May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål
til barne- og familieministeren:
«I sommer var noen krisesentre
stengt i ferien. Jeg tok problematikken
opp i et spørsmål til barne-
og familieministeren
og pekte på situasjonen
ved Indre Østfold krisesenter.
Det barne- og familieministeren
svarte på mitt spørsmål,
var at Moss krisesenter var åpent
og kunne ta beboerne fra Indre
Østfold. Moss hadde ikke kapasitet
til dette, og det som skjedde, var at man tok
med seg kvinnene til et privat hjem.
Dette er uakseptabelt og
statsrådens ansvar.
Hvordan kunne statsråden
svare meg at Moss hadde kapasitet?»
Statsråd Laila Dåvøy: På bakgrunn av tidligere
henvendelser fra stortingsrepresentant
May Hansen ble det sist sommer foretatt
undersøkelser for å kartlegge
den reelle økonomiske
situasjonen for Indre Østfold
krisesenter. De opplysninger
vi har mottatt fra Fylkesmannen i
Østfold, viser at Østfold krisesenter
på lik linje med de fleste krisesentrene
har fått økt sitt lokale og
statlige tilskudd for 2003, og det er jo gledelig.
I 2002 ble det bevilget ca. 1,2 mill. kr i statlige
tilskudd til Indre Østfold krisesenter.
Staten har for 2003 bevilget ca. 1,4
mill. kr til krisesenteret.
Dette tilsier et totalbudsjett
for krisesenteret på ca.
2,8 mill. kr i år mot 2,5 mill. kr i 2002 – altså en økning
på mer enn 300 000 kr. Det er positivt,
det har jeg lyst til å påpeke
først.
Så til selve spørsmålet.
Indre Østfold krisesenter
meddelte Barne- og familiedepartementet
at senteret måtte stenge
i fire uker i juli måned i år, og at
dette ikke var noen ideell situasjon.
Vi tok imidlertid kontakt med Moss
krisesenter, som forsikret
at de ville kunne ta imot i denne
perioden for Indre Østfold
krisesenter, noe de også faktisk
har gjort. Dette var en midlertidig
løsning i en vanskelig budsjettsituasjon,
og det er positivt at senteret gjør
noe aktivt selv for å oppnå budsjettbalanse.
Moss krisesenter
har gjennomgått journalene
fra juli måned og har opplyst departementet
om at senteret mottok totalt
tre henvendelser fra Indre
Østfold krisesenter i den
aktuelle perioden. Krisesenteret
i Moss sa ja til å ta imot kvinner uansett
om det skulle være fullt eller ikke. De
som henvendte seg, ble orientert
om at senteret hadde dårlig
kapasitet, men at det var mulig å bruke
senteret hvis det ikke fantes andre
boalternativer.
I ett av tilfellene ble en kvinne
bedt om å komme til senteret
umiddelbart grunnet den aktuelle
akuttsituasjonen, der det
var kvinnen selv som tok kontakt. I sommerperioden
har Moss krisesenter vært
inne i en byggeperiode,
noe som har medført en ekstra belastning.
Moss krisesenter har likevel
ikke nektet noen brukere hjelp, til
tross for at senteret hadde dårlig
fysisk kapasitet i den aktuelle
perioden. Moss krisesenter
har meddelt at senteret fant løsninger, slik
at brukerne ikke skulle bli skadelidende.
Videre vil jeg påpeke
at krisesentrene er frivillige foretak,
og at ansvaret for krisesentrene
er forankret lokalt i kommunene
inntil ny finansieringsordning
og forvaltning av krisetiltakene
er på plass. Kommunene skal berømmes
for at de gav en stor økning samlet
sett til krisetiltakene
også i 2003. Moss krisesenter
skal også berømmes for å ha
funnet nødvendige
løsninger i den perioden
Indre Østfold krisesenter
var stengt.
May Hansen (SV): Statsråden sier
at dette er kommunenes ansvar.
Vi har behandlet denne saken
i forbindelse med et Dokument
nr. 8-forslag som SV fremmet, og det
Stortinget sa da, var:
«Stortinget
ber Regjeringen se på strakstiltak
med tanke på den vanskelige økonomiske
situasjon mange krisesenter
er i i dag. Stortinget ber også om
at Regjeringen må finne
en løsning for de krisesentrene
som har mistet fylkeskommunal
støtte …»
Statsråden sier
her at krisesenteret i Indre
Østfold har fått 300 000 kr mer på budsjettet
sitt. Nå viser det seg rundt omkring
at krisesentra har hatt skyhøye
strømpriser. Man har en KLP-regning
som, når man skal lønne sine ansatte,
kostet veldig mye mer i fjor. Det er også store
regninger for tolketjenester.
