
Handlingsprogrammet har
en intensjon om felles satsing
over en tiårsperiode fra
1997, og satsing på skole og utdanning,
med støtte fra Utdannings-
og forskningsdepartementet,
har vært et sentralt område
i handlingsprogrammet.
Skoleetatens
tiltak omfatter alle grunn- og videregående
skoler, dvs. 18 skoler med 7 000 elever,
i de tre bydelene i Oslo indre øst.
Det er derfor ingen grunn til å tro at
elever som må flyttes fra en skole
til en annen i dette området,
mister de fordelene det
innebærer å være
involvert i skoleetatens
og statens handlingsprogram.
Mange skoler i Norge nyter
godt av ulike statlige midler uten
at det innskrenker kommunenes
ansvar for skolestrukturen.
Jeg er tilhenger av den
handlingsfrihet og det ansvar som
opplæringsloven
legger til rette for i bestemmelsen om
ansvar for grunnskoler, og har tillit
til at kommunene forvalter
sitt ansvar og disponerer
tilgjengelige midler
på en god måte til beste for både
grunnskoleelever og andre.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er naturligvis
klar over at det er bystyret som skal fatte
vedtak om budsjettet for 2004, og
så får vi se hvordan det går.
Men det er viktig å ta det signalet
som ligger i Byrådets forslag.
Jeg tror det er viktig å understreke
at Byrådets forslag naturligvis
er et utslag av den økonomiske
situasjonen i sin alminnelighet
når det gjelder Oslo kommune.
Men vi står overfor særskilte
valg og konsekvensen av de valgene
som foretas. Vahl skole er en skole
i et miljø som har en viktig rolle
i integreringen. Skolen
er passe stor, den ivaretar barnas
behov for trygghet, og den ivaretar
rollen med å ha oversikt over hva som
skjer på skolen. Derfor er denne
skolen et særdeles godt bidrag
til integreringen. Legges
den ned, er det det motsatte som finner
sted – man foretar et aktivt bidrag
til en segregering. Mitt spørsmål
til statsråden er: Syns statsråden
dette er en god utvikling?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke selv noen gang besøkt
Vahl skole, men jeg har besøkt kanskje
et hundretall andre skoler
i landet. Jeg kan love representanten
Froyn at det finnes en hel masse skoler
som det er noe spesielt med, og som gir utrolig
verdifulle bidrag på ulike
områder i sine lokalsamfunn
og vis à vis sine elever. Veldig mange
av dem mottar også statlige midler
av en eller annen art på toppen
av den ordinære kommuneøkonomien
til spesielle tiltak eller forsøk
eller utviklingstiltak
som skal gjennomføres. Så jeg
har ingen grunn til å tro at ikke dette
er en positiv skole i likhet med
veldig mange andre.
Men jeg mener at det ikke er belegg
for å si at det kan påvises
at den endring i skolestrukturen
som har vært i Norge – man kunne
si de siste 100 år, men la oss holde oss
til de senere år – har vært
til ugunst for elevene. Snarere
er svært mange av endringene
i skolestrukturen også begrunnet
med andre hensyn enn økonomi.
Jeg forstår likevel at de
aktuelle elevene og foreldrene
som berøres av dette, gjerne
vil protestere og vil opprettholde
sin skole, men til syvende og sist
må min kommentar til representanten
Froyn være, selv om han sikkert slipper å svare: Det
er kommunene som skal ha ansvar
for skolestrukturen. Slik
må det være. Jeg tror ingen ville
foreslått noe annet, spesielt
ikke i den valgkampen vi nettopp har
lagt bak oss.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg er alltid varsom med å gjøre den
politiske debatten
til en debatt om statistikk. Da forsvinner
det personlige elementet
i det, og jeg tror vi skal ta vare på den reaksjonen
som er til stede på Vahl skole, og
ikke bruke en skole f.eks. i Nord-Norge
som argument for nedleggelsen.
Et tema i sammenhengen,
som jeg syns statsråden må kunne
forholde seg til, er: Vahl skole har
vært nedlagt tidligere.
Det ble på 1990-tallet brukt millioner
av kroner for å pusse opp skolen,
slik at den kunne gjenåpnes
i 1997. Syns statsråden det er god økonomi å åpne
en skole i 1997, for deretter å foreslå den
nedlagt i 2004?
Statsråd Kristin Clemet: Dette har jeg overhodet ikke
noe grunnlag for å ta stilling til.
Det er Oslo kommune som har avgjørelsesmyndigheten.
Det er de som kjenner sine egne budsjetter,
og som foretar sine prioriteringer,
og de har sikkert veid denne prioriteringen
mot andre mulige prioriteringer,
slik det også skjer i statsbudsjettet,
og slik representanten Froyns
parti er vant til å gjøre når
de sitter i styrende posisjon,
både i kommunene og i staten.
Jeg er enig i at man skal ta hensyn
til det personlige element
og til følelser, men til syvende
og sist må man, hvis man skal styre og drive
nasjonal eller lokal skolepolitikk,
faktisk også forholde seg
litt til statistikk. Det ville vært
helt umulig med en fastlåst skolestruktur
i landet. Da ville det virkelig
gått ut over elevene. Så at
det må skje endringer, både
av økonomiske og skolefaglige
hensyn, er helt sikkert.
Jeg finner ingen grunn
til å intervenere
overfor kommunen – det ville
jeg ikke gjort overfor noen andre kommuner
heller – når det gjelder skolestruktur.