Det Stortinget mente
da vi sa at statsråden skulle
se på strakstiltak for å holde
krisesentrene oppe til vi
hadde ny finansiering på plass,
var at man skulle gå inn og se på det
enkelte senter. Mener statsråden
at det er forsvarlig å sommerstenge
krisesentre – i den verste
perioden?
Statsråd Laila Dåvøy: For å ta det siste først:
Vi synes også at det var leit at man måtte
stenge et senter i en periode.
Det var også derfor vi forsikret
oss i forkant om at kvinner som trengte
krisesenter, likevel
ville få en plass i umiddelbar
nærhet av der de bodde.
Når det så gjelder
det andre spørsmålet,
generelt om økonomi
og krisesentrene og strakstiltak
for krisesentrene, har vi
tatt dette opp etter dette Dokument
nr. 8-forslaget. Vi har via fylkesmennene
tatt kontakt med kommunene
og oppfordret dem til å gi midler
til krisesentrene. Dette
har også medført en økning
på oppimot 15 pst. totalt
i landet fra 2002 til 2003. Det ønsker
jeg faktisk å berømme
kommunene for – det synes
jeg er positivt.
Så skal vi heller ikke glemme
at i forbindelse med kommuneproposisjonen
i vår vedtok Stortinget å videreføre
den finansieringsordningen
som pr. dags dato er for krisesentrene.
Det foregår slik at kommunene
godkjenner budsjettene
for krisesentrene. Det sendes
inn til departementet, og
departementet har da anledning
til å betale ut det samme
som kommuner og andre har gitt i tilskudd. Departementet
sitter ikke med noen ekstra pott ledig
for å dele ut til krisesentre
eller andre. Jeg må forholde
meg til den finansieringsordningen
vi har, og som Stortinget har bekreftet
at vi skal ha også for 2004. Men vi jobber fortsatt
med finansieringen.
Eirin Faldet hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
May Hansen (SV): Statsråden er
pålagt av Stortinget å se
på strakstiltak. Jeg vil referere
hva statsråden sa i debatten
om Dokument nr. 8-forslaget:
«Det
er behov for å endre tilskuddsordningen
raskt. På dette punkt er jeg enig med forslagsstillerne.» – Altså SV – «Vi
har ikke tid til å vente lenger. Krisesentrene
har behov for en avklaring med hensyn
til hva som skjer med tilskuddsordningen
nå.»
Det er altså sånn
at Stortinget har sagt at statsråden skal
se på strakstiltak. Men det statsråden
også har sagt, er: «Derfor synes
jeg det er naturlig at spørsmål
om lovfesting også blir vurdert.»
Når man legger en finansiering
inn i ramma når kommunene
har så dårlig økonomi
som de har nå, og krisesentrene
ikke er en lovpålagt tjeneste,
vet statsråden veldig godt
at det betyr at krisesentre
blir nedlagt. Det har allerede
skjedd flere steder i landet. Hva vil statsråden gjøre
med dette?
Statsråd Laila Dåvøy: I forhold til strakstiltak
og Stortingets vedtak har vi gjort det vi har
kunnet innenfor den finansieringsordningen
som har vært. I den grad kommunene
har gitt mer midler på bakgrunn av
henvendelser, har staten
gitt det tilsvarende. Det er altså blitt
en ganske stor økning fra i fjor til
i år. Det synes vi har vært svært
positivt.
Vi er ikke ferdig med finansieringsordningen
for krisesentrene ennå.
Det er riktig at Regjeringen
la fram et forslag, som også Stortinget
tidligere har besluttet,
om å innlemme dette i rammen – det
er et flertallsvedtak i Stortinget
på det. Samtidig signaliserte
vi i kommuneproposisjonen
at vi også ønsket å se på lovtiltak,
f.eks. å lovfeste et krisetiltakstilbud
eller på annen måte få det
inn i lov- og regelverk.
Men så sent som under behandlingen
av kommuneproposisjonen
i år, like før ferien, vedtok
Stortinget at den nåværende
finansieringsordningen
skulle opprettholdes også for
2004. Det må jeg som statsråd forholde
meg til. Men når det er sagt, har vi også signalisert
utad at når Kvinnevoldsutvalget
nå kommer med sin innstilling
i desember, der de også skal se på krisesentrene,
om ikke akkurat direkte
på finansieringsordningen,
er vi innstilt på å følge
videre opp. For selv om Stortinget
har sagt at vi nå skal videreføre
denne ordningen enn så lenge,
er jeg ikke tilfreds med den manglende
forutsigbarheten som er for krisesentrene.
Så vi kommer tilbake
til saken, men vi har på en måte måttet
stoppe opp fordi Stortinget
gjorde sitt vedtak i juni.